fredag 31. mai 2013

Løvmeis (Poecile palustris tidl. Parus palustris)


Det er mest meisefugler på foringsplassen min. Vet ikke om dette skyldes maten jeg serverer eller om det er flest av disse i mitt nærområde.

Løvmeisen besøker meg titt og ofte. Den er ganske så lik Granmeisen, men kinnene er ikke så hvite som hos Granmeisen og så mangler den hvite stripen langs vingene som Granmeisen har.


Den liker åpenbart godt de solsikkefrøene jeg serverer. Det er de som den plukker ut først. Det sies at den liker best insekter om sommeren, men når den finner frø så gjemmer den dette i sprekker på tre for å sikre seg føde om vinteren.



I Sverige har man flere navn på Løvmeisen: Entita, Kärrmes, Meshätta, Get-typp. I Finland kalles den Hamptjekar.


Du kan lese mer om Løvmeisen her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Entita

Og her kan du høre lyden av en: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php


onsdag 29. mai 2013

Tjeld finner mat


Det ble mange bilder av Tjelden denne gangen. Jeg klarte å snike meg ganske tett innpå den i ly av en rorbu og krøp først frem da den hadde hodet under vannet. Når jeg så satt godt synlig, men helt stille, lot den seg ikke forstyrre av meg. Vanligvis pleier den å ta vingene fatt ganske fort, men denne gangen var jeg heldig.

Skulle bare ønsket at den steinen den har under stjerten ikke hadde vært der. Man kan jo få assosiasjoner til både det ene og andre av den. Da er det fristende å fotoshoppe den bort, men jeg prøver å la være å gjøre slikt, da jeg har skjønt at det er god kotyme blant naturfotografer å la bildene fremstå slik som de er.

Men det var gøy å se den dra opp mat fra bunnen. Vet ikke sikkert hva dette er, ser ut som et bløtdyr av et eller annet slag og den så ut til å kose seg godt med denne maten.

Jeg har også observert den mange ganger på land på gressplener hvor den går og leter etter meitemark som den også gjerne spiser.

Det sies at hunnens nebb er lengre enn hannens.

Har du lyst til å se live overføring av en Tjeld som ruger på egg og kanskje oppleve øyeblikket da ett av eggene klekkes? Se her: http://www.siste.no/Innenriks/article6681350.ece


Jeg har lest at Tjelden kan bli ganske gammel. Og at den er i stand til å hekke opptil ca 36 års alder.


Her på litt dypere vann, og da forsvinner hele hodet godt under vannskorpa.


Midt i nebbet tror jeg det er tunga som synes, - en lang, tynn rød/rosa sak.


Under vises noen bilder som et typisk stilstudie av Tjelden der den går i fjæra og leter etter mat.


Denne Tjelden er fotografert i Bohuslän i Sverige. Jeg vil ikke si at det er mange av dem der, men de er likevel ganske vanlige.


Les mer om Tjelden her: http://no.wikipedia.org/wiki/Tjeld



mandag 27. mai 2013

Stokkand hann (Anas platyrhynchos)


Stokkender er utrolig vakre, synes jeg. Og der denne sto vendt litt bort fra meg var den som det skjønneste maleri av en stor kunstner, - naturen selv.

Fargene og fargesammensettingen, teksturen i fjærene og linjene er bare helt fullkomment.



søndag 26. mai 2013

Andunger


Jeg var en tur ved Kolbotnvannet, og der hadde flere ender fått unger. Noen små sjarmerende nøster.

Andemor beskyttet de godt og holdt seg for det meste inne i sivet med ungene som fulgte moren hvor hen hun dro.

Opplevde også at en hann jaget bort en annen hunnfugl. Et skikkelig basketak. Vet ikke helt hvorfor dette skjedde.







lørdag 25. mai 2013

Gråtrost (Turdus pilaris) mater unger


Gråstrosten er den vanligste trostefuglen i Norge sies det. Jeg synes vel at jeg har sett flere Svarttrost enn Gråtrost, men det er nok bare en tilfeldighet.

Wikipedia står det om Gråtrosten:

Gråtrosten er askegrå på oversiden av hodet, nakken, overgumpen og på sidene. Ryggen er kastanjebrun, stjerten sort, mens buken og undergumpen er hvit med kraftige pilspissformede flekker. Brystet er lyst beige med langsgående streker. Den har en lys øyebrynsstrek, og er mørk mellom øyet og nebbet. Nebbet er guloransje med grå nebbspiss. Den har mørkegrå ben. Kjønnene er like i fjærdrakt.




Gråtrosten legger det åpne redet i trær og busker i løv eller blandingsskog, parker og hager. Og det var nettopp i en park og i et furutre at jeg så hvor redet dens var. Ikke lett å oppdage fra bakken, men jeg fulgte trosten da den returnerte med sin munnfull av meitemark til stor jubel for de som var i redet.



