søndag 31. mars 2013

Knoppsvane (Cygnus olor)


I år er svanen ensom og alene. Det har alltid vært et par her, men nå ser den ut til å være alene. Det er trist for svaner lever ofte i livslange parforhold. Hva som da skjer, det vil si om den finner en ny makker, - det vet jeg ikke. Jeg har fulgt den i flere dager, og det er bare den å se.

Den ser nesten litt trist ut der den ligger og gjemmer nebbet sitt i fjærene  på ryggen mens den hele tiden vaktsomt følger med på hva som skjer rundt den.



På Wikipedia står det om Svaner:

Svaner (Cygnini) er ei gruppe av andefamilien og utgjør sammen med gjess gruppa svaner og gjess.
Svaner er de største fuglene i andefamilien, og er blant de største flygende fuglene, kan veie opptil 15 kg. Kjønnene har like fjærdrakter, men hannen er generelt større og tyngre enn hunnen. Alle arter på den nordlige halvkula har kvit fjærdrakt, mens de på den sørlige halvkula har ei blanding av svart og kvit.


Du kan lese mer om Knoppsvanen her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Knölsvan

Og du kan høre lyden av en her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Her kan du lese mer om svanen og også høre et radioprogram: 
http://sverigesradio.se/sida/gruppsida.aspx?programid=3275&grupp=6555&artikel=2776315


På de tre første bildene er det lagt på en vignettering i etterarbeidet.

fredag 29. mars 2013

Ærfuglspill



Våren har kommet til kysten vår. I alle fall når det gjelder dyrelivet. I dag så jeg 10 våryre dådyr hvorav en bukk, en rev, mange grågås par som kom flyvende, og ved sjøen har Tjelden kommet og mange Ærfugler som er i gang med spillet sitt.



Det er gøy å betrakte scenarioet som utspiller seg når Ærfugl-hannene prøver å gjøre seg flotte for hunn fuglene. Hannene er i stort overtall og de flokker seg rundt hunnene som ser ut til å møte dem med en ganske så kjølig og tilsynelatende uinteressert fasade.



Hannene lager en masse forskjellige lyder, strekker hals og prøver å skille seg ut fra de andre for å bli den foretrukne partneren. 



Hunnfuglene svømmer omkring med en hale av hannfugler etter seg.


Noen ganger blir hannene ganske så aggressive mot hverandre og kan komme med stormangrep for å jage bort rivaler.


Et kjent knep er å bruse med fjærene for å vise hvor stor og flott han er.


Men hunnfuglene viser ikke særlig entusiasme. De ser ut til hele tiden å prøve og slippe unna de innpåslitne karene.


Til slutt er kanskje det eneste alternativet å forsvinne fra overflaten, - eller kanskje er det nødvendig med litt mat?


Here we go, - i alle fall for en kort stund.

Fotografert med Nikon V1, FT1 og Nikon 300mm f/4.

Det har slått meg hvor ulike hann og hunnfuglene er av Ærfugl. Jeg har lest et sted at jo hyppigere hannen hos en art må konkurrere om hunnene desto større er forskjellene i fjærdrakten. Det er slik med flere andearter for i motsetning til f eks svaner som inngår livslange partnerskap så er hann-ærfuglen stort sett bare opptatt av å parre seg. Det er hunnfuglene som ruger på eggene og passer ungene. Så selv om ærfugl-hannen er flott å se på, så er den en stor egoist!

tirsdag 26. mars 2013

Låvesvale (Hirundo rustica)


Svaler tilhører ordenen spurvefugler. De mest vanlige i Norge er Låvesvale, Sandsvale og Taksvale. 

Låvesvale er nasjonalfuglen for både Estland og Østerrike.

Låvesvalen skiller seg fra de andre skandinaviske svaleartene med sin røde panne og strupe og sitt sorte brystbånd samt den lange spisse halen. Ingen stor forskjell på hann og hunnfugl, men hannene har gjerne lengre haler. Svaler er trekkfugler som først kommer til Norge i mai-måned. 


Svaler er ekstremt dyktige flygere, og om sommeren stupflyr de rundt huset vårt på jakt etter insekter. 

Som på bildene under hvor en svaleunge sitter ensom på takstigen og venter på å bli matet.


