onsdag 30. oktober 2013

Toppand


Observerte disse to Toppendene på Østensjøvannet sist søndag. Hunnen (bildet over) var langt mindre sky enn hannen (bildet under). Hunnen var også vesentlig mindre enn hunnen. Kanskje var dette en ungfugl siden den hadde mer islett av grått i fjærdrakten. Den hadde heller ikke den mørke tuppen på nebbet som voksne fugler har.


På svensk heter den Vigg hvilket minner meg om en av Sveriges mest kjente seilbåter som het Albin Viggen. Sikkert oppkalt etterdenne fuglen.


På den svenske Wikipedia (som jeg liker bedre enn den norske fordi det står så mye mer på den svenske) står det:
Viggen är en liten kompakt fågel med ganska lång hals. Dess mest signifikanta drag är tofsen i nacken som hos häckande hanar är lång och nedhängande men mer eller mindre synlig på båda könen och i alla dräkter. Näbben är kort och bred och blågrå till färgen, bredare mot spetsen som är svart. Fågelns totala längd är 40-47 cm, vingspannet 65-72 cm.

Den adulta hanen har svart huvud, bröst, ovansida och stjärt, medan sidorna, buken och undersidan av vingarna är vita. Ovansidan av handpennor och armpennor är vita med en tydlig svart avslutning som ett streck på vingkanten. Honan är färgad i olika nyanser av brunt, med en jämnt mörkbrun nyans på rygg och huvud och en ljusare brun på sidorna. Honans buk, undersida av vingar och ovansidan av handpennor och armpennor är vita, precis som på hanen.


Juvenilen är mattare gråbruna till färgen och påminner annars om honor.



Bildene under viser en typisk sekvens hvor den dykker. Først strekker den på halsen.


Så kroker den seg sammen og kaster seg med hodet ned under vannflaten.


Her forsvinner bakenden.


Hannen har som så ofte ellers i fugleverdenen den flotteste fjærdrakten. Hunnen har en ganske så kedelig fjærdrakt i gråbrunt.




mandag 28. oktober 2013

Fotoshoot med Stokkender


På Østensjøvannet i Oslo på søndag var det for det meste bare Stokkender å se. Skarven stakk av straks den så meg, men Toppand fikk jeg også bilder av. Ellers så jeg Sothøne, Grågås, Kvitkinngås, Svane, Kråke, Skjære og en masse duer.

Stokkender har jeg så mange bilder av at jeg tenkte jeg måtte finne på noe helt annet. Jeg valgte derfor å fokusere på det fotografiske fremfor det dokumentariske. I bildene har jeg derfor i større grad prøvd å tenke komposisjon, linjer og teksturer og tillater meg da å croppe bildene for å få dette til slik jeg vil ha det.

Selv om de er svært så vanlige, så er dette praktfulle fugler, og jeg synes at detaljene fremtrer enda bedre når man på denne måten får de mer i nærbilde. Nikon D7100 og Nikon 300mm f/4 er en flott kombinasjon som gir masse detaljer i bildene.

Og lyset var perfekt, - tunge regnskyer ga et bløtt lys.






lørdag 26. oktober 2013

Blåmeis (Cyanistes caeruleus)



Blåmeisen er en utrolig morsom liten krabat. Og nysgjerrig er den også. Da jeg satt i kamuflasjeteltet mitt kom den flere ganger helt bort til åpningen og satte seg nesten på objektivet. Den skjønte at det var noe der som den bare måtte finne ut av. Jeg skvatt til hver gang, for noe slikt hadde jeg ikke ventet meg. 

Den er betydeligere mindre enn Kjøttmeisen og den er veldig sosial. Den ses derfor gjerne sammen med andre fugler.

Jeg synes den mest likner på en fjærball og når den er våt, som på bildet under, kan den virke så pjuskete at man nesten synes synd på den.


Les mer om Blåmeisen her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Blåmes




Fotografert på fugleforingsplassen min i Grebbestad, Bohuslän, 
med Nikon D7100 og Nikon 300mm f/4.

torsdag 24. oktober 2013

Kjøttmeis (Parus major)




Også Kjøttmeisen, eller Talgoxen som den heter på svensk, har besøkt meg hyppig og forsynt seg av meisebollene og av frøblandingen jeg serverer. Den er betraktelig større enn Blåmeisen som også besøker plassen hyppig.

Kjøttmeisen er den av meisene som ikke hamstrer mat til vinteren, så derfor er den en hyppig gjest på foringsplassene.

Les mer om Talgoxen på Wikipedias svenske sider. Jeg foretrekker ofte de svenske sidene, da disse inneholder langt mer informasjon enn de norske.

http://sv.wikipedia.org/wiki/Talgoxe

Jeg tror disse bildene viser en hannfugl fordi den har sterke kontraster i fargene i motsetning til hunnfugler og ungfugler som gjerne kan være noe lysere. Disse har også en smalere midtstripe på brystet enn det hannfuglen har.







Fotografert med Nikon D7100 og Nikon 300mm f/4 i Grebbestad, Bohuslän.

lørdag 19. oktober 2013

Flaggspett (Denrocopus major)



Det var et ganske så lurvete eksemplar av en Flaggspett som stakk innom foringsplassen min. Den likte åpenbart meisebollene jeg hadde hengt opp. 

