onsdag 27. februar 2013

Linerle (Motacilla alba)


Linerla kommer til Norge i mars/april, så det varer ikke så lenge nå før vi får gleden av å se denne igjen.

Jeg har alltid trodd at Linerla med sort hatt og bryst var en hannfugl mens den mer jevnere grå var en hunnfugl, men dette er nok feil. Det er små forskjeller i utseende til hann- og hunnfugler av Linerler. De mere gråfargede, dvs uten de svarte flekkene, er ungfugler.

På bildet over er det en våt ungfugl. Og bildene under er også ungfugler.




De neste bildene viser voksne Linerler. Som voksen får den de mørke flekkene.


Den besøker hagen min ofte og spesielt når jeg klipper plenen for da skremmer jeg opp insekter som gjemmer seg i gresset, og disse blir et lett bytte for Linerla. 


Du kan lese mere om Linerlen her:
http://sv.wikipedia.org/wiki/Sädesärla

og her:
http://moseplassen.com/2010/08/linerla-og-dens-fire-sma/

Og du kan høre lyden av den her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Den er vidt utbredt og finnes i mange varianter: http://en.wikipedia.org/wiki/File:MotacillaAlbaDistribution.svg

mandag 25. februar 2013

Kvinand (Bucephala clangula) - hann



Dette er historien om da jeg skulle fotografere en Kvinand. 

Jeg så den da jeg gikk meg en tur langs sjøen. Den var svart og hvit. Jeg trodde det var en Ærfugl som dykket etter mat. Den var veldig sky. Straks jeg prøvde å nærme meg, svømte den bort fra meg. 

Jeg forsto at jeg måtte bruke en egen teknikk for å snike meg inn på den. Jeg tok tiden på hvor lenge den var under vann. Ca 20 - 30 sekunder. Hver gang den dykket beveget jeg meg nærmere med tyve skritt for så å stå urørlig. Den var mange hundre meter unna meg og det var ingen steder jeg kunne gjemme meg. Det var et helt åpent område ned til sjøen. Jeg beveget meg ikke i rett linje mot den, men gikk litt sikk-sakk. Jo nærmere jeg kom, desto mer forsiktig ble jeg, og da jeg var ganske nærme, satte jeg meg på huk og ventet til den dukket opp til overflaten igjen. 

Så var jeg endelig på skuddhold. Jeg monterte kameraet på stativet og prøvde å fokusere. Autofokusen var ikke helt samarbeidsvillig, fordi det var få kontraster den kunne fokusere på. Det var havblikk og anden lagde bare små krusninger på vannet når den dukket. 

Så fikk jeg den endelig fokusert etter å ha benyttet litt manuell fokusering for å hjelpe kamera. Da ringte mobilen. Det var kona! Anda dukket og kom opp mye lengre borte. Den hadde sett meg og svømte bort fra meg og bort fra det skuddholdet jeg hadde den på. 

Jeg ringte min kone for å spørre hva det gjaldt. Ingenting, sa hun. Jeg bare kom borti knappen. Forstyrret jeg deg? Nei da, svarte jeg, som den snille ektemannen jeg er. :-)

Så benyttet jeg samme teknikk igjen og klarte til slutt å komme på skuddhold i den andre enden av vika. Får ni några bra bilder? sa plutselig den gamle mannen ved siden av meg. Jeg hadde ikke enset at et gammelt par hadde kommet gående. Utrolig nok så ikke anda ut til å bry seg om dem før jeg reiste meg opp og sa at: Ja, jeg prøver å ta noen bilder av den fuglen der. Anda var nå på vei bort fra meg igjen.

Så det ble ingen bilder av Kvinanda den dagen.

Neste dag gikk kona mi og jeg en tur i det fine været. Vi la turen innom båthavna og der innimellom båtplassene så jeg den igjen! Jeg "parkerte" kona mi ved veien og snek meg i ly av båtnaustene frem til bryggene.

Når den dykket, snek jeg meg frem til hjørnet på det nærmeste naustet og ventet tålmodig til den dukket opp. Nå var forholdene langt bedre. Passe skuddhold og sol fra riktig kant for å gi et passe blink i øyet på den.

Og min tålmodighet ga meg lønn for strevet. Jeg fikk tatt noen bilder. Den var sjelden lenge oppe av gangen før den dykket om og om igjen. 

