Dette innlegget er noe ambisiøst. Jeg vil prøve å beskrive hvordan man
skal fotografere fugler. Med det mener jeg ikke bare å ta et bilde av en fugl,
men faktisk ta gode bilder.
Jeg burde være ydmyk nok til å la være. Jeg har jo ikke selv så mye
erfaring med dette, men det er litt sånn jeg er at jeg først må lære meg
teorien før jeg kan lære meg å praktisere den.
Det er veldig mange andre som er gode på å fotografere fugler og
enkelte deler villig sine erfaringer med andre. Disse har jeg prøvd å lære av,
og hva jeg skriver her er summen av det jeg følte ga meg mest nyttige tips.
Jeg skal prøve å beskrive dette gjennom å ta tak i 4 utfordringer:
- Hvordan finne fuglene
- Hvordan komme på skuddhold
- Hvordan få skarpe bilder
- Hvordan bli dyktig på å kunne bruke utstyret
Utfordring-1: Hvordan finne fuglene?
Dette avhenger av hva slags fugler man ønsker å fotografere.
Småfugler finner man i sin egen hage eller nærområde. Man kan lage en
foringsplass og etter hvert som fuglene blir kjent med at det finnes mat der, så
kommer de på besøk. Noen småfugler er standfugler mens andre er trekkfugler.
Bor man i Oslo eller på Østlandet så kan man finne større hekkefugler f
eks ved Østensjøvannet som har et meget rikholdig fugleliv. Her finner du link
til mer informasjon om Østensjøvannet: http://www.jurpe.no/Ostensjovannet.htm
Sjøfugler som måke, terner, tjeld, skarv og ærfugl finner man ved sjøen.
Norsk ornitologisk forening har laget en oversikt over de viktigste
fugleområdene i Norge. Du finner den her:
Ønsker man å fotografere rovfugler som hauk eller ørn, så finnes det
steder man kan besøke og bli med på fotosafari. Du finner de på internett ved å
google litt.
Utfordring-2: Hvordan komme på skuddhold?
Med "skuddhold" mener jeg å kunne komme så nærme fuglen at
den fyller størsteparten av søkeren på kameraet. Selvfølgelig kan man lage et
utsnitt eller en forstørrelse av et bilde, men dette forringer kvaliteten
vesentlig med mindre du har et godt utgangspunkt. Dette forutsetter derfor et
bilde med høy oppløsning og med lite støy.
Du har tre muligheter for å komme på "skuddhold" slik jeg ser
det:
- Klare å snike seg så nært som mulig
- Benytte objektiver med lange brennvidder, dvs kraftige teleobjektiver
- Benytte kamera som kan fjernstyres. Da er kamera nært til motivet, mens du selv sitter på avstand.
Nært innpå kan du enten komme ved god teknikk eller ved å benytte
kamuflasje eller en kombinasjon av dette. Når jeg skulle fotografere Ærfugl, måtte
jeg benytte en egen teknikk for å komme på skuddhold. Jeg oppdaget at Ærfuglen
var veldig sky og svømte unna meg hvis jeg prøvde å nærme meg den. Hvis jeg
derimot beveget meg mot den mens den var under vann, og så sto helt stille når
den kom til overflaten, så lot den ikke til å legge merke til meg. Jeg klarte
til slutt å komme så nære at når den en gang dukket opp til overflaten, så var
den så nære at jeg måtte zoome helt ut for å få et bilde av den. Vi så
hverandre og jeg tror nok vi begge ble ganske overrasket. Jeg sto stille og tok
mange bilder, mens den rolig svømte bort fra meg.
Andre teknikker kan være å bevege seg sakte, stå stille litt for
deretter å bevege seg forsiktig videre. Andre ganger må man krype. Det gjelder å
bevege seg rolig, ingen brå bevegelser eller støy. Slå av mobilen!
Mange fugler tolerer deg hvis de bare blir vant til at du er der.
Andre sverger til kamuflasje, - enten ved hjelp av tøy som går i ett
med naturen eller ved å sette opp kamuflasjetelt eller hytte. Mange benytter
dette i kombinasjon med en foringsplass. Legger man ut døde dyr som rev eller
lam, så kan rovfugler komme på besøk, men mange av disse er så sky at man må
snike seg frem til kamuflasjeteltet eller hytten mens det ennå er mørkt.
Natur og fritid selger kamuflasjetelt: http://www.naturogfritid.no/170002/Kamuflasjetelt+%2D+Doghouse
Selv om man benytter seg av kamuflasje så har man i de fleste tilfeller
også behov for et kraftig teleobjektiv. Disse bør være på minst 300mm. Det
kanskje mest vanlige teleobjektivet for fuglefotografer er 500mm fordi objektiv
med lengre brennvidde og god lysstyrke både blir veldig stort og tung og også
kostbart.
Lange brennvidder kan man oppnå på flere måter:
- Superzoomkameraer finnes det nå flere gode modeller av. Det er klart at når et objektiv skal "kunne alt" dvs både kunne gi "gode" vidvinkelbilder, nærbilder og telebilder, så stilles det ekstreme krav til optikken. Så selv om slike kameraer kan bringe deg på skuddhold, så må du ofre noe i bildekvalitet. Dette merkes i kameraets evne til å gjengi små detaljer i fjærene på fuglene og skarphet og lysbrytning (ofte der i bildet hvor man har store kontraster).
- Digiscoping. Her benyttes gode kikkerter som påmonteres kamera slik at man i praksis får et kraftig teleobjektiv.
