Hadde jeg vært en indianer

Bare en and, - en stokkand. Ofte underkjent fordi det er så mange av dem, men du verden hvor vakre de egentlig er. Se den lekre blåfargen på vingene! Hadde jeg vært indianer så hadde jeg kanskje hatt fjærene fra en stokkand i min hodepryd. Intet dårlig valg.

Andekamp

Når det blir kamp om maten, så kan nok noen og enhver synes at enkelte er frekkere enn andre. Ikke så rart da at det blir ganske så heftige kamper endene i mellom. 

Det gikk så spruten sto rundt dem og så fort at det var svært vanskelig å følge de med kamera. Men jeg synes likevel bildene gir et godt inntrykk av opplevelsen jeg hadde.

Mange ganger kom de så nære så fort at jeg ikke rakk å justere zoomen for å få hele anda/endene med på bildet.

Rustand (Tadorna ferruginea)

Oppdaget denne tilfeldig på en tur langs Østensjøvannet. En dame stoppet meg og spurte hva slags and dette var noe som jeg ikke kunne svare på. Heldigvis virket den svært rolig og forsvant ikke med det første hvilket gjorde det mulig for meg å ta en serie med bilder av den.

På "Store norske leksikon" står det om Rustand: Rustand, fugleart i andefamilien. På størrelse med slektningen gravand. Nesten hele fuglen er rustbrun, hode og hals lysere brune, vingene har stort, hvitt felt og svarte spisser. Navnet tartargås har vært brukt fordi den ruger i det sørøstlige Russland og østover til Sentral-Asia. Har spredt tilhold i middelhavsområdet. Er sett hist og her gjennom hele Norge, særlig i nyere tid, men kan til dels være rømt fra fangenskap.


Jeg ser av fugleobservasjonslisten for Østensjøvannet at det ble observert bare en Rustand i 2014. Jeg har derfor rapportert mitt funn til Østensjøvannets venner og håper at min observasjon kommer med på årets liste.

En meget vakker fugl dette!

På Dansk Ornitologisk Forenings nettsider står det om Rustanden:
Rustandens hovedudbredelsesområde er Asien, hvor den yngler østpå til Mongoliet. Mod vest har den en begrænset udbredelse ind i Europa med meget små bestande på Balkan og større bestande i Rusland og Tyrkiet. Desuden er der en bestand i det nordvestlige Afrika og en lille bestand i det etiopiske højland. Rustanden yngler i forskelligartede naturtyper. På Balkan forekommer den således ved steppe- og lagunesøer og langs floder, mens den i Rusland også forekommer i højlandet i områder med sparsom trævækst. I de senere år er der opstået en fritlevende bestand i grænseområdet mellem Schweiz, Østrig og Tyskland, som formentlig er baseret på undslupne fangenskabsfugle.

Nettsiden gir enda mer informasjon om denne fuglen: http://www.dofbasen.dk/ART/art.php?art=01710

Oppdatering:
Jeg fikk svar fra Østensjøvannets venner som kunne fortelle:

Dette er en rømt "oppdrettsfugl". Så vidt vi vet, kommer den fra en gård i Trøgstad. Uansett så er det artig å ha den ved Østensjøvannet.

Det er nok bare et eksemplar som har vært her. Til gjengjeld har den besøkt vannet ofte.

Første observasjon i 2014 ble gjort 23.04 og siste 06.12. I 2015 ble den sett første gang 28. mars. Foreløpig er siste observasjon 26. juni. Den har i år vært litt til og fra. Den har også blitt observert andre steder, men det har vi ikke oversikt over. ved Østensjøvannet har det hele tiden vært 1 enslig individ. 

Andemor og de åtte ungene

På en tur rundt Østensjøvannet så jeg mange fuglemødre aggressivt forsvare ungene sine når noen kom de for nære. Denne andemoren med hele åtte unger viste derimot en helt annen adferd. Stolt sto den der og viste frem ungene sine til forbispaserende på gang og sykkelveien langs med vannet.

Ungene så ut til å stortrives nysgjerrige som de var på den store verdenen og alt det uoppdagede.

En av ungene hadde funnet en liten brødbit. Hei, la også meg få smake, sa den ene og løp avgårde for å få en bit.

Andemor samlet troppen og ga beskjed om at nå var det nok for denne gang og at det var på tide med litt svømmeøvelser igjen.

Det gjelder å lose alle trygt over veien.

Yippie!

Jeg gleder meg til å få bade igjen, gakket den første av de.

Og alle åtte og andemor kom trygt tilbake til vannet igjen.

Det er herlig å oppleve slike øyeblikk. Jeg håper bare at ingen misbruker den tilliten andemor og ungene viser sine omgivelser. Det er aldri godt å vite om det lusker en rev omkring et eller annet sted. 

Kvinand hunn med unger

Så fant jeg noe jeg ikke har fått tatt bilde av før. En Kvinand hunn med åtte skjønne unger på slep. Et vakkert syn. Nydelige er disse små nøstene av noen unger. Jeg håper at de lever opp alle sammen.

Andemor med ungene

Overalt i naturen ser man nå mange tegn på at neste generasjon er sikret. Denne andemoren passet godt på ungene sine. Ikke skjønte jeg hva eller hvem den gjemte ungene for. Men det var åpenbart at den fulgte godt med i omgivelsene.

Kanskje det var andefars akrobatiske undervannsøvelser som skremte henne? Se bildet under.

Noe senere traff jeg de ute på vannet. Disse ungene har allerede blitt ganske store, men rester av dunene synes ennå i fjærdrakten.