Heldigvis kom det heller ingen gående forbi dette stedet.


Men ble jeg egentlig fornøyd med bildene? Både ja og nei skal jeg være helt ærlig. Man ser jo at det er en Kvinand, men fotografisk kunne dette vært langt bedre. 

Det var et vanskelig lys med kraftig sol som ga utbrenthet i de hvite partiene og skinn på det våte nebbet. Jeg ser at jeg kunne brukt enda kortere lukkertid, da det er et snev av uskarphet i bildene. Kameraet jeg brukte var en Nikon V1 med en Nikon 70-300mm som pga cropfaktoren dette kameraet har gir en effektiv brennvidde på 810mm. Kameraet viste ISO800, men bildeinfoen viste i ettertid at ISO kun var på 100. (Bug i firmware?) Følgelig kunne jeg gått vesentlig ned i lukkertid. 

Håndholdt på 810mm og lukkertid på 1/320 sekund er ingen god kombinasjon. Neste gang skal jeg både bruke stativ og sette kamera på lukkerprioritet og holde meg til regelen om 1/brennvidden. Med andre ord burde jeg benyttet 1/800 eller 1/1000 sekund. Siden anda også var ganske så urolig, så burde jeg skjønt at jeg skulle hatt kortere lukkertid.

Jeg skulle også benyttet spot lysmåling eller undereksponert litt med tanke på den veldig hvite kroppen. Hodet ser ut til å være rimelig bra eksponert og en undereksponering fikk jeg på noen av bildene. Hodet ble da helt svart, men jeg fikk mindre utbrenthet i de hvite partiene. Store kontraster som dette er veldig krevende å eksponere riktig.

Jeg burde også gått enda nærmere, - hvis bare anda hadde tillatt meg dette da. 

Så selv om dette er de fineste bildene jeg har tatt av en Kvinand, så ser jeg jo at dette må jeg prøve å gjøre bedre neste gang. Så lenge man lærer av de feil man gjør så blir det jo kanskje bedre neste gang.


Wikipedia skriver om Kvinand:
Kvinand en en fugl i andefamilien og tilhører de såkalte dykkendene.

Kvinanda har et påfallende stort hode for kroppen og en steil panne, som gir hodet en trekantet profil. Kroppen virker litt klumpete. Hunnene blir omkring 39 cm, mens hannen er noe større og gjerne blir omkring 49 cm. Hannen er sortgrønn i hodefargen og har en karakteristisk hvit kinnflekk på hver side av nebbroten. Hunnen er mer brunsort i hodefargen og kinnflekkene er mindre definerte. Hos hannen er buken og buksidene glinsende hvite, mens hunnen er mørk gråspettet. Hannens nebb er nærmest helt sort, mens hunnens har et lysere parti ytterst på overnebbet.

Det norske navnet på denne andefuglen stammer av hannens karakteristiske kvinende vingelyd under flukt. På engelsk kalles imidlertid denne andefuglen for «gulløye» (goldeneye), noe som stammer fra den karakteristiske gullgule fargen på øynene hos denne arten.

Her kan du lese mer om Kvinanden eller Knipa som den heter på svensk: http://sv.wikipedia.org/wiki/Knipa

Og her kan du høre lyden av en: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Fotografert i Grebbestad, Bohuslän, Sverige.








Filmet av Gunnar Fernqvist:

lørdag 23. februar 2013

Makrellterne (Sterna hirundo)


Terner er slanke måsefugler med spisse nebb, korte bein, smale, spisse vinger og kløftet hale. (Wikipedia)

I Norge ser man vanligvis bare Makrellterne og Rødnebbterne, men terner finnes det mange varianter av. Se her: http://no.wikipedia.org/wiki/Terner

Makrellterne eller Fisktärna som den heter på svensk er en trekkfugl som vi ser i perioden mai til september. Når den trekker sydover drar den helt til vestkysten og sødre del av Afrika, - noen helt syd til Antarktis. Det er meget imponerende å tenke på at en fugl som veier drøyt ett hekto klarer å fly så langt i trekkene sine, men den er jo også en meget dyktig flyver.

Navnet har den vel fått fordi den som makrellen følger sildestimer og forsyner seg av disse ved å stupbombe ned i vannflaten.