Gang på gang vendte den voksne tilbake med ny mat. Ganske så artig å se at matingen skjedde fra flyvende posisjon. Straks ungen så "maten" komme, bare gapet den høyt og fikk maten servert. Dette skjedde så fort at jeg ikke rakk å se det selv. Jeg måtte sette kamera på hurtigste serieopptak og bare trykke på utløseren straks ungen gapte. Da visste jeg at den voksne var på vei inn og jeg fikk en serie med bilder. Og dette var min eneste mulighet til å fange svalen i flukt for de fløy så raskt at det kun var når de befant seg i det begrensede området foran ungen at jeg klarte å få de i fokus.


Svalene har et lite og kort nebb, men et stort gap som fungerer som en håv når de flyr rundt på jakt. De bare åpner den store munnen de har og fanger insektene på samme måte som ungen også mottar føde.





Er det dette man kaller svaleflukt?

Du kan lese mer om Låvesvalen her: http://no.wikipedia.org/wiki/Låvesvale

Det er også laget en spesialblogg for svalene våre: http://svalene.blogspot.no/p/lavesvale.html

Og høre lyden av en her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

lørdag 23. mars 2013

Rødstjert (Phoenicurus phoenicurus)


Rødstjerten er en fugl i fluesnapperfamilien. Dette må være en hunnfugl, da hannen er svart på halsen. Her fotografert i Bohuslän. Den kommer til Sverige i første halvdel av april.

Du kan lese mer om Rødstjerten på Wikipedia: http://sv.wikipedia.org/wiki/Rödstjärt

Og du kan høre lyden av den her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php


Dette bildet er tatt under sommeren hvor to unger sitter inne i et buskas og venter på at moren skal komme med mat. Solstrålene ga akkurat passe med lys til at de ble synlige der de satt inne i skyggen.



Her er mor på jakt etter insekter. Det var slik jeg oppdaget den der den kom hoppende bortover gressplenen inne i mellom noen busker.


På Wikipedia kan man lese:I stora delar av norra och östra Europa fanns förr föreställningen att rödstjärten var en helig fågel, ofta förknippad med Frälsaren.[10] En utbredd myt berättar att om man betedde sig illa mot rödstjärten mjölkade korna blod,[10] och fågeln har därför i vissa delar haft namn som "blodfågeln". I andra myter är rödstjärten istället olycksbringande. Exempelvis mjölkar korna blod eller får rödsot om en rödstjärt flyger under dess buk eller biter i dess juver.[10] I Finland finns det berättelser om att när rödstjärten bygger sitt bo i ett hus så kommer det att eldhärjas, medan man i Norge berättade att om rödstjärten flög över vägen när man var på jakt kunde man lika gärna vända hem, för då skulle man missa allt med bössan.[10]


Förr var rödstjärten en uppskattad burfågel. A. E Brehm skrev i sin bok "Foglarnas lif" från slutet av 1800-talet: "Den vanliga rödstjerten hålles oftare i bur än slägtets andra arter och sjunger här flitigt nästan hela året om, men blir otreflig genom sin ständigt upprepande lockton. Han har likväl många beundrare, som glömma detta obehag för hans prydliga rörelser, vackra färger och putsade fjäderdrägt."'[11] Över stora delar av dess utbredningsområde, exempelvis inom EU, är det idag förbjudet att fånga eller inneha vilda fåglar varför den inte längre förekommer som burfågel förutom lokalt eller i undantagsfall.[12]



Mai 2015: Fikk endelig noen bilder av en Rødstjert hannfugl. Dessverre ikke nært nok inn på den, men bildene gir likevel en god nok visning av hvordan hannfuglen ser ut.



  

torsdag 21. mars 2013

Fiskemåke (Larus canus)


Fiskemåken er en av de vanligste måkeartene i Norge og Sverige. Denne er fotografert i Bohuslän.

Selv om navnet skulle antyde at den lever av fisk så er ikke dette tilfelle. Den spiser meitemark, smågangere, insekter og annet den finner.