Toppender

Toppanda er en forholdsvis liten and, lengde 40–45 cm lang, med vingespenn 65–75 cm. I praktdrakt er hannen svart med hvite flanker og buk, og med en lang fjærtopp som henger fra toppen av hodet og ned i nakken, som også gir arten sitt navn. Hodet er purpurskimrende. Hunnen er brun, fra mellombrun til mørk brun, med noe lysere sider. Hunnen har også fjærtopp, men den er adskillig mindre enn andrikens, og ikke alltid lett å se. Begge kjønn har lysegrått nebb med sort spiss og iøynefallende gule øyne.
Kilde: Wikipedia

Toppand hunn bader

Det lille, grunne tjernet vårt har i år fått besök av et Toppand par og foreløpig en enslig Sivhøne. Det er ikke store plassen og de tre krangler høylytt rett som det er hvis de kommer hverandre for nære.

Sivhøna ser ut til å gjøre klar en plass for et rede, så den andre parten kommer nok snart den også.

Fikk tatt en lang serie med bilder i dag, men presenterer her bare en serie hvor Toppand hunnen bader seg som del av sitt morgenstell.

Det er mye på gang ved dette tjernet akkurat nå. Da jeg lente meg til et tre, fløy et par kjøttmeiser ut av treet. Det må ha vært et rede der, og de likte nok dårlig at jeg forstyrret. De satte seg på nærmeste gren og bare ventet på at jeg skulle flytte meg.

Toppand hunnen ser så kjedelig ut helt til den brer ut sine vinger. Da ser man at den har mange fjær med hvite innslag.

Siland i flukt

Jeg var ute for å "jakte" på Storskarv, men jeg har knapt sett denne i år. Når jeg så denne formasjonen, så var min første tanke at dette måtte være Grågås. De er det jo så mange av nå om dagen. Fuglene var såpass langt unna at det var vanskelig å se godt. Jeg bare hev opp mitt kamera og fyrte av en serie med bilder.

Når jeg så kom hjem og så nærmere på bildene, så trodde jeg det var Skarv, men ved nærmere inspeksjon av bildene oppdaget jeg detaljer som den tafsen de har i nakken og jeg skjønte da at dette faktisk er Siland.

Den med mørkest hode er en hannfugl, så her ser vi to hunnfugler og en hann.

Bildene er kraftig beskåret, så bildene mangler de fine detaljene som bilder på nærmere hold ville gitt.

Toppand

Observerte disse to Toppendene på Østensjøvannet sist søndag. Hunnen (bildet over) var langt mindre sky enn hannen (bildet under). Hunnen var også vesentlig mindre enn hunnen. Kanskje var dette en ungfugl siden den hadde mer islett av grått i fjærdrakten. Den hadde heller ikke den mørke tuppen på nebbet som voksne fugler har.

På svensk heter den Vigg hvilket minner meg om en av Sveriges mest kjente seilbåter som het Albin Viggen. Sikkert oppkalt etterdenne fuglen.


På den svenske Wikipedia (som jeg liker bedre enn den norske fordi det står så mye mer på den svenske) står det:
Viggen är en liten kompakt fågel med ganska lång hals. Dess mest signifikanta drag är tofsen i nacken som hos häckande hanar är lång och nedhängande men mer eller mindre synlig på båda könen och i alla dräkter. Näbben är kort och bred och blågrå till färgen, bredare mot spetsen som är svart. Fågelns totala längd är 40-47 cm, vingspannet 65-72 cm.

Den adulta hanen har svart huvud, bröst, ovansida och stjärt, medan sidorna, buken och undersidan av vingarna är vita. Ovansidan av handpennor och armpennor är vita med en tydlig svart avslutning som ett streck på vingkanten. Honan är färgad i olika nyanser av brunt, med en jämnt mörkbrun nyans på rygg och huvud och en ljusare brun på sidorna. Honans buk, undersida av vingar och ovansidan av handpennor och armpennor är vita, precis som på hanen.


Juvenilen är mattare gråbruna till färgen och påminner annars om honor.

Bildene under viser en typisk sekvens hvor den dykker. Først strekker den på halsen.

Så kroker den seg sammen og kaster seg med hodet ned under vannflaten.

Her forsvinner bakenden.

Hannen har som så ofte ellers i fugleverdenen den flotteste fjærdrakten. Hunnen har en ganske så kedelig fjærdrakt i gråbrunt.

Fotoshoot med Stokkender

På Østensjøvannet i Oslo på søndag var det for det meste bare Stokkender å se. Skarven stakk av straks den så meg, men Toppand fikk jeg også bilder av. Ellers så jeg Sothøne, Grågås, Kvitkinngås, Svane, Kråke, Skjære og en masse duer.

Stokkender har jeg så mange bilder av at jeg tenkte jeg måtte finne på noe helt annet. Jeg valgte derfor å fokusere på det fotografiske fremfor det dokumentariske. I bildene har jeg derfor i større grad prøvd å tenke komposisjon, linjer og teksturer og tillater meg da å croppe bildene for å få dette til slik jeg vil ha det.

Selv om de er svært så vanlige, så er dette praktfulle fugler, og jeg synes at detaljene fremtrer enda bedre når man på denne måten får de mer i nærbilde. Nikon D7100 og Nikon 300mm f/4 er en flott kombinasjon som gir masse detaljer i bildene.

Og lyset var perfekt, - tunge regnskyer ga et bløtt lys.