Makrellternen forveksles lett med Rødnebbternen som savner den svarte spissen på nebbet som Makrellterna har.


Les mer om Makrellterna på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Makrellterne

Og her kan du høre lyden av en: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Fotografert i Grebbestad, Bohuslän, Sverige. 

torsdag 21. februar 2013

Måker (Larus) i flukt

Fly me to the moon
Sildemåke

Hvis du har det rette utstyret, så er det ganske enkelt å ta bilder av måker i flukt. Det jeg gjør er å stille meg oppe på en liten bergknaus ved sjøen hvor måkene kommer svevende i runde på runde.

Jeg benytter et Nikon digital speilreflekskamera (Nikon D7000, D90, D300 eller tilsvarende) hvor jeg har stilt inn følgefokus og seriebildeopptak. Jeg benytter en 70-300mm telezoom som jeg zoomer til passende ustnitt. Kameraet har jeg på en monopod med et videohode. Når måkene kommer flyvende og jeg får de i søkeren, så fester jeg det ene fokuspunktet på måkens øye og skyter en serie med bilder mens jeg følger måken i flukt. Kameraet sørger for å holde og justere fokus så sant jeg bare har fått festet fokuspunktet på måken i det jeg trykker av. Dette funker fint nesten hver gang.

Svartbak?


Sildemåke


Det lønner seg å ha sola i ryggen slik at øyet på måken ikke faller i skyggen. Dette gir et bedre blink i øyet.

Fiskemåke

































Måker kan også være fine motiv å fremstille i svart/hvitt. Vingene kan forme fine linjer i bildeflaten.






Ungfuglene eller Skårungene er flekkete i fjærdrakten.

Wikipedia kan man lese følgende om måker:
Måker eller måser er sjøfugler som forekommer i samtlige verdenshav, og som har hvit og/eller grå fjærdrakt, ofte med svarte tegninger eller hoder. Det fins imidlertid også enkelte arter som hekker fakultativt eller utelukkende i innlandet. Nebbet er kraftig og med krok på spissen. Føttene har svømmehud mellom de tre fremste tærne. Måsene legger vanligvis rundt tre egg (1–4).

I størrelse varierer måsene mellom 100 g (dvergmåse) og 1,8 kg kroppsmasse (svartbak).

De fleste måser (44 av 50 arter) kategoriseres vanligvis som «Larus», men denne «slekten» er ikke noen naturlig gruppe. Over 30 av artene – «underslekten» Larus (Larus) – kan imidlertid sammenfattes som stor-måser.

I Norge hekker fiskemåse, gråmåse, hettemåse, krykkje, sildemåse og svartbak. Utenom hekkesesongen kan dverg-, grønlands-, is-, polar- og sabinemåse jevnlig observeres ved de norske kystene. Måser kan også være svært aggressive i hekkeperioder (fra våren til midten av juni) og kan gå til angrep på mennesker.

Les mer om Måker her: http://no.wikipedia.org/wiki/Måker

Alle bildene er fotografert i Grebbestad, Bohuslän, Sverige. 

tirsdag 19. februar 2013

Kaie (Corvus monedula)


Kaie er en av de minste kråkefuglene og er standfugl. Ved hytta vår i Bohuslän er det mange av dem.

Visste du at man i gamle dager trodde at munkenes sjeler tok bolig i Kaier? Og at grunnen til at Kaiene ofte kunne bråke høylytt var fordi munkene tok igjen for et langt liv i stillhet i klostrene?

Kaier er lite redde for mennesker og kan lett bli tamme. De kan også læres til å snakke nærmerst som papegøyer også kan, dvs herme etter menneskers ord.

De lever gjerne i kolonier, dvs store flokker. Noen ganger kan trærne være svarte av Kaier. De er intelligente, nysgjerrige og sosiale dyr som lever i livslange parforhold.

Jeg blir fasinert av de isblå øynene de har. Det er som om de stirrer rett gjennom deg.