Her gulper trosten opp maten som den skal gi til ungene. Vet ikke om den gjør det slik for at maten skal bli lettere fordøyelig for ungene.



Du kan lese mer om Gråtroster her: http://no.wikipedia.org/wiki/Gråtrost

Og her kan du høre lyden av den: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php


På tur i dag oppdaget jeg mange Gråtroster og flere reder. Fikk da også oppleve at de forfulgte en Skjære som nok hadde besøkt et rede. Skjæra hadde gjemt seg under en bil mens den spiste sitt bytte om dette så var et egg eller kanskje en unge. Straks Skjæra kom frem fra bilen ble den overfalt av 5-6 Gråtroster som forfulgte den fra tre til tre med et svare leven. Skjæra kom seg unna, mens Gråtrostene sørget over den som gikk tapt.

Morsomt å se hvordan Gråtrostene samarbeider om å beskytte redene.

Stær (Sturnus vulgaris)


Stæren er en spurvefugl og finner sin mat på bakken. En gang så jeg en Stær komme til et rede med munnen full av store, fete snegler.


Her kan du lese mer om Stæren: http://sv.wikipedia.org/wiki/Stare

Og her kan du høre lyden av en: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php



Dette er intet godt bilde, men det viser i alle fall Stæren med nebbet fullt av fete snegler.

Og så lurer jeg fortsatt på om det er Svarttrost unge eller en Stær unge jeg har tatt bilde av under. Noen som vet?



Her en video av en Stær som finner mark:




fredag 24. mai 2013

Sivhøne bygger rede


På vei forbi dammen hvor Sivhøneparet holder til oppdaget jeg at de hjalp hverandre med å bygge rede inne i sivet. Sivhøne hannen tok sine runder rundt omkring, rev løs gammelt siv, svømte tilbake til redet og overleverte stråene som Sivhønemor velvillig tok imot. Dette gjentok seg gang på gang.

Noen unger kunne jeg ennå ikke se, og det er ikke godt å si om det var egg der. Sivhøne mor ville i alle fall ikke forlate redet. Sivhønene kan få to kull hver sommer, så egg kan godt være på gang allerede.


Om noen uker er jeg tilbake igjen, og da er jeg spent på å se om det er unger i dammen.


torsdag 23. mai 2013

Svaler i samarbeid


Taksvalene (Delichon urbicum) er meget selskapelige og opptrer ofte i flokk. Jeg betraktet dem der de tilsynelatende hjalp hverandre med å sanke strå for å bygge nye reder eller for å forbedre gamle. De fløy tur-retur til samme sted og hentet stråene. Dette ga meg også en fin anledning til å fotografere svalene i flukt fordi de da befant seg i et begrenset område hvor det var lettere å fokusere de.



På nettstedet "Svalene våre" kan man lese:
Reiret plasseres på vertikale flater på husvegger, broer, bergvegger, og lignende, helst under et overheng. Reir har også blitt bygd på trafikkerte ferjer på vestlandet. På en ferge som brukte åtte timer på 24 km mellom København og Malmø hekket et par på en bjelke like innom baugporten, på en annen dansk fergestrekning på 45 min hekket inntil ni par samtidig over en periode på 10 år.


Reiret mures sammen av jord og leire, og har bare et lite flygehull til reiråpning.

Innvendig fores reiret med strå og fjær. 4-6 hvite egg ruges i 12-15 dager, hovedsaklig av hunnen, og ungene flyr etter 15-23 dager. En ukes tid senere er ungene selvstendige, og noen av taksvalene begynner på et nytt kull. Andelen av de som prøver seg på to kull avtarmot nord. Noen prøver seg også på et tredje kull, og det hender at veldig sent utklekte unger blir forlatt for å sulte ihjel når trekket begynner.

Mer info om Taksvaler finner du på: http://svalene.blogspot.no/p/taksvale-info.html




Her ser man strået på tvers i munnen like før den letter.


tirsdag 21. mai 2013

Skjære (Pica pica)


Skjæra er en kråkefugl og ifølge Wikipedia skal den være et av de mest intelligente dyrene på jorda. Det kan jeg tildels skjønne, for selv om jeg ser den titt og ofte, så har jeg store problemer med å snike meg innpå den for å ta noen gode bilder. Som oftest stikker den av straks jeg kommer.

Den er meget nysgjerrig, frekk, listig og oppfinnsom.


Jeg måtte fotografere dennne på god avstand der den hoppet omkring i det høye gresset og fanget insekter. Titter man godt etter så kan man se at den har et stort, flyvende (ikke nå lenger selvfølgelig) insekt i munnen.


Ganske artig når den bruser med fjærene. Kanskje kiler det i munnen på den fordi insektet kjemper for livet?


Du kan lese mer om Skjæra, eller som den heter på svensk, Skata, her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Skata

Og her kan du høre lyden av en: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php


Samme bilde som det første, men her i helfigur. Og jeg skal nok få tatt flere bilder av denne bare jeg klarer å overliste den. :-)