Stokkand møter Sivhøne

Herr og fru Stokkand kom flyvende og så en liten idyllisk dam under seg. Her må det være fint tenkte de og gikk inn for landing.

Det de ikke visste var at det i dammen bodde et par Sivhøner. De hadde bodd der i mange år slik de alltid gjorde når de kom til nord fra trekket i syd. Dette var deres plass.

Sivhøne hannen lå og passet på området rundt reiret. Hva er det for en tulling, tenkte han og skulte bort på herr Stokkand.

Jeg tror jeg får sette meg i respekt med det samme, tenke Sivhøna. Du måkkke komme her, komme her!

Full gass, så setter jeg en støkk i'n!

Stokkanda skjønte tegninga fort og ga full gass han også.

Fru Stokkand lot seg ikke affisere. Hva er det han har rota seg borti nå da, tenkte hun. Det var ikke første gangen ektefellen var i trøbbel.

Fru Stokkand svømte rolig bort til den andre enden av dammen. 

Etter en kort diskusjon tok de vingene fatt igjen.

Man legger seg ikke ut med en Sivhøne, tenkte de sikkert.

Det finnes da flere plasser enn denne lille dammen. 

Hvem vet, - kanskje var det noe slikt de tenkte?

ooOoo

Epilog:
Jeg var forbi det samme vannet igjen og nå ser det ut til at Stokkand paret og Sivhøne paret begge har slått seg til i den lille dammen, men i hver ende av den. I felles forståelse og respekt for hverandre. Et fargerikt fellesskap.

:-)