Les mer om Kaie her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Kaja

Og hør lyden av en her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

En meget interessant artikkel og et radioprogram om Kaien kan du finne her:
http://sverigesradio.se/sida/gruppsida.aspx?programid=3275&grupp=6555&artikel=2776312

Det kan se ut til at kaier og kråker trives i selskap med hverandre. På bildet under sitter de på en gren i en bjørk og på mange andre grener på samme bjørka satt det tilsvrande mange andre. Treet var nærmest svart og noen ganger kunne de ta av i samlet flokk og fremsto da som en mørk sky på himmelen.




Når Kaiene og Kråkene tar av i samlet flokk kan det nesten se ut som en svart sky på himmelen. Litt sånn Hitchkock-stemning over dette.



fredag 15. februar 2013

Tjeld (Haematopus ostralegus)




Tjelden er Færøyenes nasjonalfugl. Den er også veldig vanlig i Bohuslän og veldig utbredt i Vadehavet i Nordsjøen. Disse bildene er tatt i Bohuslän hvor fuglen heter Strandskata. På engelsk heter den Oystercatcher, men østers er egentlig ikke det den spiser mest.



Den går i strandkanten og leter etter mat som den finner i fjæra. Det spisse nebbet er fint til å stikke ned i sanden for å finne mark eller for å hakke hull i muslinger.

I motsetning til de fleste vadefugler tar ikke tjeldens unger til seg føde  selv, men mates. Selv om ungenes nebb er imponerende, så tar det tid før de lærer seg teknikken og får muskler nok til å åpne et muslingskall. Både hunnen og hannen hjelper hverandre med å mate ungene.



Den er en trekkfugl og den kan komme tilbake ganske tidlig på våren, - mange steder allerede i mars måned.

Jeg synes den er vanskelig å komme tett inn på. Føler den seg truet, så nøler den ikke med å bruke vingene for å komme seg videre til neste vik.





Og her tar Tjelden seg en lur. Da legger den hodet på ryggen og gløtter vaktsomt rundt seg. Den kan også balansere på ett ben.


Du kan lese mer om Tjelden på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Tjeld

Og vil du høre lyden av en kan du gå hit: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php


Fotografert i Grebbestad, Bohuslän, Sverige. 

Tjeld i Vikevågen, Skudeneshavn, filmet av Frank Steinkjellå:



onsdag 13. februar 2013

Svarttrost (Turdus merula)


Her er en regnvåt Svarttrost hann med munnen full av insekter etter en tur på gressplenen vår. Deretter fløy den avgårde for å gi ungene mat. Ser man en fugl med munnen full av mat som denne, så kan man være regne med at den har unger i nærheten. 



En skikkelig munnfull må man vel kalle dette! Tror knapt det var plass til noe mer i den munnen.

Svarttrosten liker å spise mat som den finner på bakken som insekter, mark, bær, frukt og snegler. Til og med Iberiasnegler.

Kjønnene har ulik drakt. Hannen har oransje nebb og er helt sort, mens hunnen har brunt nebb og en brunere drakt med mønster på magen. Jeg tror fuglen på bildet under er en hunntrost. Eller er jeg helt på jordet? Vennligst korriger meg om du tror jeg tar feil?

Fotografert på Bjørndal, Søndre Nordstrand, Oslo

De som bor i nord trekker, men de som bor i Oslo og sydover ofte opptrer som standfugl. Om den trekker, så kommer de ofte ganske tidlig tilbake. Noen steder allerede i februar.

Svarttrosten er Sveriges nasjonalfugl og fylkesfugl for Aust-Agder.




Jeg har fått høre at dette er svarttrostunger etter at jeg la bildene ut på foto.no, men det kan ikke jeg avgjøre i mangel på kunnskap om dette. Skulle det være andre som mener noe annet, eller eventuelt kan bekrefte at dette er svarttrost unger, så vennligst gi meg beskjed. Selv synes jeg de likner på Stær, men det er jo mulig at de likner mye på hverandre.


Du kan lese mer om Svarttrosten her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Koltrast

Og lyden av Svarttrosten kan du høre her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Fotografert i Grebbestad, Bohuslän, Sverige, med unntak av det bildet som har undertekst.

søndag 10. februar 2013

Sothøne (Fulica atra)


Fotografert i Bohuslän. I sydligere deler av Norge kan man også se den om vinteren (faktisk også ved Østensjøvannet i Oslo). Det er ikke alle som trekker sydover når kulda kommer.

