Toppdykker

Endelig klarte jeg å komme på skuddhold til denne flotte Toppdykkeren på Østensjøvannet. Og jammen hadde den ikke klart å fange en fisk også. Jeg har alltid lurt på om det er fisk i dette vannet og det er herved bevist. En lang og slank en så jeg tenker med en gang på Gjedde.

I ly av gresset satt jeg på huk til beina ble skikkelig vonde og jeg måtte reise meg opp. Da forsvant selvfølgelig Toppdykkeren som vanlig. Den hadde dukket opp fra intet da jeg egentlig fulgte en Toppand (som også var ganske så sky), så den trodde nok ikke jeg var der før jeg reiste meg opp.

Det ble en lang serie med bilder på ganske bra skuddhold. Bildene av Toppdykkeren med unge ble tatt litt lenger bort, så det er neppe samme fuglen. Kanskje var dette et par og kanskje det var hunnfuglen som var sammen med ungen.

Klikk på bildene og se de i stor størrelse!

Kampen om å overleve

Dessverre så vokser bare noen av barna til våre fugler opp. Jeg har lest at Gjedda forsyner seg godt av andungene og at også måkene tar livet av mange av barna til sjøfugler.

Jeg opplevde at idyllen for denne lille svanefamilien ble truet. Familien hadde lagt seg til inne i en vik og svanemor og far holdt på å stelle sine fjær mens barna sov, da en måke gikk til angrep.

Måken stupdykket gjentatte ganger, men klarte ikke å komme i nærheten av ungene. Svanemor og far samlet seg rundt barna, strakte hals mot måka og hveste høyt hver gang den prøvde seg.

Til slutt ga måka opp og satte seg til rette på toppen av en lykt hvor den vurderte situasjonen før den fløy videre på jakt etter andre og lettere bytter.

En uke senere var de fire svaneungene blitt til bare tre. Hva hadde skjedd? Hadde måkene klart å ta livet av en av de likevel?

Men det viste seg også at "kranglingen" og "fightingen" mellom måkene og svanene var mer enn bare en jakt på mat. For det viste seg at også måkene hadde unger i den samme viken. Så kanskje dette var en kamp om revir og frykt for hverandre? Denne måkeungen var den eneste å se. Kanskje hadde ikke de andre i kullet klart å overleve? Og hvem hadde tatt livet av disse? Svanene?

Enda en dag senere observerte jeg fuglelivet i den samme viken. Måkeungen var ikke å se og måkene holdt et forferdelig leven mens de nå var svært mange om å forstyrre freden til svanene. Måkene virket meget opprømte. Hva hadde skjedd? Sørget de over at deres siste unge var død eller var det bare et markeringsbehov eller hvorfor var de så aggressive?

Låvesvale

Ikke ofte jeg treffer på en svale som sitter stille. Og ikke hvilte den lenge heller. Med munnen full av gjørme hentet fra fjæra på vei for å pynte på sitt rede.

Når jeg så på bildet så slo det meg at jeg sjelden tenker på hvor fin blåfarge disse svalene har. Vanligvis tar jeg de for å være helt svarte på ryggen, men de er jo faktisk blå.

Neste mål er å fange en svale i flukt, men mot himmelen fremtrer de stort sett bare i siluett selv om jeg overeksponerer og punktmåler lyset. Bare jeg klarer å fange det lille øyeblikket hvor den fyller hele søkeren så skal det nok la seg gjøre, - en dag. Men foreløpig blir bildene som disse under.

Toppdykker

På en tur til Østensjøvannet i Oslo fikk jeg et par glimt av en Toppdykker. Denne minner meg på en måte om Skarven som jeg jakter på ved sjøen på hytta. De dykker på en liknende måte og kan være lenge under vann. Kommer jeg for nær så dykker den og dukker opp lenger bort.

Måker i kamp om maten

På tur med danskebåten fotograferte jeg måker i kamp om den maten som noen av båtens reisende ga fuglene. Måkene var så lite redde at de spiste maten av rette ut av fingrene på de. De var meget aggressive mot hverandre. Her gjaldt den sterkestes rett.

Jeg kjenner ikke til skjebnen til dette flyvende insektet, men det virker som at måken har sin oppmerksomhet rettet mot det. Og måker er kjent for å være nesten altetende.

Kvinand hunn med unger

Så fant jeg noe jeg ikke har fått tatt bilde av før. En Kvinand hunn med åtte skjønne unger på slep. Et vakkert syn. Nydelige er disse små nøstene av noen unger. Jeg håper at de lever opp alle sammen.

Kongen på vannet

På Østensjøvannet er det svært mange fugler, men det er ikke tvil om hvem som er Kongen på vannet. Jeg så denne svanen komme svømmende i stor fart mot en vik med Hettemåker, Sothøner, Stokkender og noen Toppdykkere. Når den var kommet ganske nær foretok den et stormangrep mot viken og de fuglene som befant seg der flakset til alle kanter.

Det var litt av et syn hvor svanen med sitt enorme vingespenn satte seg i respekt blant de andre fuglene. Kongen på vannet.

Andemor med ungene

Overalt i naturen ser man nå mange tegn på at neste generasjon er sikret. Denne andemoren passet godt på ungene sine. Ikke skjønte jeg hva eller hvem den gjemte ungene for. Men det var åpenbart at den fulgte godt med i omgivelsene.

Kanskje det var andefars akrobatiske undervannsøvelser som skremte henne? Se bildet under.

Noe senere traff jeg de ute på vannet. Disse ungene har allerede blitt ganske store, men rester av dunene synes ennå i fjærdrakten.

Spurveunge

Spurve barna har allerede blitt store, men er fortsatt avhengige av mor for å få i seg mat.

Skarv

Så var den der igjen, - Skarven. Den så meg før jeg oppdaget den. Så først en krusning på vannet. Stor fisk eller en stim, tenkte jeg.

Så plutselig 10 meter lenger bort dukket den opp. Bare noen sekunder før den igjen forsvant ned i vannet. Da den neste gang dukket opp var den over 100 meter unna.

Slik er ofte mine møter med Skarven. Den kan dukke opp fra intet, for dernest å forsvinne raskt.

Morgenlyset mot en speilbank havflate nesten uten krusninger ga et bilde med lite informasjon, men på en måte synes jeg dette ble litt kult også.