søndag 26. april 2015
Kråke (Corvus cornix)
Bare en vanlig Kråke, men det er sjelden jeg får den på så godt skuddhold og så fint lys som ga et godt inntrykk av fjærdrakten. Vanligvis stikker de av så snart de ser skyggen av meg. :-)
lørdag 25. april 2015
Tårnfalk (Falco tinnunculus)
Oppdaget den og løp og hentet kamera. Så at dette var en helt annen rovfugl enn de som tidligere har besøkt oss (Sivhauk og Fjellvåk). Den fløy raskere og flakset mer med vingene når den sto stille og speidet høyt oppe i lufta.
Været var ikke det beste denne dagen. Gråvær og regn hvilket medførte at jeg måtte overeksponere med +1EVF for å få frem tegningene i fjærdrakten og himmelen blir utbrent. Den kom aldri nær nok til å kunne fylle søkeren, så alle bildene er utsnitt. Med ISO1600 blir det også noe støy i bildene.
Likevel er jeg fornøyd med de bildene jeg til slutt valgte å etterbehandle fordi de viser typiske bilder av fuglen med rimelig gode tegninger i fjærdrakten til å kunne artsbestemme den. Tror det også er en hannfugl.
Jeg har aldri sett så mange og forskjellige rovfugler på hytta vår i Grebbestad, Bohuslän. Jeg tror dette skyldes et mildere klima og mye mat i naturen, dvs mye gnagere. Vi har aldri hatt besøk av så mye mus som i vinter og det ser ut til at mange har overlevd vinteren. Det er også mange hull i bakken som er spor etter jordrotter eller sork som man sier her.
Håper jeg får se den også i morgen for da er det spådd bedre vær og kanskje er jeg heldigere da og får tatt noen bilder litt nærmere og i bedre lys.
Du kan lese mer om Tårnfalken her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Tornfalk
onsdag 22. april 2015
Sivhauk (Circus aeruginosus)
Så plutselig dukket det opp en annen rovfugl på hytta vår. Den jaktet også i den samme åkeren, men den fløy mye lavere enn Fjellvåken som har besøkt oss så mye.
Tegningene på vingene synes også å være annerledes enn Fjellvåken. Fikk bare ett eneste bilde av den før den seilte videre.
Jeg spurte en ornitolog og fikk da høre at dette er en Sivhauk. Første gang jeg har sett den i vårt område, og i det hele tatt har jeg observert flere rovfugler enn noen gang tidligere der.
Sivhauken er en av våre største kjerrhauker. På svensk heter den Brun Kärrhök.
Du kan lese mer om den her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Brun_kärrhök
Der står det at den er mer vanlig i Skåne, dvs syd-Sverige, så jeg var nok heldig som fikk se den i Bohuslän, Grebbestad.
søndag 19. april 2015
Kamp om revir
I et våtmarksområde som Ejdetjärnet er det mange fugler som nå er i ferd med å bygge reder eller allerede har gjort det og hevder revir overfor andre om de kommer for nære. Da oppstår det mange spennende konfrontasjoner som denne bildeserien er et eksempel på.
På øverste bilde ser vi en Sothøne nærme seg en gruppe med Krikkender som foreløpig ikke helt aner faren som truer. På bildet under har de akkurat oppdaget Sothøna som kommer i full fart.
På bildet under har Sothøna satt inn angrepet sitt og Krikkendene flykter i alle retninger.
Sothøna svømmer rolig videre mens Krikkendene tar vingene fatt og flykter til en roligere del av tjernet.
Det var en nydelig morgenstemning ved tjernet der morgenrødmen fra tidlig morgensol farget sivet gyllenbrunt.
lørdag 18. april 2015
Vipe (Vanellus vanellus)
Jeg tok meg en tur til Ejdetjärnet som ligger ved Kämpersvik rett syd for Grebbestad rett syd for Strømstad i Bohuslän. Ejdetjärnet er et våtmarksområde som i de seneste årene har blitt gjort til våtmark igjen etter at lokale bønder i mange år har brukt området til åkermark. Historisk har området vært våtmark, men bøndene drenerte området og lagde avløp mot sjøen slik at området ble tørrlagt og da kunne brukes som beitemark for kyr.
For noen år siden stengte man avløpet og lagde en voll slik at vannnivået gradvis har vendt tilbake til det normale. Resultatet er at det igjen fremstår som en stor innsjø med grunt vann og mange små øyer. Fuglelivet blomstrer og stadig flere nye fugler etablerer seg i området.
Jeg tar meg av og til en tur med bil dit. Det er mange fuglearter jeg vet er der, men som jeg ennå ikke har fått i samlingen min. Da jeg i dag kjørte langs vannet, så jeg plutselig noe røre seg i gresset et stykke fra bilen. Jeg rullet ned sidevinduet på bilen og fikk frem kameraet. Da så jeg noe jeg aldri har sett før her. En Vipe! Det er jo en truet fugl i Norge, men den er langt mer vanlig i Sverige. Noen steder rapporteres det forekomster av flokker av slike.
Jeg våget meg ikke ut av bilen, da jeg regnet med at den da hadde stukket av med en gang. Jeg fikk heller nøye meg med de bildene den ville gi meg så lenge jeg satt stille i bilen. Den var høyst klar over min tilstedeværelse og kom dessverre ikke nær nok til at jeg fikk de aller beste bildene. Det var likevel en opplevelse for meg å betrakte denne flotte fuglen med den morsomme "antennen" på toppen av hodet.