Her kan du lese mer om Fiskemåken: http://sv.wikipedia.org/wiki/Fiskmås

Og her kan du høre lyden av en: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php



På P2-Fågeln står det om Fiskmåsen:

Fiskmåsen torde med rätta kunna kallas allbekant - den finns i hela Sverige och beståndet beräknas till uppåt 200 000 par, trots att den har minskat något i antal på senare tid. Samtidigt har den emellertid blivit vanligare i städer och samhällen. Det latinska namnet betyder ”grå mås” - till det yttre liknar den släktingen gråtruten, som dock är större.
Namnet säger inte hela sanningen om fiskmåsens matvanor. Den syns ofta ute på åkrar där den letar mask och insekter - det kan till och med hända att den fångar en sork. Fiskmåsen är flyttfågel men drar sig vanligtvis inte längre söderut än till Östersjön. På fastlandet häckar oftast ett fiskmåspar i enskildhet på en sten i vattnet, men också på upphöjda platser ganska långt från vatten, t ex stenblock, pålar, till och med i träd.
Fiskmåsen har förr kallats gjuse, kixkaja, homåka, värpemåve och strömmingshök. Ordet ”mås” lär gå tillbaka på ett uttryck som betecknar ett jamande läte. I folktron har fiskmåsen ansetts vara en så kallad själsfågel, det vill säga hamn för en avlidens själ. Det ansågs bringa olycka om man dödade en fiskmås. 

mandag 18. mars 2013

Ærfugl (Somateria mollissima)




Disse ble fotografert i Bohuslän i mars 2011. Med en Nikon D7000 og en Tamron 200-500mm.

På Sveriges radios nettside P2-Fågeln kan man lese følgende om Ærfuglen:

“Mjukt klingar ejderns latinska namn och betydelsen pekar också ut ejderdunets mjukhet och dess fantastiska värmeisolerande egenskaper. Namnet ejder är från början isländskt och genom den omfattande dunhandeln spreds det ut i Europa. Ejderhanen kallas ”guding” och honan ”åda”. Tidigt på våren kommer ejdrarna från sina vinterkvarter vid Nordsjökusten. Ejdern kan dyka åtminstone 20 meter när den söker efter blåmusslor som är den viktigaste födan. Ungarna lever i strandkanten och ofta slår sig ådorna samman om flera kullar och det händer att en ensam åda kan få ansvar för ett femtiotal ungar.”

På denne nettsiden finner du også link til et programinnslag på P2 om Ærfuglen:
http://sverigesradio.se/sida/gruppsida.aspx?programid=3275&grupp=6549&artikel=2777765








lørdag 16. mars 2013

Steinskvett (Oenanthe oenanthe)




Steinskvetten er en fugl i fluesnapperfamilien. Den lever i åpent og steinet terreng. Jeg traff på denne på en bergknaus i Bohuslän.

Jeg hadde aldri hørt om denne før jeg tok disse bildene og hadde vel trodd det var en gråspurv. Den likner jo litt.

Dette er en hunnfugl, da hannen har hvit panne og mørk stripe over øyet. Kanskje er det også en ungfugl, da den er ganske dunete i fjæra.

Steinskvetten kommer til Sverige og trolig også Norge litt ut i april, så det er ikke så lenge nå før vi får se den igjen. 


I Sverige har stenskvättan varit välkänd och omtyckt. De flesta lokala namnen inleds med ”sten”: stenskit, stensmätt, stensmacka, stengölp, stenjulpa, stenskörtare... Sången brukar beskrivas som ”explosiv”, ett snabbt knirkande kvittrande som hanen särskilt låter höra om natten. Den kan då också fläta in härmningar av andra fåglars läten. Ungarna har ett surrande läte. I september drar stenskvättorna söderut för att tillbringa vinterhalvåret i nordvästra Afrika. (Kilde: P2-fågeln, Sveriges radio.)

Du kan høre et opptak fra Sveriges radio om Steinskvetten her: http://sverigesradio.se/sida/gruppsida.aspx?programid=3275&grupp=6563&artikel=2719168




På bildet under prøver den å gjemme seg ved å gå i ett med omgivelsene der den har lagt seg i en bergsprekk.


Du kan lese mer om Steinskvetten på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Steinskvett

Og du kan høre lyden av en her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php





onsdag 13. mars 2013

Grønnfink (Carduelis chloris)

Bildet er manipulert ved å legge på en bakgrunn.
Dette ble gjort for å oppnå en mindre forstyrrende bakgrunn.

Grønnfinken er lett å fotografere fordi den liker å sitte stille og sole seg. Bortsett fra her da, for  dette var en lite solfylt dag.

Grønnfinken spiser både frø og insekter og kommer gjerne på foringsplassen. Den søker gjerne etter mat som har falt på bakken på foringsplasser og man lurer nå på om dette er årsaken til at så mange grønnfinker har dødd i de senere årene. Hos grønnfink er blodforgiftning med e-coli vanlig forekommende i forbindelse med infeksjon med den encellede parasitten Trichomonas gallinae. Parasitten forårsaker betennelse i munnhule, svelg og spiserør, og gjør det vanskelig for fuglene å innta næring og baner i sin tur vei for e-coli bakteriene som kan gi blodforgiftning. Kilde: Norsk Ornitologisk forening.