- Digitale speilreflekskameraer med kraftige teleobjektiver. Ved å benytte et slikt objektiv på et kamera med "cropsensor", f eks en Nikon D300 eller D7000, så får man en brennviddeforlenging på 1,5X. Dvs at f eks et 500mm objektiv får en effektiv brennvidde på 750mm. Man kan ytterligere øke brennvidden ved å benytte en teleconverter. Disse har ulempen at de også gjør objektivet mindre lyssterkt. Ofte benyttes en 1,4X converter. 500mm'en blir da til 1050mm. (500x1,5x1,4 = 1050). Et mindre objektiv og en noe rimeligere løsning er å benytte en 300mm. Med cropfaktor og teleconverter gir dette 630mm. (300x1,5x1,4 = 630).
- Benytte et kamera med mindre sensor slik at croppefaktoren gir enda bedre uttelling. M43 standarden har en sensor som er halvparten av en fullformatssensor. En 300mm på et slikt kamera gir derfor en brennvidde på 600mm uten at lysstyrken forringes.
- Nikon har kommet med en kameraserie som heter Nikon1. Dette har enda mindre sensor. Nikon V1 eller V2 har en sensorstørrelse som har en croppefaktor på 2,7X. En 300mm blir derfor til et teleobjektiv på 810mm uten forringelse av lysstyrken. Nikon V1 er på salg og selges meget rimelig. Dette er noe flere wildlife fotografer benytter. Dette er en meget rimelig løsning, og utstyret blir vesentlig lettere enn med store, tunge speilreflekskameraer.
Selv med lange brennvidder og selv om man klarer å komme ganske så nære
motivene så er det ofte at man ikke klarer å fylle hele søkeren. I de fleste
tilfeller må man derfor likevel lage utsnitt av de bilder man tar hvilket som
nevnt stiller krav til kvaliteten på originalbildet med hensyn til oppløsning
og støy.
Siste alternativ for å komme på «skuddhold» er å benytte et fjernstyrt
kamera. Her finnes det utstyr for å kunne fjernstyre kameraer på mange hundre
meters avstand trådløst. Noen alternativer gir også muligheten for å se motivet
på en liten videoskjerm i fjernkontrollen. Utfordringen blir jo å kunne stille
skarpt på motivet. Jeg har ingen erfaring med dette ennå, så jeg gjetter meg
til at man slike tilfelle bør bruke et vidvinklet objektiv som gir større
dybdeskarphet enn f eks et teleobjektiv og velge blendere som ytterligere
bidrar til stor dybdeskarphet. Siden kameraet må stå montert på stativ blir man
jo begrenset til det utsnitt man på forhånd har valgt.
Det lar seg nok gjøre å ta gode bilder på denne måten, men det har som
sagt sine begrensninger.
Utfordring-3: Hvordan få skarpe bilder?
La oss så anta at du har klart kunststykket å komme på skuddhold, men
bildene du tar blir ikke skarpe eller de får ikke ønsket kvalitet. Hva kan så
dette skyldes?
- Du klarer ikke å holde kamera støtt. Du trenger et godt stativ. Eller du bør benytte kortere lukkertider. Jo lengre brennvidde desto kortere lukkertid bør du benytte. Tommelfingerregelen er 1/brennvidden, dvs at dersom du benytter et 300mm objektiv så bør lukkertiden minst være på 1/300 sekund.
- Lyset er for dårlig og objektivet er ikke lyssterkt nok. Og du får av disse grunnene ikke korte nok lukkertider. Alternativet da er å øke følsomheten, dvs ISO-tallet, men høyere ISO gir fare for støy.
- Fuglene beveger seg raskt og du rekker ikke å ta mer enn ett eller to bilder. Du trenger et kamera med rask og god autofokus og mulighet for høy seriebilde-opptak. Skal du fryse bevegelsene til fuglen, så kan det være at du av denne grunn også må ha kortere lukkertider.
Dette «koker ned til» at skal du ta bilder av fugler under vanskelige
lysforhold, så trenger du:
- Et kamera med god autofokus, lite støy selv ved middels høye ISO-tall og mulighet for seriebildeopptak
- Et lyssterkt teleobjektiv på minimum 300mm f eks f/2,8
- Et tungt og stabilt stativ
Speilreflekskameraer gir den beste bildekvaliteten. M43 ligger nesten
helt på høyde med de beste speilreflekskameraene, og mange wildlifefotografer
synes at Nikon V1 gir god nok bildekvalitet i alle fall for bruk på web. (Se
arkfanen Utstyr).
Utfordring-4: Hvordan bli dyktig på å kunne bruke utstyret
Det hjelper
ikke med godt utstyr om man ikke kan bruke det. Fugler er ingen lette motiver å
fotografere. De sitter sjelden stille. Jo mindre desto raskere er de.
Men også
her gjelder det at øvelse gjør mester.
Så ta masse
bilder! Et digitalbilde koster nesten ingen ting. Ett av tusen bilder kan bli
et blinkskudd.
Lær av dine
feil og ikke gi opp! Våg å spørre andre til råds!
Ut på tur,
- aldri sur! Ha det gøy og lykke til!
Ja dette var intresangt!!Helt enig med deg i alle punktene.Viktig at fuglen blir vant med en ..og gå heller så close up til motivet som en kan..Jeg stiiller alltid på flere bilder untatt når de vil vise seg frem..da har jeg jo god tid heheh..fugler kan være merkelige!!:))
SvarSlettTo, tre av flere hundre blder kan bli litt bra men nå er jo jeg bare ute blant fuglene for at det er gøy:))Men som en annen sa..det er jokjekt at bildene er klare og fine:))
Syns det var veldig bra med denne infoen du forteller!Tusen Takk
Meget interessant.
SvarSlettTusen takk for at du deler erfaringene dine.
Dette skal jeg ta med meg neste gang jeg er ute.