fredag 30. desember 2016

God romjul for Skarven


På en av de få virkelig solfylte dagene i romjulen hvor det heller ikke blåste så mye satt Skarven på skuddhold på en av bryggene i båthavnen og tørket vingene sine. Kjent positur.

For det meste har det vært veldig dårlig vær for å fotografere fugler, - svært mye vind og grått og for mørkt. Nå går det heldigvis mot lysere tider og med det langt bedre forhold.

lørdag 17. desember 2016

God jul til svanene


Jeg har fulgt en svanefamilie i hele sommer og nå i desember var det godt å se at så mange som fire unger i kullet ser ut til å være i beste velgående. De har jammen vokst mye i løpet av noen måneder og begynner å nærme seg sine foreldre i størrelse.

søndag 2. oktober 2016

"Nesten" nærkontakt med Gråhegren


I dag tidlig hadde vinden stilnet og jeg dro nok en gang på jakt etter Hegren. Først med sykkel ned til havna, men der fant jeg bare masse kråker.

Så dro jeg hjem og satte meg i bilen. Tenkte jeg bare skulle kjøre langs sjøkanten gjennom sentrum av byen og se om jeg kunne se noe spennende.

Og jo da! Midt i svingen ved badestranden satt Gråhegren der i sjøkanten. Jeg svingte bilen inn på siden av veien (dessverre på den siden av veien som var lengst bort fra sjøen). Langs veien er det et veigjerde så jeg rygget bilen akkurat nok metere tilbake slik at jeg fikk en åpning i gjerdet og gjennom denne fikk jeg tatt noen bilder gjennom åpent vindu i bilen. (Se bildet under.) Hadde jeg gått ut av bilen ville den helt sikkert fløyet sin vei.

Straks jeg så på bildene skjønte jeg at forholdene nok ikke var helt ideelle for fotografering. Overskyet vær og klokken 7 om morgenen i oktober krevde svært høye ISO-tall. Når jeg ved redigeringen så gjennom bildene mine var det høyeste ISO-tallet over 50.000.

Men jeg har ikke så veldig mange muligheter. 1) Jeg må tidlig opp og helst i grålysningen for det er som regel mange personer ute selv tidlig på morgenen, - på gå- eller joggetur og disse skremmer bort fuglene. 2) Jeg må opp i minimum f/7.1 for å få skarpe bilder med min telezoom.

Jeg har riktignok en 300mm f/4 og i ettertid skjønner jeg jo at det var denne jeg i dag burde ha valgt. Den er skarp selv på full blender og denne gangen var jeg nære nok, men kanskje for nære faktisk, da jeg ser at brennvidden på det minste ikke var mer enn 80mm.


Straks det kom en joggende tok hegren til vingene og fløy bort til steinrøysa som er fundamentet til veien som fører ut til noen brygger lengre ut. Der var den godt kamuflert.


Når så noen kom spaserende i nærheten av hegren, flyttet den seg tilbake til en annen kant av stranden. Jeg flyttet bilen bilen til et bedre sted og fikk tatt noen bilder av hegren i sjøkanten.


Men nok en gang kom noen gående og stakkars fugl, - sky som den er fløy den nok en gang sin vei.


Når jeg vel hjemme så gjennom bildene, så oppdaget jeg en "linselus". En annen fugl hadde kommet seg med på ett av bildene. Denne fuglen har jeg aldri sett her nede. Så nå ser jeg gjennom fugleboka mi for å finne ut hva dette kan være. Kort i formen, brun i kroppen, grått hode, hvit flekk på siden av halsen, grått ytterst på vingene. Se helt nederst i bildet under.

Noen som vet hva dette er? Jeg blir svært glad om noen kan fortelle meg det!

Så nå har jeg funnet en ny fugl å jakte på med kameraet!!!

ooOoo

Svein Ove Linde forteller meg i dag at dette trolig er en Isfugl! Så kuult! Det har jeg aldri sett her før, en nå skal jeg selvfølgelig se enda bedre etter.


søndag 25. september 2016

Hegren


Dette er nok en historie om nesten, - da jeg nesten fikk tatt gode bilder av Gråhegren.

Vi er så heldige å ha en hytte ved den svenske vestkysten i det vakre Bohuslän. Ofte står jeg opp i grålysningen på min jakt etter sjøfugler for det er et rikt dyreliv her med Ærfugl, Siland, Skarv, Måker og Terner, Knoppsvaner, Gjess og faktisk også en del Gråhegrer.

