Pilfink unge

Denne unge Pilfinken måtte ta seg en hvil i toppen av furua.

Pilfink juvenil

Små nøster sitter i trærne rundt huset vårt. Dunete og noe puslete. Jeg håper de vokser opp til å bli livskraftige personligheter som vil besøke oss mye i årene som kommer.

Grønnfink juvenil

Det er mange morsomme ungfugler å se nå for tiden slik som disse juvenile Grønnfinkene. Ganske så store og dunete i drakten, enn så lenge. Og de sitter ofte lenger stille enn sine foreldre. De orker kanskje ikke like mye ennå, de er nysgjerrige og de har kanskje ennå ikke skjønt hva som er farlig i denne verden og som man derfor bør komme seg unna så fort som mulig.

Litt usikker på om de følgende bilder viser en ungfugl eller om det er en voksen hunn.

Grønnfink

Også Grønnfinkene er det flere av på fugleforinga. De ser ut til spesielt å elske solsikkefrøene og forsyner seg av disse både fra materne og på bakken. 

Bildet over viser en hannfugl og bildene under er nok hunnfugler. Hunnene er ikke så fargerike og langt mere grå i fargen.

Grønnfinken er ganske stor og vesentlig kraftigere enn de andre fuglene på foringsplassen og veier tre ganger så mye som den lille Svartmeisen.

Les en spennende artikkel om Darwins finker her: http://blogg.nrk.no/darwin/2009/02/21/darwins-finker/

Finkene som Darwin studerte på Galapagosøyene ble selve symbolet på hans teori om utviklingslæren; Survival of the fittest, hvor han spesielt studerte nebbene til forskjellige finkearter.

Grønnfinken på bildet under er kanskje en ungfugl eller en hunn?

Dompap (Pyrrhula pyrrhula)

Endelig kom også Dompapen på besøk på fugleforinga mi. Det viste seg å bli det eneste besøket så langt i alle fall. Det tar tid å etablere en fugleforingsplass og gøy å se at stadig nye arter kommer på besøk. En meget vakker fugl dette, - synes jeg.

Bildet over er av en Dompap hann, og alle de andre bildene under er av hunnfuglen. Hannen var langt mere sky enn hunnfuglene, og jeg fikk bare en sjanse med denne. Min Nikon D7100 har en lukker som bråker så mye at straks den hørte lyden av denne så stakk den av for ikke mer å komme tilbake. I motsetning til hunnfuglene. Litt nervøs stakkar! Jeg får nok dra frem min Nikon V1 som har elektronisk lukker som ikke støyer. Det er bare det at lyset ennå ikke er godt nok for den, for jeg måtte opp i ISO1600 selv med f/4 og moderate lukkertider. Mange bilder ble ikke helt skarpe med 1/200 sekund og 600mm brennvidde.

På den norske Wikipedia kan man lese:
Dompap (vitenskapelig navn Pyrrhula pyrrhula) er en fugl i finkefamilien. Lengden er ca. 16 cm, og vekten er rundt 21 gram, altså på størrelse med de mindre trostefuglene.

Dompapen er lett å kjenne igjen når man først får øye på den. Hannen har rosenrødt bryst, blåsvart hette på hodet og oksegrå rygg. Hunnen ligner hannen, men har et gråbrunt bryst. Vingene har gråhvite bånd hos begge kjønn. Nebbet er kort og kraftig med skarpe kanter slik at den kan ta av skallet av frø og knopper.

Dompapen liker seg best i nåle- og blandingsskog, men også i parker og hager. Den bygger sine reder i busker og trær hvor den legger 4-7 egg. Eggene er blå-hvite med små, svarte prikker i den ene enden. Noen ganger besøker den folks hager og kan da ta for seg av knopper på f. eks. frukttrær, noe som gjør at enkelte ikke er så glad i den.

Arten danner ingen store flokker utenfor hekketiden og er oftest sett som et par eller familiegruppe.
Navnet dompap kommer av ordene «dom» (katedral) og «pap» (fader eller pave), på grunn av den kardinalrøde fargen på brystet.


Les mer om Dompapen eller Domherren som den heter på svensk her:
http://sv.wikipedia.org/wiki/Domherre

Grønnsisik (Carduelis spinus)

Det dukker stadig opp nye arter på fugleforinga mi. Denne var mindre enn de andre og skilte seg ut med det gule båndet på ryggen. Kan dette være en Grønnsisik hann mon tro? Vær så snille å korrigere meg om jeg tar feil!!! Her er jeg langt fra sikker på hvilken art dette er.

Rettelse (13.02.2015): Dette er en Grønnsisik hunn!

Den ville bare forsyne av den maten som hadde falt på bakken. Derfor den noe uryddige bakgrunnen som jeg sterkt beklager.

På norske Wikipedia kan man lese:
Grønnsisik (Carduelis spinus) er en fink.

Grønnsisiken er en liten fugl med gulgrønn fjærdrakt, den har gule bånd på vingene og på stjerten. Hunnen er mer grå-grønn enn hannen, som også har et svart isse og en svart strupeflekk. Nebbet er spisst og stjerten har en dyp kløft. Lengden er ca. 12 cm, og vekten er på 12 gram. Grønsisiken har ei variert kvitring og herming etter andre fugler. Hannen lokker hunnen med plystring, der den ene lyden er «fallende» og den andre er stigende.

