Kaie med unge

Denne morgenen traff vi på en flokk med Kaier med unger og som unger flest skrek de straks mor eller far gikk fra dem. Det var ikke mange meterene foreldrene skulle bevege seg unna ungene før de hylte og skrek og løp etter for å få mat.

Ungen til høyre på bildet over, - litt mindre og ikke fullt så grå i fjærdrakten.

Mange morsomme situasjonen oppsto.

Kaie

Mere idyll på Ejdetjernet

Det er et område med beitemark mellom veien og tjernet så det er vanskelig å komme helt inn på godt skuddhold på fuglene. Det blir derfor mest miljøbilder å vise denne gangen også. Ved en senere anledning skal jeg ta med meg en sykkel og sykle hele veien rundt tjernet, - en tur på ca 6 km. Det finnes noen steder muligheter for å komme lenger ned mot vannet enn fra selve veien.

Bildet over viser Viper som har begynt på "vårdansen". De oppviser den reneste akrobatflyvingen opp og ned i lufta.

En hettemåke som leter etter et egnet sted å bygge sitt rede.

Svanene ligger og sover ennå tidlig på morgenen som dette var. Eller kanskje de ruger på noen egg allerede?

Morgenstell?

Svanesjøen.

 En Gråhegre inn for landing.

Også Hegren har funnet seg sin plass på en liten øy.

En Kaie kom på besøk på nært hold.

  Toppendene holdt seg samlet i flokk.

Kaie

Har dessverre fått besøk av en hel familie med Kaier på foringsplassen min. Når jeg sier dessverre så er det fordi de har med seg ungene sine som skriker så mye etter mat fra mødrene at de vekker meg om morgenen. Og om dagen kommer de gjerne i en stor svart sverm og er vanskelige å skremme bort.

Har alltid syntes at disse fuglene har vært ganske fascinerende med de lyseblå øynene. Har ledd ofte av de når jeg ser de spise døde, mosete insekter av nummerskiltene på frontene på bilene på parkeringsplassen utenfor ICA. 

Har lest at de er monogame og holder sammen med sin utvalgte hele livet gjennom. Et sympatisk trekk sett fra vårt menneskelige perspektiv.

Kaie

Endelig var det et par Kaier som ville posere for meg. Litt hardt lys, men samtidig lys fra riktig side slik at de lyseblå øyene kommer klart frem.

Jakten på Kaiene - del 3

Måtte bare ta noen bilder av denne flotte Kaien selv om været var dårlig (det regnet) og lyset var heller ikke bra. Det førte til at lukkertiden bare ble 1/60 sekund og med 600mm og håndholdt var det nok bildestabiliseringen som reddet bildet sånn noenlunde. Skulle gjerne blendet ned for å få større dybdeskarphet, men det ville gitt enda lengre lukkertider. ISOen var allerede satt til 1250.

Så jakten på det perfekte bildet av en Kaie fortsetter med andre ord.

Historien om en Kaie - del 2

Gjett om jeg fikk fart på meg da jeg plutselig så en Kaie sitte på fugleforingsplassen min! Kameraet ble hentet frem, men i regnværet med dårlig lys ble de fleste bildene ubrukelige fordi lukkertiden ble for lang. Dessuten måtte jeg jo fotografere gjennom et vindu med de reflekser og skitt som naturlig vinduer har.

Synd den satt akkurat der hvor en av holderne til meisebollene henger. Det var dette som fristet den så mye at den besøkte plassen min.

De hvite prikkene som synes i fjærdrakten er bittesmå regndråper.

Tatt håndholdt med 450mm og 1/60 sekund f/6.3.

Men jakten på det perfekte bilde av Kaien fortsetter. Jeg er ikke fornøyd ennå. :-)

Historien om en Kaie

Jeg har lenge villet fotografere Kaier, - disse små og meget intelligente kråkefuglene. De gjør ikke jobben enkel for meg.

Jeg har fotografert de i store flokker sittende sammen med Gråkråker eller når de gjør himmelen svart i sine store svermer. Men det er sjelden at de lar meg komme på skuddhold med kameraet mitt.

Jeg ser de på parkeringsplassen hvor de stabber omkring fra bil til bil på jakt etter insekter på støtfangre og grill på bilene. De hopper opp og får tak i et knust insekt som har "tatovert" en front på en bil.

Så oppdaget jeg denne som hadde funnet noe spennende å utforske. Jeg hadde den i klart syne og jeg lot det elektriske vinduet på bilen min sakte senke seg mens jeg klargjorde kamera. Innen jeg hadde fått kamera klart for skudd hadde den imidlertid gjemt seg delvis bak foten av et tre.

Jeg fikk ett eneste skudd i det den oppdaget meg og lettet. Bare beina var alt som kom med på bilde nr 2.

Men jakten fortsetter. En dag skal jeg klare å "naile" denne fuglen på brikka mi. Jeg gir ikke opp så lett.

Kaie (Corvus monedula)

Kaie er en av de minste kråkefuglene og er standfugl. Ved hytta vår i Bohuslän er det mange av dem.

Visste du at man i gamle dager trodde at munkenes sjeler tok bolig i Kaier? Og at grunnen til at Kaiene ofte kunne bråke høylytt var fordi munkene tok igjen for et langt liv i stillhet i klostrene?

Kaier er lite redde for mennesker og kan lett bli tamme. De kan også læres til å snakke nærmerst som papegøyer også kan, dvs herme etter menneskers ord.

De lever gjerne i kolonier, dvs store flokker. Noen ganger kan trærne være svarte av Kaier. De er intelligente, nysgjerrige og sosiale dyr som lever i livslange parforhold.

Jeg blir fasinert av de isblå øynene de har. Det er som om de stirrer rett gjennom deg.

Les mer om Kaie her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Kaja

Og hør lyden av en her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

En meget interessant artikkel og et radioprogram om Kaien kan du finne her:
http://sverigesradio.se/sida/gruppsida.aspx?programid=3275&grupp=6555&artikel=2776312

Det kan se ut til at kaier og kråker trives i selskap med hverandre. På bildet under sitter de på en gren i en bjørk og på mange andre grener på samme bjørka satt det tilsvrande mange andre. Treet var nærmest svart og noen ganger kunne de ta av i samlet flokk og fremsto da som en mørk sky på himmelen.

Når Kaiene og Kråkene tar av i samlet flokk kan det nesten se ut som en svart sky på himmelen. Litt sånn Hitchkock-stemning over dette.