mandag 29. desember 2014

Svarttrost


Svarttrostren er enda en fugl som ikke har trukket sydover i vinter. En enslig hannfugl og av og til en hunnfugl stikker innom fugleforinga. Den er langt mer vanlig i hagen vår om sommeren.

I dag snødde det lett så bakken ble hvit av både barfrost og snø.


Også disse bildene ble tatt innenfor huset vegger, - inne i varmen, - for ute var det mange kuldegrader.


lørdag 27. desember 2014

Nøtteskrike


Nøtteskrika kommer nå hver dag til foringsplassen. Jeg har lest at den skal være Sveriges mest vanligste og tallrikeste kråkefugl, men i mitt distrikt er vanlig Kråke og Kaie langt vanligere. Om sommeren ser jeg knapt Nøtteskrika for den finner nok maten sin helt andre steder enn i vår hage.

Nå har det blitt tre av de etter at den første var enslig de første dagene. De er høyst forskjellige i størrelse, så jeg antar at det er i alle fall et par av de.

Den spiser kun mat på bakken og ser ut til å like frøblandingen bedre enn bare solsikkefrø. Det er sjelden jeg ser den sitte i trærne i hagen. Når den først flyr, så flyr den langt vekk.

Her kan du lese mer om Nøtteskrika: http://sv.wikipedia.org/wiki/Nötskrika



fredag 26. desember 2014

Fullt av liv på fugleforinga


Fugleforingsplassen min har vist seg svært så populær i år. Tror aldri jeg har sett så mange småfugler der noen gang. Kanskje fordi jeg ikke ser noen andre hus i nabolaget som gir fuglene mat.

I dag kom en stor flokk med Stær på besøk og forsynte seg godt av alle frøene som lå på bakken. De sloss om maten og fortrengte de andre fuglene. Jeg trodde at Stærene hadde flydd til sørligere strøk, men det milde klimaet på den svenske vestkyst har vel holdt de tilbake antar jeg.

Deler noen bilder med dere tatt fra mitt soveromsvindu ut mot terassen i vest idet mørket var i ferd med å senke seg. Derfor ble det stor blender og lange lukkertider og noe begrenset skarphet.









tirsdag 23. desember 2014

God jul


Fuglene har det bra på fugleforinga mi nå i julen. Og det er mange av dem; Kjøttmeis, Blåmeis, Pilfink, Gråspurv, Gulspurv, Spettmeis, Trekryper, Granmeis, Nøtteskrike, Skjære, Kråke, Trost, Grønnfink, Bokfink, Dompap. Riktignok er det ikke alle som besøker meg like ofte, men velkomne er de som alltid.

Jeg har ikke vært like flittig til å ta bilder av dem som før. Det har vært surt ute i tider.

På sjøen har jeg sett Skarv, Gråhegre, Siland, Kvinand og Ærfugl og noen få måker.

tirsdag 25. november 2014

Trekryper (Certhia familiaris)


Mitt første bilde av en Trekryper. Har aldri sett denne før og i alle fall ikke på fugleforinga. Jeg har lest at dette skal være en ganske vanlig fugl i Sør-Norge, men som sagt har jeg aldri sett den.

Først trodde jeg det var en Spettmeis, men ved nærmere titt så jeg at den hadde et annet og spissere og bøyd nebb. Dessuten var den mer spettede i fjærene på ryggen og helt hvit under. Og så var den veldig liten.

Den spsite ingen av frøene på foringa, - den bare stakk en kort tur innom sikkert fordi den var nysgjerrig og så at det var mange andre fugler der.

Besøket skjedde på en veldig mørk gråværsdag så bildeinfoen er ISO8000, f/4, 1/500 med Nikon D750 i DX-mode med en 300mm (effektiv brennvidde blir da 450mm). Bildet er uredigert og er dessuten et utsnitt av et større bilde. Sånn sett er jeg mektig imponert over hva kamera presterer.

Bildene viser fint hvordan fuglen kryper på trestammen hvor den bruker halen til å støtte seg. Den beveger seg meget raskt og sitter ikke lenge stille.

Wikipedia skriver om Trekryperen:
Trädkrypare (Certhia familiaris) är en fågelart inom familjen trädkrypare (Certhiidae).
Den liknar andra arter inom familjen med böjd näbb, mönstrad brun ovansida, vitaktig undersida och långa styva stjärtpennor som den använder för kunna balansera upprätt på trädstammar och grenar. Den kan lättast urskiljas från den likartade trädgårdsträdkryparen, som delar en stor del av dess utbredning i Europa, genom skillnaden i sång.


Trädkryparen har nio eller fler underarter som häckar i olika delar av dess utbredningsområde i de tempererade delarna av Eurasien. Arten återfinns i alla sorters skogsmarker, men där den överlappar med trädgårdsträdkryparen i Västeuropa återfinns den med större sannolikhet i barrskogar eller på högre höjder. Den häckar i trädhålor eller bakom barkflagor, och föredrar introducerade mammutträd som häckningsplatser där sådana finns tillgängliga. Honan lägger vanligen fem eller sex vita ägg med rosa prickar i det fodrade boet, men ägg och ungar är sårbara för angrepp från hackspettar och däggdjur, däribland ekorrar.


