Skarv møter sel

Jeg tok denne bildeserien tidlig søndag morgen og måtte le av det som skjedde. Først oppdaget jeg at noe mørkt lå og fløt i vannet i båthavna. Først da jeg tok frem kameraet og fokuserte med 400mm brennvidde så jeg at det var en sel. Det så ut til at den sov der den duppet vannskorpa med lukkede øyne.

Mulig at den hørte meg og kameraets lukker for den rettet hodet mot meg mens jeg tok noen bilder.

Lengre bort i havna oppdaget jeg en skarv som dykket om og om igjen på sin jakt etter fisk.

Så dukket den opp like ved der jeg satt på huk ved vannkanten. Selen hadde dykket så hodet var ikke lenger å se. Så dykket også skarven, men kom svært raskt opp igjen.

Ikke vet jeg hva som skjedde under vannskorpa, trolig var det et møte mellom skarv og sel, for da skarven kom opp igjen utstøtte den noen merkelig lyder og flakset avgårde. Til alt hell hadde jeg kamera innstilt på seriebilder og fikk mange bilder av skarven som flakset avgårde. Dessverre hadde jeg ikke innstilt kameraet på kontinuerlig fokus så en del av bildene ble uskarpe både på grunn av dette og på grunn av bevegelsesuskarphet, da jeg ikke hadde korte nok lukkertider i kamera i det dårlige morgenlyset.

Men jeg fikk da i alle fall noen bra bilder av skarven der den flakset avgårde.

Ti meter lengre bort gikk den inn for landing før den igjen fortsatte sin jakt på fisk. Men selen var helt borte.

God romjul for Skarven

På en av de få virkelig solfylte dagene i romjulen hvor det heller ikke blåste så mye satt Skarven på skuddhold på en av bryggene i båthavnen og tørket vingene sine. Kjent positur.

For det meste har det vært veldig dårlig vær for å fotografere fugler, - svært mye vind og grått og for mørkt. Nå går det heldigvis mot lysere tider og med det langt bedre forhold.

Skarver til sjøs og til lands

Bilde nr 1 & 2 er fra Østensjøvannet som jo er ferskvann og innland. De øvrige bildene er fra kysten i Bohuslän som er saltvann og ved sjøen. Skarven treffer man over alt.

Derfor er ikke alle like glad i den. Jeg traff noen eldre mennesker som ikke likte denne fuglen i det hele tatt og jeg spurte hvorfor. Den er altfor grådig. Den tar all fisken, sa de. Det kan da ikke være mulig, tenkte jeg, det er vel flere fisk i havet enn det skarven klarer å spise. Men at den er kjempeflink til å finne fisk er hevet over enhver tvil. Den svømmer raskt og dykker dypt og er meget iherdig etter å finne mat. Dessuten forsøpler den der den holder til, ble det også sagt.

Selv har jeg alltid vært fasinert av denne fuglen som har et meget spesielt utseende. Nesten noe øgleaktig og forhistorisk preg.

Det svenske Jägareförbundet skriver mye om denne fuglen:
Storskarven har återkommit i Sverige med stor kraft under de senaste decennierna. I början av 1900-talet var den helt utrotad, men idag är arten vanlig över stora delar av landet. Storskarven är en flyttfågel och i Sverige förekommer två raser av den. Båda heter egentligen storskarv, och den ena häckar i Nordatlanten men besöker oss under vintertid. Den andra häckar i Sverige, den är lite mindre och kallas därför även mellanskarv. Ingen av raserna är tillåtna för allmän jakt.

Den största konflikten mellan storskarv och människa beror på fågelns konkurrens med fisket. Storskarvens effekt på fiskbestånden är mer eller mindre unikt för varje enskilt ekosystem i hav, sjö eller vattendrag. Men senare års studier har visat på rejäl effekt på bestånd av olika arter. Ett exempel är strömlekande arter som öring. Det som bland annat gör detta svårstuderat är att lyckas särskilja effekterna från övriga faktorer som kan påverka en fiskpopulation.


Man vet också att den plockar fisk ur nät och orsakar bitskador som kan göra fisken osäljbar. Ett vanligt problem är också att framför allt ungfåglar fastnar och drunknar i redskapen och att de skadar dem med näbbar och klor.


