Forlater redet

Svaneungene, de grimme ellingene, har nå blitt så store at de ofte forlater foreldrene for å "dra på tur" alene. De 4 ungene gjør det ofte sammen, for de føler nok at det er tryggest, og foreldrene følger med på avstand. Dette er en naturlig utvikling i løsrivelsen fra foreldrene. De må jo mer og mer klare seg på egen hånd.

Ungene har hatt en enorm vekst i løpet av denne første sommeren. Selv om de har blitt ganske så store så er fortsatt ikke alt i de rette proposjoner. Føttene, eller rettere sakt svømmeføttene, virker uforholdsmessig store, men vingene er veldig små. Så ungene er langt fra flyvedyktige, da de trenger store vinger for å bære deres tunge og store kropper.

Jeg synes det er gøy å se de vokse seg til og håper at de blir i havna vår fortsatt slik at jeg kan følge deres utvikling.

Svaneungene vokser fort

Svaneungene vokser fort og har allerede blitt ganske så store. Alle fire har klart seg så foreldrene er nok stolte og fornøyde.

Svaneungene vokser til

De fire ungene til det stolte svaneparet lever i beste velgående i havna vår. De har bare blitt litt større, men jeg synes det mest merkbare er at nebbene deres har blitt vesentlig lenger. De begynner nå virkelig å få svanefasongen.

Svaneparet passer nøye på at ingen kommer de for nære, men samtidig er de tillitsfulle overfor de som gir de litt brødmat.

Mamma, - hvor er du?

For ordens skyld bør det nevnes at denne svanen ikke er det svaneparet som jeg viser bilder av fra havna vår. Nei, denne er fotografert ved Østensjøvannet.

En naturlig forklaring

Det meste har en naturlig forklaring. Så også den forferdelige opplevelsen jeg hadde i mai hvor en svane gikk til angrep på en flokk med ærfugl og drepte minst en av deres unger. Se mer på denne siden: http://knutsfugler.blogspot.se/2016/05/kampen-for-tilvrelsen.html

Jeg kunne ikke da skjønne den grufulle hendelsen fordi jeg trodde at svanen var helt alene og derfor ikke hadde noe rede å forsvare. Men jeg tok feil, og det er jeg for så vidt glad for. I dag fikk jeg også se den andre svanen som må ha ligget og ruget på eggene som nå er klekket og fire vakre svaneunger har kommet til verden.

De lot meg få ta disse bildene. Jeg holdt meg på avstand og ville ikke provosere de på noen som helst måte. De så ut til å være stolte av sine små.

Dagen derpå traff jeg svanefamilien igjen. Da fotografert med et helt annen kamera og i et helt annet lys.

Kampen om å overleve

Dessverre så vokser bare noen av barna til våre fugler opp. Jeg har lest at Gjedda forsyner seg godt av andungene og at også måkene tar livet av mange av barna til sjøfugler.

Jeg opplevde at idyllen for denne lille svanefamilien ble truet. Familien hadde lagt seg til inne i en vik og svanemor og far holdt på å stelle sine fjær mens barna sov, da en måke gikk til angrep.

Måken stupdykket gjentatte ganger, men klarte ikke å komme i nærheten av ungene. Svanemor og far samlet seg rundt barna, strakte hals mot måka og hveste høyt hver gang den prøvde seg.

Til slutt ga måka opp og satte seg til rette på toppen av en lykt hvor den vurderte situasjonen før den fløy videre på jakt etter andre og lettere bytter.

En uke senere var de fire svaneungene blitt til bare tre. Hva hadde skjedd? Hadde måkene klart å ta livet av en av de likevel?

Men det viste seg også at "kranglingen" og "fightingen" mellom måkene og svanene var mer enn bare en jakt på mat. For det viste seg at også måkene hadde unger i den samme viken. Så kanskje dette var en kamp om revir og frykt for hverandre? Denne måkeungen var den eneste å se. Kanskje hadde ikke de andre i kullet klart å overleve? Og hvem hadde tatt livet av disse? Svanene?

Enda en dag senere observerte jeg fuglelivet i den samme viken. Måkeungen var ikke å se og måkene holdt et forferdelig leven mens de nå var svært mange om å forstyrre freden til svanene. Måkene virket meget opprømte. Hva hadde skjedd? Sørget de over at deres siste unge var død eller var det bare et markeringsbehov eller hvorfor var de så aggressive?