MEN, det er et stort MEN. Jeg lykkes svært sjelden å komme på skuddhold på hegrene. Jeg har bokstavelig talt snublet over de flere ganger, men før jeg har fått kameraet klart så skjer det som også skjedde denne morgenen.

Jeg så den tynne halsen til hegren som en strek der den sto på odden ved sjøkanten og bare 100 meter foran meg. MEN jeg hadde bare åpent lende foran meg og den så også meg. Den tok til vingene, utstøtte sine karakteristiske hese kroak, kroak lyder og det eneste jeg fikk av bilder var en serie hvor hegren flyr bort fra meg slik som på bildet øverst.

Jeg tok min vanlige runde langs sjøkanten og observerte mange spennende fuglearter, men bare på lang avstand. En Siland i lav flukt over vannflaten med sine raske vingeslag og stor fart. Et vakkert syn, og selv om jeg fikk bilder, så var den på for langt hold til at bildene ble gode.

Til slutt slo jeg meg ned på dampskipsbrygga hvor jeg satt og gikk gjennom meldingene på mobilen min. Så mens jeg sitter der kommer en gråhegre flyvende og lander på en badebrygge noen hundre meter lenger bort. Endelig fikk jeg tatt en hel serie med bilder av den, - dessverre med den sjenerende badestigen som nærmeste nabo, men dog.

Hegren inntok etterhvert den karakteristiske hvilestillingen hvor den lange halsen krølles sammen og den bare blir halvparten så høy og stående på ett ben.

Jeg tenkte da at tidspunktet var kommet til å prøve å komme seg enda litt nærmere den, - forsiktig, forsiktig, og slik at jeg fikk et perspektiv hvor badebrygga kunne bli mindre dominerende i bildet.

SÅ skjer det som ALLTID skjer. Jeg er vel kanskje noe kategorisk i måten jeg sier det, men poenget er at jeg veldig ofte opplever at jeg ikke er alene i denne verden og at flere enn meg synes dagene kan være flotte tidlig på morgenen. SÅ også i dag. En eldre mann kom spankulerende. Han av alle burde være gammel nok til å forstå at da skremmer man en fugl som dette hvilket da også skjedde. Hegren tok til vingene, utbrøt sine hese kroak, kroak og takket for seg. Og jeg takket for besøket, - for de få minuttene i nesten nærkontakt med Gråhegren, en meget spesiell og etter min smak meget vakker fugl.

Jeg gir meg ikke! En dag kommer nok hvor alt klaffer og jeg får mine bilder og mitt adrenalinkick hvor jeg er så nære at jeg ser alle de vakre detaljene i kameraets søker.

Her er en nesten lik historie om et annet møte med Hegren hvor et forelsket par i morgentimene forstyrret min fotoshoot: http://knutsfugler.blogspot.se/2014/09/morgenstund-med-grahegrene.html





fredag 23. september 2016

Måker


Bare en liten samling med måkebilder jeg tok ved Østensjøvannet.




søndag 18. september 2016

Gråspurv (Passer domesticus)


"Bare" en spurv kan man lett si fordi denne fuglen er så vanlig, men når man begynner å studere den så er den både pen og sjarmerende og lett å bli glad i. Den er uredd ennesker og tillitsfull og bygger gjerne reir i nærheten av mennesker.

Under gunstige forhold fikk jeg tatt en del bilder av denne arten som jeg må innlemme i samlingen min av fuglebilder.

Hannfuglen har den karakteristiske sorte flekken under nebbet, mens hunnfuglene er mer ensfarget og kjedelige i drakten. Hannfuglen forveksles ofte med Pilfinken, men denne har en sort flekk på hvitt kinn.





Bildene under er av hunnfuglen. Du kan lese mer om Gråspurven her: https://no.wikipedia.org/wiki/Gråspurv





lørdag 17. september 2016

Sothøne ved Østensjøvannet


Det ser ikke ut til at Sothønene ved Østensjøvannet har tenkt å trekke sørover, - i alle fall ikke før det blir kaldere i været og isen begynner å legge seg på vannet. Det er mange av disse å se på vannet i motsetning til Sivhøner som jeg bare kunne observere ett eksemplar av, men som jeg faktisk har sett flere av på Kolbotnvannet.


fredag 16. september 2016

Lomvi i Opera bassenget


Jeg trodde ikke mine egne øyne, da jeg så denne fuglen "padle" seg fremover langs kaia vis a vis Operaen. Hvis jeg ikke tar helt feil var dette en Lomvi, og det må da være et sjeldent syn midt i Oslos havnebasseng?

