Tjeld - video

Min andre video ble av en Tjeld. Utfordringen var at det var ganske så uforutsigbart hvilken retning den skulle gå i. Og med en kraftig telelinse ble resultatet en noe rykkete panorering.

Men det er jo av slike utfordringer man høster erfaringer. Denne gangen er videoen lastet opp til Youtube i enda høyere oppløsning. Det burde gi en bedre bildekvalitet i visningen som blir best om man ser den på YouTube og ikke i visningensvinduet på Blogger.

Jeg har ikke kommet så langt at jeg har lært meg å etterbehandle videoene. Dette er derfor rett ut av kamera som heller ikke har noen mulighet for justering av skarphet, kontrast eller annet av bildekvaliteten.

Likevel synes jeg at videoen duger for å få et inntrykk av hvordan en Tjeld beveger seg og oppfører seg i sitt naturlige miljø.

Jeg er imponert over bildekvaliteten på Canon SX50. Jeg benytter et lite stativ og effektiv brennvidde er ca 1000mm. Kameraet var innstilt på blenderprioritet så blenderen var f/8.

Kanadagås - video

Dette er mitt første forsøk på videoopptak av fugler. Jeg har lyst til å prøve meg på dette, og det blir nok en masse prøve og feile, da jeg ikke har noen erfaring med slikt.

Hvorfor video? Jo, fordi levende bilder kan gi et enda bedre inntrykk av hvordan en fugl ser ut og beveger seg enn et stillbilde kan gjøre.

Jeg benyttet en Canon SX50 på et lite stativ. Videoen redigerte jeg i iMovie på en Mac. Da det blåste ganske mye valgte jeg å ikke benytte lydsporet for vinden bråker mye i mikrofonen. Og jeg synes det ikke passet å legge på noe musikk.

Videoen er tilpasset visning i et lite vindu og egner seg ikke i fullskjermsvisning selv om den ble tatt opp i HD-kvalitet. Hvis du ser den på YouTube får du flere alternativer for størrelse på visningsvinduet.

Fortell meg gjerne hva du synes og kan du gi meg råd og vink så er jeg lutter øre.

Videoer på bloggen

Jeg kommer til å inkludere videoer av fugler på bloggen min. Dels har jeg en drøm selv om å kunne vise videoer jeg selv tar, men jeg vil også inkludere andres når jeg kommer over slike og de ligger åpent tilgjengelig på YouTube.

Den første er av en Robin, Rødstrupe, riktignok en amerikansk. Videoen viser opptak fra et rede fra egg og fire uker fremover til de forlater redet. Du kan se den her:
http://knutsfugler.blogspot.se/2013/03/rdstrupe-erithacus-rubecula.html

Den neste er av to Sothøner som mater unger. Du kan se den her:
http://knutsfugler.blogspot.se/2013/07/sothne-unger.html

Fra ringmerking av fugler i Nesseby.




Rundt Mosvannet i Stavanger finnes det et yrende fugleliv. UTE var med naturfotograf Roy Mangersnes tidlig en morgen for å se på livet i det bynære naturområdet.




Fåglar i Västmanland filmet av Gunnar Fernqvist.


Alle innlegg på bloggen som inneholder videoer tagges med "video" slik at du enten kan søke på "video" eller bare se på oversikten over etiketter.

Ærfugl med søvnige unger

Ærfugl hunnene hjelper hverandre med å passe på ungene. Ærfugl hannene er totalt fraværende. Derfor kunne jeg observere flere hunner og mange unger fordi disse trolig kommer fra flere forskjellige kull. En Ærfugl hunn legger opptil 4-6 egg og denne flokken unger talte mer enn 10 unger og tre hunner. Så trolig er det tre kull med tre forskjellige mødre.

Bildene ble tatt en sen aften og ungene så ut til å være trøtte. Flere av de svømte omkring med lukkede øyne. Men hunnene var meget våkne og passet på ungene hele tiden.

Sothøne unger

Sothøna er fuglen jeg oppdaget dette året. Før jeg begynte å interessere meg for fugler og fotografering av dem hadde jeg hverken sett eller hørt om Sothøna. Etter hvert har det blitt svært mange bilder av den. Heldigvis fikk jeg tatt meg en tur til Østensjøvannet søndag den 30. juni og fikk da tatt en del bilder av Sothøner med unger. 