Trädkryparen är insektsätare och klättrar uppför trädstammar som en mus, för att leta efter insekter som den plockar från skrevor i barken med sin fina böjda näbb. Den flyger sedan till foten av ett annat träd med en distinkt oregelbunden flykt. Fågeln lever ensam på vintern, men kan bilda gemensamma sovplatser under kallt väder.

Vil du vite mer, - les her: 
http://sv.wikipedia.org/wiki/Trädkrypare



søndag 23. november 2014

Nøtteskrike (Garrulus glandarius)


Mitt første bilde av en Nøtteskrike! Hipp hurra! Plutselig var den innom fugleforinga mi. Den forsynte seg bare av de frøene som de andre fuglene hadde sølt fra seg på bakken.

Jeg har så vidt fått noen glimt av den tidligere i sommer, men jeg kom aldri på skuddhold. Denne gange fotograferte jeg gjennom stuevinduet hvilket ikke er lett, da vinduet er skittent og det er skinn i det fra lysene inne.

Det var ytterst dårlige lysforhold. En overskyet gråværsdag en tidlig formiddag. Derfor måtte jeg opp i ISO 4000 og jeg valgte mitt mest lyssterke teleobjektiv, en Nikon 300mm f/4 som er skarp på full åpning. Likevel er dybdeskarpheten begrenset fordi jeg brukte den innebygde crop-funksjonen i kameraet slik at brennvidden ble 450mm. Likevel synes jeg kamera fungerer veldig bra. Bildet er rett ut av kamera bortsett fra at jeg har croppet det ytterligere litt, men da blir jo kornene enda større og støyen mer fremtredende. Forøvrig ingen etterbehandling.

Her kan du lese mer om Nøtteskrika: http://sv.wikipedia.org/wiki/Nötskrika
Her kan du høre lyden av den: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php Den skriker virkelig fælt!




Måtte bare ta med et par andre bilder fra fugleforinga fordi de viser hvor fantastisk bra kameraet er. Her er ISO på hele 5600 og på ISO 6400 på bildet under. Brennvidde 450mm (DX funksjonen i Nikon D750 med 300mm) og f/4. Begge bildene er uredigerte bortsett fra at de er litt croppet fra originalbildet. Alle bildene er tatt med autofokus som er meget rask. Jeg kunne benyttet ett punkts fokus og hadde da lettere fått skarphet på fuglene øyne. Spettmeisen har fokus på nærmeste fot.


fredag 19. september 2014

Mitt møte med Skarven


Nå på fredags ettermiddag i solnedgangen satt den der bare på brygga vår og lot meg ta alle de bildene jeg har prøvd på i hele sommer. Tok flere hundre. Lyset var hardt motlys og bakgrunnen var ikke den beste på mange av bildene, men den lot meg plassere meg der de beste forholdene var.

Her er et lite utvalg av de bildene jeg likte best.













søndag 14. september 2014

Rødstrupe unge


Inne i en busk gjemte den seg, men den var nok like nysgjerig på meg som jeg var på den. Jeg våget ikke å flytte meg sideveis for å få hele den med på bildet, og så lenge jeg sto stille fikk jeg tatt et par tre bilder. Nydelig, lite nøste med en ennå ikke ferdig utviklet fjærdrakt.






fredag 12. september 2014

Morgenstund med Skarven


Denne morgenen var sjøveien mellom øyene den reneste motorveien. Gråhegrer og Skarver fløy frem og tilbake og ga rikelige muligheter til å fotografere fugler i flukt.

Mens Hegrene gjerne valgte høyere luftrom, så fløy Skarvene gjerne bare i en meters høyde så det var nesten bare så vidt vingene gikk klar av vannflaten.



tirsdag 9. september 2014

Gråsisik (Carduelis flammea)


Denne kom tilfeldigvis på en kort visitt på foringsplassen. Den ble vel nysgjerrig etter å ha sett alle de andre fuglene der, men forsvant like fort som den kom. Heldigvis satt jeg der helt tilfeldig slik at jeg fikk knipset et par tre bilder av den.

Har vært usikker på hva dette er, men endelig har jeg fått bekreftet at dette er en ung Gråsisik. Som voksen vil den få en karakteristisk rødflammet kalott, - kanskje derfor den har det latinske navnet "flammea"?


På Wkipedia kan man blant annet lese: Gråsisiken er en selskapelig fugl og lever som oftest i flokker med mange individer. Den lever ofte sammen med grønnsisiken når den ikke hekker.

Gråsisiken er liten og mørkstripet fugl med en tydelig rød panneflekk. Nebbet er lite og gulaktig med en svart, liten flekk rett under. På oversiden er den lys og har mørke striper, mens på vingene kan man tydelig se lyse bånd.

