Jeg satt godt posisjonert nede ved sjøkanten og ventet på at denne Ærfugl familien nærmet seg stedet jeg hadde valgt. Nærmere og nærmere kom de denne tidlige morgenen. Jeg fulgte de i søkeren og så hvordan ungene allerede dykket og lekte seg mellom mødrene. Her skulle det bli fine bilder!
Blir det några bra kort, sa en stemme bak meg. Og der sto det et vakkert middelaldrende par som så helt nyforelskede ut der de holdt hverandre i hendene og glante på meg. Dette er den klassiske situasjonen. Nettopp i det kritiske øyeblikk, når man nesten har motivet der man ønsker, så kommer det noen som bare vil være hyggelige. De fotograferer nok ikke selv, for jeg har ikke for vane å forstyrre andre fotografer. ;-)
Så nydelige de er! En hel familj med ankor! Sa damen.
Og så kunne jeg gi dem et lite foredrag om at dette ikke er ankor, men Ejder. Og at dette ikke er en hel familie fordi dette bare er hunnfugl fordi hannfuglene er så mannsjåvinistiske at de stikker av straks de har "hatt seg" med hunnfuglene. Just presis som oss människor, sa mannen og satte i et gapskratt mens kona ikke lo like godt.
Ja, sa jeg, mens Ejder hannen ikke deltar i å passe barna, så hjelper i alle fall de andre hunn fuglene hverandre. Det er jo ikke alle av disse som får egg eller får unger som lever opp.
Ærfugl familien hadde også fått nok. Kanskje var det mannens gapskrat som skremte de bort i en helt annen retning og langt lenger fra land.
Og jeg pakket sammen mitt utstyr og kom meg hjem til min familie. For i motsetning til Ærfugl hannen hjelper jeg min kone med å passe barna. :-)
