Det blir mange bilder av fugleunger for tiden. Det er jo ikke så rart for nå er tiden hvor de har forlatt redet og en kritisk tid for å bli sterke nok til å klare seg før vinteren eller før trekket sydover starter. Jeg synes det er herlig å betrakte ungenes avhengighet til sine foreldrenes kjærlighet.
For ikke mange dager siden ble jeg veldig bekymret. Et fuglerede med Pilfinker hadde plutselig blitt helt stille. Var ungene døde eller ute av redet? Jeg har fulgt svært godt med dette redet i taket på vår garasje godt synlig fra både kjøkkenvinduet og vår inngangsdør.
Det kan se ut til at de har klart å komme seg ut uten at jeg har merket det. Jeg hengte opp en fuglemater med frø og i dag fikk treet med materen besøk av Pilfinker med to unger. Kanskje var det bare disse to som klarte seg fra dette kullet. Vanligvis får Pilfinken 5-6 unger, så enten kommer den med bare to av ungene av gangen til foringsplassen eller så er det bare disse to igjen av kullet.
Ungen er nesten større enn den voksne fuglen, men dette er nok bare fordi den har mer dunete fjærdrakt enn så lenge.
Noe komisk er det å se at ungen ikke skjønner hvor maten kommer fra selvom den sitter på matfatet! De må få frøene servert av foreldrene. Den knekker vel koden snart håper jeg for foreldrenes del. :-)