Og ungene er jo noe av det rareste og morsomste man kan se. Om andunger er søte, så er ikke disse mindre søte. Med rødorasje dun rundt hodet med et blått parti over øynene har de et meget spesielt utseende.

Under vises et par bilder av en unger som har blitt litt eldre. Mye av de rødoransje dunene er borte og den er i ferd med å få et mer helgrått utseende som etterhvert skal bli til den gråsvarte drakten de voksne fuglene kler seg i.

Her kan du også se en video av en Sothøne som mater unger:

Toppdykker (Podiceps cristatus)

Avstanden ble nok for stor til å få gode bilder av Toppdykkeren. Den svømte for langt fra land og så ut til å være meget sky. Straks den oppdaget meg ved vannkanten endret den retning og svømte lenger fra land.

Bedre lykke neste gang tenkte jeg, men jeg fikk da i det minste fanget noen bilder av den selv om kvaliteten ikke ble som ønsket.

På den norske Wikipedia står det om Toppdykkeren:
Toppdykker (vitenskapelig navn Podiceps cristatus) er en fugleart som hekker ved ferskvann. Den har en fullvokst lengde på omkring 50 cm. Hovedforekomster i Norge er ved Jæren og langs Oslofjorden. Om sommeren har den en todelt fjærtopp på issen og kinnskjegg. Hekker ved større vann med siv- og starrvegetasjon, særlig på Jæren og ved Oslofjorden. Bygger ofte flytereir. Noen overvintrer langs kysten, andre trekker til Kontinentet.

Her kan du lese mer om Toppdykkeren eller Skäggdoppingen som den heter på svensk:
http://sv.wikipedia.org/wiki/Skäggdopping

Og her kan du høre lyden av den: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Hvis du vil se virkelig gode bilder av den kan du gå hit: http://www.fågelfotosm.se/bilder/0222/0

Toppdykkere i parringsdans fotografert av Øyvind Tryti:

Stær (Sturnus vulgaris)

Stæren er en spurvefugl og finner sin mat på bakken. En gang så jeg en Stær komme til et rede med munnen full av store, fete snegler.

Her kan du lese mer om Stæren: http://sv.wikipedia.org/wiki/Stare

Og her kan du høre lyden av en: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php



Dette er intet godt bilde, men det viser i alle fall Stæren med nebbet fullt av fete snegler.

Og så lurer jeg fortsatt på om det er Svarttrost unge eller en Stær unge jeg har tatt bilde av under. Noen som vet?



Her en video av en Stær som finner mark:

Rødstrupe (Erithacus rubecula)

Rødstrupen er Englands nasjonalfugl hvor den går under navnet Robin. Rødstrupen tilhører fluesnapperfamilien, og på bildet under har den kanskje fanget en flue.

Mens mange fugler lever i flokk, så er Rødstrupen en "solitær", dvs at den lever alene bortsett fra i hekketiden. Også når den trekker sydover flyr den ensom.

Den søker i stor grad etter mat under tette busker hvor den ikke er like mye eksponert for Spurvehauken.

Du kan lese mer om Rødstrupen på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Rødstrupe

Og du kan høre lyden av den her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Har du lyst til å se et rede med Rødstrupe unger fra egg og til de flyr fra redet etter 4 uker? Se her:

Jeg tror dette er en amerikansk Robin, Rødstrupe, for den ser ikke helt ut som de vi har i Norge. Det er gøy å se videoen, men jeg håper inderlig at ungene ikke ble skremt ut av redet for tidlig før de var godt flyvedyktige og i stand til å finne mat selv.

Kvinand (Bucephala clangula) - hann

Dette er historien om da jeg skulle fotografere en Kvinand. 

Jeg så den da jeg gikk meg en tur langs sjøen. Den var svart og hvit. Jeg trodde det var en Ærfugl som dykket etter mat. Den var veldig sky. Straks jeg prøvde å nærme meg, svømte den bort fra meg. 