Grønnfinken er i kraftig tilbakegang i hagefugltellingen, og årets telling er det dårligste året for grønnfinken siden fugletellingen startet for seks år siden. Fram til år 2011 var den en av de vanligste fuglene og ble sett i halvparten av hagene. I år ble den bare sett i ca 37% av hagene.

Visste du at Grønnfinken er en av de fuglene som synger mens den flyr!

Grønnfinken er veldig sosial og lever ofte i store flokker. Noen trekker sørover, mens andre overvintrer.

Jeg tror dette er en hunnfugl.

Du kan lese mer om Grønnfinken her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Grönfink

Og lyden av den kan du høre her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

lørdag 9. mars 2013

Stokkender (Anas platyrhynchos)



Fotografert med en Nikon V1 med 30-110mm (81-297mm) i motlys ved Kolbotnvannet. Lysmåling sentrumsdominert. 1/1000 sekund, f/5.6, ISO 200, 61mm (164,7mm)

Jeg er positivt overrasket over bildekvaliteten Nikon V1 produserer.



1/1000 sekund, f/5, ISO 400, 80mm (216mm)

Det som er interessant å betrakte med disse bildene i forhold til de andre bildene jeg har tatt av Stokkanda er at man her ser svømmeføttene og bena veldig godt. En annen detalj er den noe "gravide" magen som anda over har. Jeg vet ikke hva dette skyldes, mangel på mat eller ensidig kosthold eller noe annet. Noen som vet?


Utsnitt av bildet over. God oppløsning til å være så liten sensor, men her fremtrer utbrente partier på hodet og på nebb. Et vanskelig motiv med den hvite snøen som bakgrunn.



1/1000 sekund, f/4.5, ISO 200, 38mm (102mm)

Her ble det litt for mørkt i de skyggefulle partiene så her burde jeg ha kompensert for motlyset ved å overeksponere litt. Alternativt benyttet spot lysmåling.

Bildet over er en hann. Det jeg ikke var klar over før jeg leste om det er at hannfuglen endrer fjærdrakt gjennom året. I begynnelsen av sommeren bytter hannen til en mer diskret fjærdrakt og blir mer lik en hunnfugl. Dog beholder hannen fargen på nebbet som gjør at det er lett å skille hann og hunnfugler fra hverandre.

torsdag 7. mars 2013

Rødstrupe (Erithacus rubecula)


Rødstrupen er Englands nasjonalfugl hvor den går under navnet Robin. Rødstrupen tilhører fluesnapperfamilien, og på bildet under har den kanskje fanget en flue.

Mens mange fugler lever i flokk, så er Rødstrupen en "solitær", dvs at den lever alene bortsett fra i hekketiden. Også når den trekker sydover flyr den ensom.

Den søker i stor grad etter mat under tette busker hvor den ikke er like mye eksponert for Spurvehauken.


Du kan lese mer om Rødstrupen på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Rødstrupe

Og du kan høre lyden av den her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Har du lyst til å se et rede med Rødstrupe unger fra egg og til de flyr fra redet etter 4 uker? Se her:


Jeg tror dette er en amerikansk Robin, Rødstrupe, for den ser ikke helt ut som de vi har i Norge. Det er gøy å se videoen, men jeg håper inderlig at ungene ikke ble skremt ut av redet for tidlig før de var godt flyvedyktige og i stand til å finne mat selv.

fredag 1. mars 2013

Blåmeis (Cyanistes caeruleus)


Godt inne i løvet, men samtidig godt synlig der solstrålene falt, satt denne Blåmeisen en sommerdag. Dette er nok en ungfugl, da den voksne har hvitere kinn og blåere isse. (Se bildet under.)

På svensk heter den Blåmes og på engelsk heter den Blue Tit.

Blåmeisen er en standfugl og en av de vanligste man finner på fuglebrettet eller foringsplassen om vinteren. Det er liten forskjell på kjønnene. (Se linken under til Blåmes på svensk Wikipedia.) Ungfuglen er noe lysere i fargen enn de voksne. Den er liten. Bare ca 10-12 cm stor.



Du kan lese mer om Blåmeisen på Wikipedia her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Blåmes

Og lyden av en Blåmeis finner du her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php