Svenske Wikipedia har en langt mer utfyllende beskrivelse av fuglen: http://sv.wikipedia.org/wiki/Gråsiska


mandag 8. september 2014

Tornirisk (Carduelis cannabina)


Så har jeg endelig fått svar, og også fra en ornitolog på Norsk Ornitologisk Forening, og det viser seg da at mine antakelser var riktige. Dette er unge Tornirisker.

For meg var dette en ukjent fugl som jeg nå har blitt litt bedre kjent med. Disse kommer ikke på foringsplassen min, men besøker de ytterste deler av hagen min. De er ganske så sky og flyr fort bort straks jeg viser meg. Det ser ut til at de liker frøene på denne visne planten.


På svensk heter fuglen Hämpling og på den svenske Wikipediaen (står som regel mer på de svenske enn de norske nettsidene) kan man lese dette:

Hämplingen är en liten och slank, ganska långstjärtad fink med grå kort näbb. Ovansidan av stjärten är svart med vit sida och vingovansida är svart där vingpennorna är vitkantade.[2] Den adulta fågeln är 12,5 - 14 centimeter lång,[2] har ett vingspann på 21-26 centimeter och upp till 18 gram. Den adulta hanen i sommardräkt har mörkt kanelbrun rygg, rött övre bröst och panna, grått huvud och ljusare strupe. Det röda är brunare på hösten och delvis dolt av ljusa bräm.[2] Honan ochjuvenilen saknar det röda i sin fjäderdräkt och har en streckad brun rygg.[2]

Hämplingen förekommer i södra och mellersta Sverige samt vid kusten i Norrland. Det förekommer i mindre omfattning att hämplingar övervintrar i södra Sverige.

Hämplingen föredrar öppna landskap, med buskar och träddungar omväxlande med ogräsrika fält, och har minskat i antal när odlingslandskapet växer igen. Hämplingen uppträder nästan alltid i par.[2] Den kan bli upp till nio år gammal.[källa behövs]

Födan utgörs till större delen av små frön men på sommaren äter den också insekter.

Det svenska trivialnamnet "hämpling", liksom det vetenskapliga artnamnet cannabina, kommer av att den äter frön av hampa.

Les mere her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Hämpling

søndag 7. september 2014

Morgenstund med Gråhegrene


Dette er historien om hvorfor jeg i dag ble dobbelt opp irritert.

Jeg våknet tidlig, - allerede kl 6. Sto opp og pakket fotosekken. Fint vær og morgensola farget de få skyene svakt rød.

Vel ned i havna så jeg noen fugler i flukt og disse virket langt større enn de største måkene. Frem med kamera og jeg snek meg innpå innimellom sjøbodene. Det var tre Gråhegrer som hadde inntatt båthavna!

Vel innpå skuddhold fikk jeg tatt mine første bilder. Selv om jeg beveget meg med den største forsiktighet oppdaget de meg fort, sendte ut noen trompetaktige varselshyl og fløy til tre forskjellige kanter.

Jeg valgte å jakte på den ene som hadde slått seg ned innerst i en vik fordi denne hadde de beste omgivelsene for å ta fine bilder. Heller en bakgrunn med siv enn en stygg cabincruiser, tenkte jeg.

Snek meg enda nærmere og på fint skuddhold fikk jeg tatt et par bilder idet to unge, forelskede par kom gående, passerte meg som satt på huk halvt gjemt bak en vegg på en av sjøbodene, før de stoppet opp, ropte opprømt til hverandre: Se på den Hägern!

Det neste som skjedde var et kraftig trompethyl fra Hegren som raskt tok vingene fatt og forsvant, mens jeg sto irritert tilbake og hadde lyst til å bruke noen stygge gloser om de opprørte unge som sikkert syntes de hadde fått et fint øyeblikk, men som sikkert ikke hadde noen forståelse for min skuffelse over hva jeg hadde gått glipp av.

Jeg fikk heldigvis tatt et par bilder av Hegren i flukten fra stedet. Og senere på min tur fant jeg at den hadde slått seg ned på et skjær et stykke fra land.

Vel hjemme igjen lastet jeg inn bildene på Macen min. Skuffelsen ble stor, da jeg oppdaget at mesteparten av bildene var uskarpe! Jeg så fort at jeg hadde satt ISOen for lavt hvilket hadde gitt altfor lange lukkertider. Så vendte min irritasjon seg mot meg selv og første bud når det gjelder fotografering: Sjekk alltid innstillingene på kamera før du legger ut på tur!

Men jeg hadde hatt en flott tur med store opplevelser så vel med Gråhegre som med Skarv. Disse har vært ganske så fraværende hos oss under sommeren, men nå som det meste av feriefolket har avsluttet sine ferier, så er disse fuglene tilbake. Godt å vite for jeg står nok også opp tidlig en annen dag i håp om å komme enda tettere på disse flotte fuglene.