Skarven påverkar vegetationen på sina häckningsplatser väldigt starkt. Deras avföring är frätande och tar död på de flesta växter inom kolonin. Detta plus den karaktäristiska lukten från kolonierna gör skarvens närvaro oönskad av många människor.


I Sverige har storskarven inte ett särskilt stort värde som matfågel. I Norge är den betydligt vanligare på matbordet.

Du kan lese mer her:
https://jagareforbundet.se/vilt/vilt-vetande/artpresentation/faglar/storskarv/

Skarven besøker havna

Så plutselig satt den bare der og sendte ut et hyl da den oppdaget meg.

Den spente fra lykten så skikkelig at lampa bøyde seg.

For så med et svalestup, - unnskyld, et skarvestup landet midt i båthavna.

Så seg noe fortumlet omkring, virket litt forvirret. 

Kikket begge veier.

Oppdaget at dette var jo et privat sted så ...

... da var det bare å dykke ned i vannet og svømme vekk.

Og det var det siste jeg så av Skarven denne dagen.

Men neste dag var Skarven tilbake igjen. Jeg oppdaget den der den satt på kanten av en av bryggene.

Det var ettermiddag og sola var i ferd med å gå ned. Aftensolas stråler skinte gjennom fuglens vinger. Jeg dristet meg ut på en av de bryggene nærmest fuglen, den voktet meg stille og tillot meg til slutt å komme ganske nært.

Jeg synes at Skarv er en av de flotteste fugler jeg kjenner til.

Skarv i Kolbotnvannet

Mine øyne ble store av forbauselse da jeg fra bilen min oppdaget denne skarven i Kolbotnvannet. Dette er en innsjø beliggende i sentrum av Kolbotn i Oppegård kommune hvor det vanligvis bare ses stokkender, måker, duer og småfugl. Grågåsa har også besøkt oss av og til, men skarven har jeg aldri sett. Riktignok har jeg sett den på Østensjøvannet og jeg har hørt at den også er ganske vanlig ellers i innlandet i Østfold. Vanligvis ser jeg den bare langs kysten.

Jeg hadde kun med meg et kompaktkamera med god zoom, noe jeg alltid har liggende i bilen i tilfelle en fotomulighet dukker opp, men kvaliteten på kamera er ikke helt topp og avstanden var stor.

Men gøy var det å observere denne flotte fuglen i vannet like ved der jeg bor. Kommer nok heretter til å besøke vannet oftere i håp om kanskje å treffe på denne eller andre å fotografere.

Morgenstund med Skarvene

I lav morgensol fikk jeg et fint møte med Skarvene der de satt og tørket og stelte vingene sine.

Mitt møte med Skarven

Nå på fredags ettermiddag i solnedgangen satt den der bare på brygga vår og lot meg ta alle de bildene jeg har prøvd på i hele sommer. Tok flere hundre. Lyset var hardt motlys og bakgrunnen var ikke den beste på mange av bildene, men den lot meg plassere meg der de beste forholdene var.

Her er et lite utvalg av de bildene jeg likte best.

Morgenstund med Skarven

Denne morgenen var sjøveien mellom øyene den reneste motorveien. Gråhegrer og Skarver fløy frem og tilbake og ga rikelige muligheter til å fotografere fugler i flukt.

Mens Hegrene gjerne valgte høyere luftrom, så fløy Skarvene gjerne bare i en meters høyde så det var nesten bare så vidt vingene gikk klar av vannflaten.

Jakten på Storskarven fortsetter

Jeg har hytte i Bohuslän og de helgene jeg er der går jeg regelmessige turer langs sjøen for å speide etter sjøfugl. Storskarv og Gråhegre hadde jeg ennå ikke sett noe til i år. De var der nok et sted, men trolig lenger fra land eller et annet sted på land travelt opptatt med å parre seg, bygge rede og etter hvert få barn.

Skarv i soloppgang

Disse bildene ble tatt en tidlig morgen i det sola sto opp og farget sjøen gulrød. Som vanlig var det vanskelig å komme tett på skuddhold på Storskarven. Det var gøy å se den komme opp med en stor fisk i nebbet, en fisk som var så stor at jeg kunne se halsen bule ut når den svelget den hel.

Jeg synes det ble en vakker stemning i bildene selv om Skarven mest fremtrer som en siluett i fargehavet.