Jeg skjønner godt at den heter Sothøne for om du ser den på land så ser den ut som en høne som har tatt veien gjennom pipa. Svart og med litt lange bein med store føtter og så går den som en høne.

Den er veldig morsom å se på der den svømmer med korte rykk og nikk på hodet. Den svømmer og dykker meget bra, og tar gjerne et lite hopp før den dykker. Og hvis du får se den ta av fra vannet for å fly, så må den løpe seg i gang for å få fart nok for å lette.

Og barna til Sothøna er meget fargerike med sine røde hoder og litt blått over øyet. Jeg håper jeg kan få tatt bilder av disse små, men Sothøna forsvarer reiret sitt aggressivt.

Du kan lese mer om Sothøna på Wikipedia: http://sv.wikipedia.org/wiki/Sothöna
(Når jeg noen ganger heller linker til svenske sider  på Wikipedia, så er dette fordi de sidene gir mere informasjon enn de norske.)

Og lyden av Sothøne finner du her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php




lørdag 9. februar 2013

P2-FÅGELN

I min søken etter informasjon om fugler kom jeg over et nettsted som jeg bare må anbefale!

Sveriges Radio og kanalen P2 har gjennom mange år produsert radioprogram om fugler. Nå finnes dette samlet på et nettsted kalt P2-FÅGELN.

Her finnes beskrivelse av mange svenske fugler (som også finnes i Norge), lyder og tidligere produserte program finnes som podcasts som man kan laste ned og høre på PC, mobil eller nettbrett.

Sjekk ut denne siden: http://sverigesradio.se/sida/default.aspx?programid=3275

Jeg har også lagt linken inn på oversikten min i høyre kolonne i bloggen min.

fredag 8. februar 2013

Ringdue (Columba palumbus)


Ringdua er den største mest utbredde arten av duer i Europa og den er veldig vanlig på Østlandet.

Denne kjempet om plassen i "fugletreet" mitt, - den gamle furua som også flaggspetten og grønnspetten likte så godt. Og kråker og skjærer også. Og av og til noen småfugler.

På bildet under prøver Skjæra å skremme bort dua, men det er lettere sagt enn gjort. Først brydde ikke dua seg noe om at Skjæra satt der og skjelte, men da Skjæra foretok et angrep flyttet dua seg rolig videre til et annet tre.



Dua likte å se solnedgangen fra toppen av furua. Der kunne den sitte og stelle fjærene sine og bruse med disse som på bildene under.


Dette bildet er manipulert ved at jeg har lagt på "aftenrødme" på himmelen bak. 

Ringdua kan lett forveksles med Skogsdue, men den sistnevnte mangler den hvite flekken på halsen.

Du kan lese mer om Ringdua på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Ringdue

Og du kan høre lyden av Skogsdue her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

På bildene under ser du et par hvor jeg tror den ene er hann og den andre en hunn, men det er visstnok lite som skiller de fra hverandre.



Fotografert på Bjørndal, Søndre Nordstrand, Oslo.

onsdag 6. februar 2013

Gråspurv (Passer domesticus)

Gråspurv hunn

Gråspurven er verdens mest spredde fugl, så denne finner man mange steder i verden. Den er veldig tilpasningsdyktig og spiser mye forskjellig mat.

Gråspurven er lett å forveksle med Pilfink, men denne har en flekk på kinnet og er litt mindre enn Gråspurven.

Gråspurv hunn

Gråspurv hann

Gråspurv hunn

Du kan lese mer om Gråspurven her: http://no.wikipedia.org/wiki/Gråspurv

Og hvis du vil høre lyden av en, kan du gå hit: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php



mandag 4. februar 2013

Grønnspett_2 (Picus viridis)



Jeg fant flere bilder av Grønnspetten i arkivet mitt. Den ble fotografert i toppen av den gamle furua utenfor soveromsvinduet mitt med en Nikon D90 og et Tamron 200-500mm objektiv i september 2009. Effektiv brennvidde er 750mm og øvrige bildedata er ISO320, f/8, 1/250.





Her kan du lese mer om Grønnspetten: http://no.wikipedia.org/wiki/Grønnspett
Og vil du høre lyden av en Grønnspett, så kan du gå hit: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php


Fotografert på Bjørndal, Søndre Nordstrand, Oslo.