Det var litt for fint vær til å få gode bilder, dvs for mye sterk sol fra klar himmel. Da blir det jo hardt lys og lett utbrente partier i de lyse områdene.

Jeg kunne telle så mange som 10 forskjellige arter innom foringsplassen min, - alle de vanlige hagefuglene som Gråspurv, Pilfink, Bokfink, Grønnfink, Spettmeis, Blåmeis, Kjøttmeis, Løvmeis eller Granmeis, Løvsanger og Flaggspett. Også Skjære og Kråke var innom.

De har blitt så vant til meg nå at jeg kan sitte på få meters avstand og ta bilde av de. Men jeg tror jeg skal lage meg en bedre foringsplass hvor jeg får en mer nøytral bakgrunn og et med mindre sjenerende lys.

Jeg håper at også andre mer uvanlige arter stikker innom i løpet av vinteren.








Alle bildene er tatt i Grebbestad, Bohuslän, med Nikon D7100 og Nikon 300mm f/4.

torsdag 17. oktober 2013

Skarv i soloppgang



Disse bildene ble tatt en tidlig morgen i det sola sto opp og farget sjøen gulrød. Som vanlig var det vanskelig å komme tett på skuddhold på Storskarven. Det var gøy å se den komme opp med en stor fisk i nebbet, en fisk som var så stor at jeg kunne se halsen bule ut når den svelget den hel.

Jeg synes det ble en vakker stemning i bildene selv om Skarven mest fremtrer som en siluett i fargehavet.





tirsdag 15. oktober 2013

Siland (Mergus serrator)



Plutselig i båthavna en tidlig morgen denne helgen dukket en Siland opp som fra intet. Silanda er en utmerket dykker og en skikkelig "kvikkas". Den kommer fort og forsvinner fort.

Litt overrasket over se denne nå i oktober for Silanda trekker vanligvis sydover om høsten. Kanskje har den tenkt å overvintre?

Dette er trolig en hunnfugl og kanskje også en ungfugl. Fjærdrakta til hannen har langt mer islett av sorte fjær.

Det ble bare noen få skudd før den var borte, og sola sto lav og skinte sterkt, så bildekvaliteten kunne gjerne ha vært bedre.



Fotografert i Grebbestad, Bohuslän, med Nikon D7100 og Nikon 300mm f/4.



søndag 13. oktober 2013

Spettmeis med hue ned


Spettmeisen er noe for seg selv. Kvikk og rask og helst med hodet ned skiller den seg ut blant de andre fuglene.


Les mer om Spettmeisen her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Nötväcka


Bildene er tatt i Grebbestad, Bohuslän, med Nikon D7100 og Nikon 300mm f/4.







lørdag 12. oktober 2013

Ærfugl (Somateria mollissima)


Jeg hadde egentlig tenkt at jeg skulle fotografere Kaier. Enda så vanlige de er, så har jeg ikke mange bilder av disse. Alt var forberedt kvelden før. Utstyret sto klart og batteriene sto til lading.

Vel fremme på parkeringsplassen hvor jeg ser de så ofte, var jeg klar til å ta bilder av de. Mange var det av dem, - ivrig på jakt etter mat. her skulle det bli mange og bra bilder! Det var tidlig på morgenen og ennå var det få folk å se ute. Når jeg så tok opp kamera for å sjekke innstillingene oppdaget jeg at kameraet var helt dødt. Det tok noen sekunder før jeg skjønte at batteriene fortsatt sto hjemme til lading!

Bomtur med andre ord. Jeg kjørte hjem og hentet batteriene og dro tilbake til samme plassen. Da var alle Kaiene borte som dugg for solen! Da kjørte jeg heller ned til båthavna. Trodde vel ikke at jeg skulle få noen bilder der, men som vanlig fant jeg Ærfuglene der.

I lav morgensol ble det noen bilder av Ærfugler. Denne serien viser Ærfugl hunn. Hvor blir hannene av? Det eneste tegn jeg ser til hannfugler er ungfugler som er i ferd med å få drakten til hannen. Foreløpig er det bare hvitt islett i den ellers så brunspettede fjærdrakten. Dette varierer en del fra fugl til fugl, men tegnene på at det er en hannfugl blir mer og mer åpenbare. Se siste bildet i denne serien som viser en ungfugl som har fått den typiske drakten til hannfuglen.

ooOoo

Som den novise jeg er på fugler visste jeg ikke, da jeg skrev dette innlegget, at ærfugl hannen faktisk endrer fjærdrakt om vinteren til en fjærdrakt som likner på hunnens. På våren får den igjen sin praktdrakt. Den "pynter" seg for hunn fuglene for å gjøre inntrykk på dem. Så da får de den karakteristiske sorte/hvite/grønnaktige praktdrakten.

Så feil kan man altså ta, år men ikke vet så mye om fugler.

Oppdatert 26.09.2014



Ungfugl hann eller en hann som er i ferd med å få vinterdrakt

Alle bildene er tatt i Grebbestad, Bohuslän, med Nikon D7100 og Nikon 300mm f/4.