Viser innlegg med etiketten knoppsvane. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten knoppsvane. Vis alle innlegg

lørdag 17. desember 2016

God jul til svanene


Jeg har fulgt en svanefamilie i hele sommer og nå i desember var det godt å se at så mange som fire unger i kullet ser ut til å være i beste velgående. De har jammen vokst mye i løpet av noen måneder og begynner å nærme seg sine foreldre i størrelse.

torsdag 28. juli 2016

Forlater redet


Svaneungene, de grimme ellingene, har nå blitt så store at de ofte forlater foreldrene for å "dra på tur" alene. De 4 ungene gjør det ofte sammen, for de føler nok at det er tryggest, og foreldrene følger med på avstand. Dette er en naturlig utvikling i løsrivelsen fra foreldrene. De må jo mer og mer klare seg på egen hånd.


Ungene har hatt en enorm vekst i løpet av denne første sommeren. Selv om de har blitt ganske så store så er fortsatt ikke alt i de rette proposjoner. Føttene, eller rettere sakt svømmeføttene, virker uforholdsmessig store, men vingene er veldig små. Så ungene er langt fra flyvedyktige, da de trenger store vinger for å bære deres tunge og store kropper.


Jeg synes det er gøy å se de vokse seg til og håper at de blir i havna vår fortsatt slik at jeg kan følge deres utvikling.


søndag 10. juli 2016

Svaneungene vokser fort


Svaneungene vokser fort og har allerede blitt ganske så store. Alle fire har klart seg så foreldrene er nok stolte og fornøyde.



lørdag 25. juni 2016

Svaneungene vokser til


De fire ungene til det stolte svaneparet lever i beste velgående i havna vår. De har bare blitt litt større, men jeg synes det mest merkbare er at nebbene deres har blitt vesentlig lenger. De begynner nå virkelig å få svanefasongen.

Svaneparet passer nøye på at ingen kommer de for nære, men samtidig er de tillitsfulle overfor de som gir de litt brødmat.


torsdag 23. juni 2016

Mamma, - hvor er du?


For ordens skyld bør det nevnes at denne svanen ikke er det svaneparet som jeg viser bilder av fra havna vår. Nei, denne er fotografert ved Østensjøvannet.

lørdag 11. juni 2016

En naturlig forklaring


Det meste har en naturlig forklaring. Så også den forferdelige opplevelsen jeg hadde i mai hvor en svane gikk til angrep på en flokk med ærfugl og drepte minst en av deres unger. Se mer på denne siden: http://knutsfugler.blogspot.se/2016/05/kampen-for-tilvrelsen.html

Jeg kunne ikke da skjønne den grufulle hendelsen fordi jeg trodde at svanen var helt alene og derfor ikke hadde noe rede å forsvare. Men jeg tok feil, og det er jeg for så vidt glad for. I dag fikk jeg også se den andre svanen som må ha ligget og ruget på eggene som nå er klekket og fire vakre svaneunger har kommet til verden.

De lot meg få ta disse bildene. Jeg holdt meg på avstand og ville ikke provosere de på noen som helst måte. De så ut til å være stolte av sine små.






Dagen derpå traff jeg svanefamilien igjen. Da fotografert med et helt annen kamera og i et helt annet lys.



søndag 15. mai 2016

Kampen for tilværelsen


Historien begynner under neste bilde. 


På en tur forbi havna i kveld så jeg en stor flokk med ærfugl med mange unger. Tyve stykker kunne jeg telle. Det er fint å se hvordan ærfuglene holder sammen og passer på ungene som må være fra flere par. Alt var tilsynelatende bare fryd og gammen og fuglene kurret slik som ærfugler gjør.


Så endret de kurs og styrte utover fra havnen. Etterhvert økte de tempo og til slutt svømte de så fort at sjøen sto opprørt rundt dem.


Når jeg så løftet blikket fra kameraet og så litt til høyre oppdaget jeg en svane som kom i stor fart med en truende positur. Nå ble det åpenbart for meg at ærfuglene hadde det svært travelt med å komme seg avgårde.


Normalt så ville ærfuglene bare tatt vingene fatt og flydd avgårde, men ungene er jo ikke flyvedyktige ennå, så dette var nok ikke noen opsjon for de voksne fuglene.


Svanen hadde nok ingen redelige hensikter. Plutselig gikk den til angrep i stor byks. Ærfuglene pep og flyktet til alle kanter. Vill panikk i flokken.


Svanen foretok uventede manøvre, jaget først til den ene kanten for deretter å snu og jage mot noen andre.


De voksne ærfuglene kjempet tappert og gjorde hva de kunne for å beskytte de små.


Noen voksne prøvde til og med å legge seg mellom for å avskjære svanen og det oppsto kraftige basketak for spruten sto til alle kanter.



Så begynte svanen å jakte på enkelte av de små ungene som prøvde å svømme unna, men de hadde ikke sjans mot den langt større svanen.





Utslitt ble den lille angrepet av svanen som tok den i nebbet og bet den og prøvde å drukne den.


Ungen var seiglivet og svanen bet og druknet den om og om igjen. Til slutt ristet den ungen kraftig så nakken må vel ha brukket.



Den stakkars fløt i vannet med buken opp og hodet under vann. Om og om igjen lekte svanen med ungen, dukket den under vann og ristet den i lufta.




Til slutt hang ungen der slapp og død. Den hadde kjempet en kamp for livet og hadde tapt. I mellomtiden hadde de andre ærfuglene kommet seg et godt stykke ut fra havna og var igjen i samlet tropp. Jeg klarte ikke å telle hvor mange unger det var tilbake, - om det bare var den ene ungen som døde eller om det var fler eller om noen ble skadet.


Tilbake var svanen som reiste seg stolt og markerte sitt revir. Men jeg undrer meg likevel for var det noe å forsvare? Jeg tror ikke svanen har noen unger der og jeg så heller ingen make. Så hva hadde gjort den så sint?



Etterpå svømte svanen bort til meg på den bryggen jeg sto på. Jeg følte meg faktisk noe utrygg. Den stoppet opp, vurderte meg, snudde litt frem og tilbake. Jeg har stor respekt for svaner og har ingen ambisjoner om å utfordre de. Jeg satte meg derfor på huk og satt helt rolig. Etter en liten stund svømte den rolig videre.

Dessverre hadde jeg ikke med meg mitt speilreflekskamera, så bildene ble tatt med et superzoomkamera. Jeg ser derfor at bildekvaliteten kunne vært bedre. Men det heter jo så fint at det beste kameraet er det du tilfeldigvis har med deg.

søndag 17. april 2016

Mere idyll på Ejdetjernet


Det er et område med beitemark mellom veien og tjernet så det er vanskelig å komme helt inn på godt skuddhold på fuglene. Det blir derfor mest miljøbilder å vise denne gangen også. Ved en senere anledning skal jeg ta med meg en sykkel og sykle hele veien rundt tjernet, - en tur på ca 6 km. Det finnes noen steder muligheter for å komme lenger ned mot vannet enn fra selve veien.

Bildet over viser Viper som har begynt på "vårdansen". De oppviser den reneste akrobatflyvingen opp og ned i lufta.


En hettemåke som leter etter et egnet sted å bygge sitt rede.


Svanene ligger og sover ennå tidlig på morgenen som dette var. Eller kanskje de ruger på noen egg allerede?


Morgenstell?


Svanesjøen.


 En Gråhegre inn for landing.


Også Hegren har funnet seg sin plass på en liten øy.


En Kaie kom på besøk på nært hold.


  Toppendene holdt seg samlet i flokk.