Kaia er høy og jeg hadde bare en 45mm på kamera, så bildene ble som de ble. Likevel synes jeg dette var gøy og noe som jeg bare måtte dokumentere i min samling av fuglebilder.


Wikipedia,  https://no.wikipedia.org/wiki/Lomvi
står det: Lomvi eller ringvi (Uria aalge) er en pelagisk dykkende sjøfugl og den største av alkene (Alcini), en monofyletisk gruppe som tilhører familien alkefugler (Alcidae). Arten finnes i tempererte og lavarktiske kyststrøk i nordområdene i Atlanterhavet og Stillehavet.

Norsk lomvi hekker først og fremst på Bjørnøya, der det finnes omkring 100 000 par av denne arten. Noen få kolonier hekker også på Spitsbergen, henholdsvis ved Prins Karls Forland og Amsterdamøya.


Lomvi har brunsvart overside og hvit underside, og ligner på polarlomvi (Uria lomvia) og alke av utseende. Beina er mørkegrå og nebbet svart året rundt. Den veier gjerne 0,9–1,3 kg og har en lengde på 38–43 cm. Den flyr med svært hurtige vingeslag tett over vannflaten. Når den svømmer ligger den tungt i vannet, i motsetning til alken som flyter høyere (lettere).


Lomvi er en sosial art som hekker i store kolonier som ligger i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller staurer (steinsøyler) i havet. De foretrekker brede fjellhyller eller platåer. Fuglene bygger ikke reir, men legger egget direkte på ei fjellhylle eller på bakken. Arten legger kun ett egg og egget ruges av begge foreldrene i om lag 32 døgn. Etter klekking blir ungen matet og passet på av begge foreldrene vekselvis. Etter cirka 21 dager hopper ungen på sjøen. Den såkalte ungehoppingen er synkronisert innen hver koloni, og foregår vanligvis om natten i stille vær. Hannen følger ungen under hoppingen og forsvarer og mater den i den i oppvekstperioden på sjøen. Ungen blir uavhengig etter cirka 10–12 uker og kjønnsmoden etter omkring fire år.


Lomvien lever av fisk og foretrekker små stimfisk som den fanger under vann. Rundt Bjørnøya er lodde den viktigste føden. Arten kan dykke til mere enn 150 meter dybde, men 20–50 meter er mer typisk.


Lomvi er vurdert til kategorien "kritisk truet" på Norsk rødliste for arter 2010 etter kriteriet A2ab (mer enn 80 prosent bestandsnedgang på 3 generasjoner, dvs. 48 år). [3] Bestanden av lomvi på det norske fastlandet er i dag ca. 15 000 par.


Lomvibestanden langs norskekysten ble på 1960-tallet beregnet til å være ca. 160 000 par. De største hekkekoloniene var Hjelmsøya med 110 000 par, Røst med 16 000 par, Nord-Fugløy med 15 000 par, Syltefjord med 12 000 par og Runde med 8-9000 par. Siden de første tellingene på midten av 1960-tallet, har det vært en langsiktig bestandsnedgang i de største koloniene i Nord-Norge med så mye som 70-90 prosent fram til 1986. Årsakene til bestandkollapsen er mange, blant annet drukning i fiskegarn, næringsmangel, oljeutslipp, nedbryting av den sosiale strukturen i koloniene og høyere havørnbestand.


I 1986 var Bjørnøyabestanden estimert til ca. 245 000 par, men en kollaps i loddebestanden i Barentshavet reduserte den til bare 36 000 par i 1987. Denne bestanden holder nå på å bygge seg opp igjen, men fremdeles er den bare halvparten av hva den var i 1986. Bestanden på Bjørnøya utgjør nå trolig ca. 90 prosent av den samlede norske lomvibestanden.

lørdag 3. september 2016

Fortsatt sommer, - så lenge svalene er her


Svalene har ennå ikke forlatt oss, og sånn sett kan man vel fortsatt mene at sommeren ennå er her.