Jeg forsto at jeg måtte bruke en egen teknikk for å snike meg inn på den. Jeg tok tiden på hvor lenge den var under vann. Ca 20 - 30 sekunder. Hver gang den dykket beveget jeg meg nærmere med tyve skritt for så å stå urørlig. Den var mange hundre meter unna meg og det var ingen steder jeg kunne gjemme meg. Det var et helt åpent område ned til sjøen. Jeg beveget meg ikke i rett linje mot den, men gikk litt sikk-sakk. Jo nærmere jeg kom, desto mer forsiktig ble jeg, og da jeg var ganske nærme, satte jeg meg på huk og ventet til den dukket opp til overflaten igjen. 

Så var jeg endelig på skuddhold. Jeg monterte kameraet på stativet og prøvde å fokusere. Autofokusen var ikke helt samarbeidsvillig, fordi det var få kontraster den kunne fokusere på. Det var havblikk og anden lagde bare små krusninger på vannet når den dukket. 

Så fikk jeg den endelig fokusert etter å ha benyttet litt manuell fokusering for å hjelpe kamera. Da ringte mobilen. Det var kona! Anda dukket og kom opp mye lengre borte. Den hadde sett meg og svømte bort fra meg og bort fra det skuddholdet jeg hadde den på. 

Jeg ringte min kone for å spørre hva det gjaldt. Ingenting, sa hun. Jeg bare kom borti knappen. Forstyrret jeg deg? Nei da, svarte jeg, som den snille ektemannen jeg er. :-)

Så benyttet jeg samme teknikk igjen og klarte til slutt å komme på skuddhold i den andre enden av vika. Får ni några bra bilder? sa plutselig den gamle mannen ved siden av meg. Jeg hadde ikke enset at et gammelt par hadde kommet gående. Utrolig nok så ikke anda ut til å bry seg om dem før jeg reiste meg opp og sa at: Ja, jeg prøver å ta noen bilder av den fuglen der. Anda var nå på vei bort fra meg igjen.

Så det ble ingen bilder av Kvinanda den dagen.

Neste dag gikk kona mi og jeg en tur i det fine været. Vi la turen innom båthavna og der innimellom båtplassene så jeg den igjen! Jeg "parkerte" kona mi ved veien og snek meg i ly av båtnaustene frem til bryggene.

Når den dykket, snek jeg meg frem til hjørnet på det nærmeste naustet og ventet tålmodig til den dukket opp. Nå var forholdene langt bedre. Passe skuddhold og sol fra riktig kant for å gi et passe blink i øyet på den.

Og min tålmodighet ga meg lønn for strevet. Jeg fikk tatt noen bilder. Den var sjelden lenge oppe av gangen før den dykket om og om igjen. 

Heldigvis kom det heller ingen gående forbi dette stedet.

Men ble jeg egentlig fornøyd med bildene? Både ja og nei skal jeg være helt ærlig. Man ser jo at det er en Kvinand, men fotografisk kunne dette vært langt bedre. 

Det var et vanskelig lys med kraftig sol som ga utbrenthet i de hvite partiene og skinn på det våte nebbet. Jeg ser at jeg kunne brukt enda kortere lukkertid, da det er et snev av uskarphet i bildene. Kameraet jeg brukte var en Nikon V1 med en Nikon 70-300mm som pga cropfaktoren dette kameraet har gir en effektiv brennvidde på 810mm. Kameraet viste ISO800, men bildeinfoen viste i ettertid at ISO kun var på 100. (Bug i firmware?) Følgelig kunne jeg gått vesentlig ned i lukkertid. 

Håndholdt på 810mm og lukkertid på 1/320 sekund er ingen god kombinasjon. Neste gang skal jeg både bruke stativ og sette kamera på lukkerprioritet og holde meg til regelen om 1/brennvidden. Med andre ord burde jeg benyttet 1/800 eller 1/1000 sekund. Siden anda også var ganske så urolig, så burde jeg skjønt at jeg skulle hatt kortere lukkertid.

Jeg skulle også benyttet spot lysmåling eller undereksponert litt med tanke på den veldig hvite kroppen. Hodet ser ut til å være rimelig bra eksponert og en undereksponering fikk jeg på noen av bildene. Hodet ble da helt svart, men jeg fikk mindre utbrenthet i de hvite partiene. Store kontraster som dette er veldig krevende å eksponere riktig.

Jeg burde også gått enda nærmere, - hvis bare anda hadde tillatt meg dette da. 

Så selv om dette er de fineste bildene jeg har tatt av en Kvinand, så ser jeg jo at dette må jeg prøve å gjøre bedre neste gang. Så lenge man lærer av de feil man gjør så blir det jo kanskje bedre neste gang.