Arten lever i flokker som holder tett sammen, men i hekketiden trives den best alene. Den lever i granskog eller furuskog, og lever av frø.

Fuglen hekker fra april til juli og kan få opptil to kull. Reiret er bygd av strå, mose eller lav og er bygd i et bartre. Grønnsisiken får 4 – 6 egg, og rugetiden er 13 dager. Ungene forlater redet etter 13 – 15 dager.

Vil du lese mer om Grønsisiken så står det mere på den svenske Wikipedia:
http://sv.wikipedia.org/wiki/Grönsiska

Grønnfinken - en hyppig gjest på fugleforinga

Fant disse bildene av Grønnfinken i arkivet mitt som jeg ikke hadde publisert. 

Pilfink på foringsplassen

Det er Pilfinken som er sjefen på fugleforingsplassen. Det er flest av de og de fortrenger de andre fuglene som stikker innom litt mer flyktig.

Det er artig å se hvor forskjellig karakter artene har. Mens Pilfinken kan sitte rolig lenge, så kommer Spettmeisen i full fart og hopper direkte til matfatet for dernest å fly avgrårde igjen nesten med en gang. Blåmeisen er også ganske så kvikk, - bare raskt nedpå for å hente seg litt mat før den flyr videre. Mens Kjøttmeisen tar seg bedre tid.

Bokfink hunn (Fringilla coelebs)

Også Bokfinker besøkte foringsplassen min sist helg. Men bare hunnfuglene. Vet ikke hvorfor, men hannfuglene virket langt mere sky og spiste mest mat fra bakken.

Tror ikke disse trekker sydover. De klarer nok å overvintre om det ikke blir altfor kaldt og de får nok mat.

Du kan lese mer om Bokfinken her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Bofink

Grønnfink (Carduelis chloris)

Denne dumpet ned på fugleforinga mi her en dag. Det er den eneste gangen jeg har sett den der. Skjønner ikke helt det, fordi jeg serverer førsteklsses mat for finker. Det var nok en tilfeldig streifende fugl dette. Og der det er mye mat pleier de å samle seg i store flokker.

Hos meg er Pilfinkene i klart flertall. Så kanskje de skremmer bort Grønnfinkene? Ikke vet jeg. Kanskje har de andre trukket sydover for vinteren?

Les mer om Grønnfinken her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Grönfink

Bokfink unger

Bokfinkene har fått mange unger i sommer og de ser ut til å elske foringsplassen vår. Ungene likte seg best på bakken, kanskje fordi gresset ga de en viss beskyttelse? Her i et lite gruppemøte.

Bokfink hunn. Hannen var mer sky.

Pilfink (Passer montanus)

Dette er en fugl som jeg alltid har trodd var en Gråspurv hann. De er da også ganske så like, men Pilfinken kjennetegnes lettest av den sorte flekken på kinnet. Det er morsomt å observere fugler nå om dagen, da de fleste av dem har unger som vanligvis er lett gjenkjennelige med mere dun og mindre kontraster i fjærdrakten.

Du kan lese mer om Pilfinken her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Pilfink

Og du kan høre lyden av den her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Bildene under viser unger av Pilfinken. Den sorte flekken på kinnet er bare svakt fremtredende foreløpig.

Bokfink (Fringilla coelebs)

Til tross for at Bokfinken er en av de mest vanlige fuglene i Norge så tror jeg ikke at jeg har sett den eller lagt merke til den. Jeg synes Blåmeis og Kjøttmeis og Gråspurv er vanligere å se.

Jeg var derfor glad for at jeg klarte å få tatt noen bilder av Bokfinken og attpåtil et par.

På Wikipedia kan man lese:
Bokfink (vitenskapelig navn Fringilla coelebs) er en fugl i finkefamilien. Lengden er ca. 15 cm, og vekten er rundt 20 gram.


Bokfinken har to tydelige hvite vingebånd, og issen og nakken er blågrå. De ytterste stjertfjærene er hvite, og ansiktet og brystet er brunrødt. Hunnen har en mørk, grønngrå overside, men undersiden er hun lysere.


Om høsten drar de fleste fuglene sør- eller vestover. De kommer tilbake i mars-april, og da kommer hannen et par uker før hunnen. Bokfinken har derfor fått sitt latinske navn «coelebs» som betyr ugift. Når hunnen kommer, jager hannen sint alle sine rivaler bort fra sitt område.


Bokfinken hekker på samme sted hvert år. Redet blir bygd i trær og ser ut som en dyp skål som er pyntet med mose og lav. Bokfinken hekker i april – juli og den legger 3 – 6 egg. Rugetiden er 13 dager, og ungene forlater redet etter 13 – 14 dager. Bokfinken kan få 2 kull i året.

Bildekvaliteten kunne vært bedre. Bildene ble tatt for langt fra slik at alle bildene er utsnitt med effektiv brennvidde på 600mm og håndholdt. Heldigvis var lyset godt slik at lukkertidene ble korte.

Her kan du lese mer om Bokfinken: http://sv.wikipedia.org/wiki/Bofink

Og her kan du høre lyden av en: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

På foringsplassen min beøsker bokfinkene meg ofte, men de spiser utelukkende de frøene som har falt ned på bakken. Har aldri sett den spise fra frøautomaten.