Et fint motiv, men med 600mm på mikro43 kamera og ISO6400 og i motlys kunne jeg ønsket meg bedre forhold.




søndag 28. august 2016

Den stolte kråka


Kråka spankulerte omkring på en måte som utstrålte stolthet og klokskap. Begynner av og til å lure på hva som foregår i hodene på dyr. Den fulgte nøye med på hva jeg foretok meg og min fotografering og mente nok helt korrekt at jeg ikke utgjorde noen trussel mot dens eksistens.

Det sies jo at kråker skal være svært intelligente og jeg følte liksom en slags vibrasjon oss i mellom.  Noe uuttalt. Noe usagt. En form for gjensidig respekt. :-)

fredag 26. august 2016

Hadde jeg vært en indianer


Bare en and, - en stokkand. Ofte underkjent fordi det er så mange av dem, men du verden hvor vakre de egentlig er. Se den lekre blåfargen på vingene! Hadde jeg vært indianer så hadde jeg kanskje hatt fjærene fra en stokkand i min hodepryd. Intet dårlig valg.



mandag 22. august 2016

Sint ungmåke


Det er ikke lett å være måke. De trenger mye mat og det kan være mange om maten. Denne ungmåken markerte seg sterk i flokken av andre fugler som ble matet ved Østensjøvannet. Det var ingen som våget å prøve seg. De føk til alle kanter. Kanskje den eneste som kunne gitt den kamp ville være en voksen svane, men ingen slike var i nærheten da denne utfoldet seg.









lørdag 20. august 2016

Skarver til sjøs og til lands


Bilde nr 1 & 2 er fra Østensjøvannet som jo er ferskvann og innland. De øvrige bildene er fra kysten i Bohuslän som er saltvann og ved sjøen. Skarven treffer man over alt.

Derfor er ikke alle like glad i den. Jeg traff noen eldre mennesker som ikke likte denne fuglen i det hele tatt og jeg spurte hvorfor. Den er altfor grådig. Den tar all fisken, sa de. Det kan da ikke være mulig, tenkte jeg, det er vel flere fisk i havet enn det skarven klarer å spise. Men at den er kjempeflink til å finne fisk er hevet over enhver tvil. Den svømmer raskt og dykker dypt og er meget iherdig etter å finne mat. Dessuten forsøpler den der den holder til, ble det også sagt.


Selv har jeg alltid vært fasinert av denne fuglen som har et meget spesielt utseende. Nesten noe øgleaktig og forhistorisk preg.


Det svenske Jägareförbundet skriver mye om denne fuglen:
Storskarven har återkommit i Sverige med stor kraft under de senaste decennierna. I början av 1900-talet var den helt utrotad, men idag är arten vanlig över stora delar av landet. Storskarven är en flyttfågel och i Sverige förekommer två raser av den. Båda heter egentligen storskarv, och den ena häckar i Nordatlanten men besöker oss under vintertid. Den andra häckar i Sverige, den är lite mindre och kallas därför även mellanskarv. Ingen av raserna är tillåtna för allmän jakt.

Den största konflikten mellan storskarv och människa beror på fågelns konkurrens med fisket. Storskarvens effekt på fiskbestånden är mer eller mindre unikt för varje enskilt ekosystem i hav, sjö eller vattendrag. Men senare års studier har visat på rejäl effekt på bestånd av olika arter. Ett exempel är strömlekande arter som öring. Det som bland annat gör detta svårstuderat är att lyckas särskilja effekterna från övriga faktorer som kan påverka en fiskpopulation.


Man vet också att den plockar fisk ur nät och orsakar bitskador som kan göra fisken osäljbar. Ett vanligt problem är också att framför allt ungfåglar fastnar och drunknar i redskapen och att de skadar dem med näbbar och klor.


Skarven påverkar vegetationen på sina häckningsplatser väldigt starkt. Deras avföring är frätande och tar död på de flesta växter inom kolonin. Detta plus den karaktäristiska lukten från kolonierna gör skarvens närvaro oönskad av många människor.


I Sverige har storskarven inte ett särskilt stort värde som matfågel. I Norge är den betydligt vanligare på matbordet.

Du kan lese mer her:
https://jagareforbundet.se/vilt/vilt-vetande/artpresentation/faglar/storskarv/