Stillits (Carduelis carduelis)

Så kom også en Stillits til fugleforinga mi. Nøtteskrikene dominerte fullstendig og skremte bort de fleste av småfuglene, men denne Stillitsen viste seg mer modig enn de fleste andre.

En utrolig vakker fugl, så vakker at jeg har lest at man i Mellom-Europa setter den i bur også fordi den synger like vakkert. Slikt skulle ikke vært lov, og er vel kanskje heller ikke det. I forrige århundre var den så populær som burfugl at det ble drevet regulær handel med slike fugler.

Du kan lese mer om Stillitsen på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Stillits

Her i landet er stillitsen en mindre vanlig fugl og sees mest høst og vinter. Den streifer da omkring i små flokker, gjerne i tettbygde strøk, og besøker byløkker og andre åpne steder hvor det vokser borre, tistel og andre høye kurvplanter. Frø av slike ugressplanter som stikker opp over snøen er stillitsens viktigste vinterføde.


Fuglen er tillitsfull og lar seg ofte betrakte på nært hold. Vår og sommer ser vi den forholdsvis sjelden . Den hekker årlig flere steder rundt Oslofjorden, og det er også funnet reder på Jæren og Lista.

Fjellvåk (Buteo lagopus)

Også i dag var Fjellvåken på jakt over jordene ved siden av hytta vår. Fortsatt på for langt hold til å få de beste bildene av den, men nå jakter jeg på den, så kanskje blir det bedre fangst enn disse bildene jeg fikk i dag.

Bildene viser hvordan den typisk henger i luften på samme sted og skuer ned på bakken for å se om noe rører på seg. Ser den en ganger så stuper den ned og setter klørne i byttet. Jeg så dette flere ganger, men jeg klarte ikke å fotografere det for fra der jeg sto hadde jeg ikke fri sikt.

Les mer om Fjellvåken her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Fjällvråk

På bildet under tror jeg fuglen sitter med et bytte i klørne, men gresset er for høyt til at man kan se det. Bildet ble tatt gjennom et tre som ikke ga meg fri sikt heller til å fotografere stupet. Jeg måtte bruke manuell fokus, da grenene forstyrret autofokusen.

Dagen etter:
Fjellvåken er å se store deler av dagen. Flokker med Måker prøver å jage den bort, men den ser ikke ut til å bry seg særlig om dem selv om de stupbomber fra mange kanter.

Tok noen bilder i dag også. Disse bildene viser bedre undersiden av vingene. Legg merke til de mørke vingeknokene.

Bildene ble undereksponerte så de er i etterbehandlingen korrigert med +2.

Hvilken fugl? Fjellvåk!

Jeg tittet ut av vinduet på hytta vår og så en fugl som så ut til å være langt større enn Kråke sitte i et tre langt borte. Dessuten hadde den en helt annen profil. Jeg listet meg ut på terrassen og fikk tatt noen få bilder med 800mm håndholdt før den stakk i vei da den oppdaget meg med en gang.

Er det noen som kan hjelpe meg med å fastslå hva det var jeg så? Vedlegger også noen fluktbilder som ikke er av den beste kvaliteten, men som kan bidra til å identifisere arten ved å se på vingene.

Området jeg befinner meg er på den svenske vestkysten, nærmere bestemt i Bohuslän, og ca 500m fra sjøen. Treet sto i utkanten av et stort område med lavt gress og takrør. Det er mye smågangere i området, - det svenskene kaller Sork som er en slags jordrotte. Sikkert det fuglen var på jakt etter.

På Wikipedia kan man lese om Fjellvåken:
Fjellvåken er mellom 54 og 60 cm lang og med et vingespenn som stort sett kan dreie seg om ca. 1,3 m. Vekten er omkring 1 kilo. Den kjennes lett igjen i flukt med ei lys underside og mørke flekker på hver vingeknoke. Fuglearten har et kjenneleg skrik. Et mjauende og klagende «piijæh». Hann og hunn er stort sett like men hunnen kan være en anelse større. En tidligere forskjell er på stjerten. Hannen har gjerne ett brett bånd helt ytterst på den ellers så kritthvite stjerten og flere mye smalere bånd lenger inn på stjerten, hunnen har bare ett helt ytterst.


Av og til kan man forveksle fjellvåk med musvåk som har et lignende skrik. Men musvåken har et mye mere mjauende skrik og fjellvåken et mere klagende et. Musvåken er som regel mørkere og mangler den mørke vingeknoken som er særegent hos fjellvåken. Dessuten har fjellvåken fjær helt ned til tærne, noe kun kongeørn og fjellvåk har. Vingeprofilen i glideflukt minner mye om ørner, med lange og brede vingeflater og kort stjert, og det kan skje forveksling med den mye større kongeørna. Fjellvåken kan, akkurat som tårnfalken, stoppe opp og «henge» på flaksende vinger, noe kongeørna ikke kan. Når den da "stiller" i lufta følger den med på smågnagere nede på bakken.

Foringsplassen

Foringsplassen min er et gammel, dødt epletre med "mye godt i". Jeg serverer frøblanding og meise/talgboller, men desidert mest ettertraktet av alle er posen med jordnøtter/peanøtter. Spesielt Hakkespettene og Nøtteskrikene er "gale" etter disse nøttene.

I dag hadde jeg besøk av to Hakkespetter og fem Nøtteskriker som sloss om å få plassen på grenen. Nøtteskrikene er ganske voldsomme og klarer å rive i stykker plastnettet slik at det faller nøtter på bakken som de raskt kaster seg over.

Nøtteposen blir alltid spist opp først, dernest kommer meisebollene og til slutt frøblandingen. Noen fuglearter spiser bare "nedfallsfrukt", dvs de frøene som faller på bakken. Spettmeisen søler fælt. Den forsyner seg av frømateren, men når den er på beøsk faller det mye frø ned på bakken.

Det er morsomt å observere hvor forskjellige fuglene er. Det varierer mye både artene i mellom og individene i mellom.

Bare en Kråke