Bildet under viser en liten del av Ejdetjärnet. Fuglen midt på øya er enda en Vipe. Det var flere av de der. Bak øya en Kvinand og helt til høyre en Hettemåke. Jeg kommer definitivt til å legge flere turer dit denne våren og sommeren.
Vipe (vitenskapelig navn Vanellus vanellus) er en truet fugl i lofamilien. Den finnes i store deler av Eurasia, hvor den overvintrer i kyststrøk i nordlige Afrika, Sør-Europa, India, Pakistan og Kina. Vipen er nå sterkt truet i Norge.[1] Den hekker i Skandinavia, Sentral-Europa, Kaukasus og østover i sørlige Russland og omligende områder helt til Japanhavet. Viper er typisk mellom 28 og 33 centimeter, med et vingespenn på mellom 67 og 87 centimeter. Den veier mellom 128 og 330 gram. Føde er hovedsakelig småkryp og den foretrekker å spise om natten. Den har en karakteristisk fjærtopp på hodet. Hannene har større en hoene. Oversiden er svart med et lite grønnskjær. Undersiden er hvit. Den er fylkesfugl i Rogaland.
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har foreslått at vipa kommer på neste revisjon av rødlista i kategorien sterkt truet på grunn av dens tilbakegang i Norge. En artikkel publisert i siste nummer av NOFs medlemstidsskrift Vår Fuglefauna oppsummerer resultater fra NOFs kartlegging av vipa i forbindelse med valget av arten som «Årets Fugl» i 2012. Store bestandsreduksjoner er dokumentert i flere fylker.[2] På den nasjonale rødlista står vipe nå oppført som sterkt truet.[3]
Vipe er i flere år blitt funnet på Delijordet, et område i Vestby. Her har Ikea planer om å etablere; man fryktet at hensyn til bestanden kunne hindre en slik etablering.[4], men det viser seg heller at det kan være veldig positivt da Viper gjerne hekker på IKEA tak [5]
Du kan lese mer om Vipen her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Tofsvipa
tirsdag 14. april 2015
Nurket
Nå har vi gitt ekornet navnet Nurket. Hun er nå en nærmest daglig gjest på fugleforinga. Hun synes tydeligvis at maten er god siden hun stadig kommer tilbake. Hun og småfuglene lever i god sameksistens. De ser ikke ut til å være redde for hverandre.
Har aldri opplevd et så tillitsfullt ekorn. Kommer jeg ut, så hopper hun ikke av sted og gjemmer seg. Bare flytter seg høyere opp i et nabotre hvor hun sitter og ser ned på meg. Helst i piltreet hvor hun spiser knoppene på de tynne grenene. Se siste bildet i bildeserien.
Noen av bildene har fått en hvit og tildels utbrent bakgrunn da jeg måtte fotografere i motlys. Bildene med blå himmel er tatt med sola i ryggen.
fredag 10. april 2015
Ekorn (Sciurus vulgaris) på fugleforinga
Plutselig var den der. Har aldri sett noe ekorn på fugleforinga, men denne ga meg æren av å se den og ta en masse bilder av den. Ekorn er et av de vakreste dyrene jeg vet om. Jeg har alltid hatt en stor forkjærlighet for disse. Jeg synes de er både søte og vakre.
Den var svært lite redd for de andre fuglene på foringa. Selv når Nøtteskrika kom så brydde den seg lite om denne.
På Wikipedia står det om Ekorn:
Ekorn (vitenskapelig navn Sciurus vulgaris) er en gnager i ekornfamilien, og er et trelevende dyr med stor hårete hale. Ekornet har en tett og vakker vinterpels, som tidligere var verdifullt. Jakt på ekorn var før vanlig. Nå har skinnet liten verdi, men pelsverket kalles gråverk.
Pelsen er rødbrun på oversiden, men den blir om vinteren gråere, i visse områder helt grå. Undersiden er kremgul/hvit. Pelsen på ungdyr er svartbrun eller rødbrun. Variasjon i pelsfarge gjør at visse stammer er mørkere eller gråere. Dyret skifter pels to ganger i året. Vinterpelsen er tykkere og lengre. Håret på ørene blir også lengre. Fargeforskjellene mellom sommer- og vinterpelsen er tydeligst lengst nord i utbredelsesområdet.
Vekten varierer fra 200 til 400 gram. Kroppslengde inntil 24 cm. Halen er 14–19 cm lang. Forbena er omkring 3,5 cm lange og 1–1,5 cm brede, bakbena er omkring 5,5 cm lange og 2–2,5 cm brede. Dyret veier mellom 200 og 450 gram. Hannen og hunnen er like store.
Ekornet har en karakteristisk hale, og hensikten med den er å hjelpe til å holde balansen når den hopper mellom grener. Den holder også dyret varmt når det sover.
Forbena er kortere enn bakbena. Dyret har lange, kvasse og bøyde klør som hjelper den til å klatre i trær. Øynene er store og utstående. Ekornet har en snatrende og smattende lyd, men andre lyder forekomer også. Varslingsropet er et metallisk "tjiuck".
På bakken beveger ekornet seg ved sprang. Sporet den etterlater seg har de store bakbena først og de mindre frambena bak. Avtrykket består av fem sprikende tær fra bakbena og fire fra frambena.
Det var trolig en dame som besøkte oss. Med buken blottet var pattene godt synlige. Trolig har den allerede unger i hiet sitt.
Du kan lese mer om Ekorn her: http://no.wikipedia.org/wiki/Ekorn
Abonner på:
Innlegg (Atom)