Wikipedia skriver om Kvinand:
Kvinand en en fugl i andefamilien og tilhører de såkalte dykkendene.

Kvinanda har et påfallende stort hode for kroppen og en steil panne, som gir hodet en trekantet profil. Kroppen virker litt klumpete. Hunnene blir omkring 39 cm, mens hannen er noe større og gjerne blir omkring 49 cm. Hannen er sortgrønn i hodefargen og har en karakteristisk hvit kinnflekk på hver side av nebbroten. Hunnen er mer brunsort i hodefargen og kinnflekkene er mindre definerte. Hos hannen er buken og buksidene glinsende hvite, mens hunnen er mørk gråspettet. Hannens nebb er nærmest helt sort, mens hunnens har et lysere parti ytterst på overnebbet.

Det norske navnet på denne andefuglen stammer av hannens karakteristiske kvinende vingelyd under flukt. På engelsk kalles imidlertid denne andefuglen for «gulløye» (goldeneye), noe som stammer fra den karakteristiske gullgule fargen på øynene hos denne arten.

Her kan du lese mer om Kvinanden eller Knipa som den heter på svensk: http://sv.wikipedia.org/wiki/Knipa

Og her kan du høre lyden av en: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Fotografert i Grebbestad, Bohuslän, Sverige.

Filmet av Gunnar Fernqvist:

Tjeld (Haematopus ostralegus)

Tjelden er Færøyenes nasjonalfugl. Den er også veldig vanlig i Bohuslän og veldig utbredt i Vadehavet i Nordsjøen. Disse bildene er tatt i Bohuslän hvor fuglen heter Strandskata. På engelsk heter den Oystercatcher, men østers er egentlig ikke det den spiser mest.



Den går i strandkanten og leter etter mat som den finner i fjæra. Det spisse nebbet er fint til å stikke ned i sanden for å finne mark eller for å hakke hull i muslinger.

I motsetning til de fleste vadefugler tar ikke tjeldens unger til seg føde  selv, men mates. Selv om ungenes nebb er imponerende, så tar det tid før de lærer seg teknikken og får muskler nok til å åpne et muslingskall. Både hunnen og hannen hjelper hverandre med å mate ungene.



Den er en trekkfugl og den kan komme tilbake ganske tidlig på våren, - mange steder allerede i mars måned.

Jeg synes den er vanskelig å komme tett inn på. Føler den seg truet, så nøler den ikke med å bruke vingene for å komme seg videre til neste vik.





Og her tar Tjelden seg en lur. Da legger den hodet på ryggen og gløtter vaktsomt rundt seg. Den kan også balansere på ett ben.


Du kan lese mer om Tjelden på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Tjeld

Og vil du høre lyden av en kan du gå hit: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php


Fotografert i Grebbestad, Bohuslän, Sverige. 

Tjeld i Vikevågen, Skudeneshavn, filmet av Frank Steinkjellå:

Knoppsvane (Cygnus olor)

Jeg hørte noe leven bak meg som kom fra denne svanen som kom inn for landing i full fart. Den var godt hørbar, for å si det sånn. 

Jeg bråsnudde meg, hev opp kameraet og knipset løs. Heldigvis var kameraet innstilt på seriebilder og autofokusen fungerte perfekt.

Knoppsvanen er Damarks nasjonalfugl.

Svaner er monogame hvilket betyr at når de har valgt seg sin make så lever de sammen hele livet som et par. Ofte kan man se at de kurtiserer og kjærtegner hverandre som på bildet under hvor de har formet et hjerte. 

Dette var et stort kull. Det kan legges opp til 9 egg, men det er vel ikke alle som klekkes og både egg og ungfugler kan bli spist av måker eller rovfugler.

Digitalisert fra filmbasert bilde

"Grimme ellinger" ref fortellingen til H.C.Andersen: http://visithcandersen.dk/eventyr_den_grimme_aelling.htm

Du kan lese mer om Knoppsvanen på Wikipedia her: http://no.wikipedia.org/wiki/Knoppsvane

Og vil du høre lyden av en, så kan du gå hit: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Fotografert i Grebbestad, Bohuslän, Sverige.

Filmet av Gunnar Fernqvist: