Kvinand (Bucephala clangula) - hann

Dette er historien om da jeg skulle fotografere en Kvinand. 

Jeg så den da jeg gikk meg en tur langs sjøen. Den var svart og hvit. Jeg trodde det var en Ærfugl som dykket etter mat. Den var veldig sky. Straks jeg prøvde å nærme meg, svømte den bort fra meg. 

Jeg forsto at jeg måtte bruke en egen teknikk for å snike meg inn på den. Jeg tok tiden på hvor lenge den var under vann. Ca 20 - 30 sekunder. Hver gang den dykket beveget jeg meg nærmere med tyve skritt for så å stå urørlig. Den var mange hundre meter unna meg og det var ingen steder jeg kunne gjemme meg. Det var et helt åpent område ned til sjøen. Jeg beveget meg ikke i rett linje mot den, men gikk litt sikk-sakk. Jo nærmere jeg kom, desto mer forsiktig ble jeg, og da jeg var ganske nærme, satte jeg meg på huk og ventet til den dukket opp til overflaten igjen. 

Så var jeg endelig på skuddhold. Jeg monterte kameraet på stativet og prøvde å fokusere. Autofokusen var ikke helt samarbeidsvillig, fordi det var få kontraster den kunne fokusere på. Det var havblikk og anden lagde bare små krusninger på vannet når den dukket. 

Så fikk jeg den endelig fokusert etter å ha benyttet litt manuell fokusering for å hjelpe kamera. Da ringte mobilen. Det var kona! Anda dukket og kom opp mye lengre borte. Den hadde sett meg og svømte bort fra meg og bort fra det skuddholdet jeg hadde den på. 

Jeg ringte min kone for å spørre hva det gjaldt. Ingenting, sa hun. Jeg bare kom borti knappen. Forstyrret jeg deg? Nei da, svarte jeg, som den snille ektemannen jeg er. :-)

Så benyttet jeg samme teknikk igjen og klarte til slutt å komme på skuddhold i den andre enden av vika. Får ni några bra bilder? sa plutselig den gamle mannen ved siden av meg. Jeg hadde ikke enset at et gammelt par hadde kommet gående. Utrolig nok så ikke anda ut til å bry seg om dem før jeg reiste meg opp og sa at: Ja, jeg prøver å ta noen bilder av den fuglen der. Anda var nå på vei bort fra meg igjen.

Så det ble ingen bilder av Kvinanda den dagen.

Neste dag gikk kona mi og jeg en tur i det fine været. Vi la turen innom båthavna og der innimellom båtplassene så jeg den igjen! Jeg "parkerte" kona mi ved veien og snek meg i ly av båtnaustene frem til bryggene.

Når den dykket, snek jeg meg frem til hjørnet på det nærmeste naustet og ventet tålmodig til den dukket opp. Nå var forholdene langt bedre. Passe skuddhold og sol fra riktig kant for å gi et passe blink i øyet på den.

Og min tålmodighet ga meg lønn for strevet. Jeg fikk tatt noen bilder. Den var sjelden lenge oppe av gangen før den dykket om og om igjen. 

Heldigvis kom det heller ingen gående forbi dette stedet.

Men ble jeg egentlig fornøyd med bildene? Både ja og nei skal jeg være helt ærlig. Man ser jo at det er en Kvinand, men fotografisk kunne dette vært langt bedre. 

Det var et vanskelig lys med kraftig sol som ga utbrenthet i de hvite partiene og skinn på det våte nebbet. Jeg ser at jeg kunne brukt enda kortere lukkertid, da det er et snev av uskarphet i bildene. Kameraet jeg brukte var en Nikon V1 med en Nikon 70-300mm som pga cropfaktoren dette kameraet har gir en effektiv brennvidde på 810mm. Kameraet viste ISO800, men bildeinfoen viste i ettertid at ISO kun var på 100. (Bug i firmware?) Følgelig kunne jeg gått vesentlig ned i lukkertid. 

Håndholdt på 810mm og lukkertid på 1/320 sekund er ingen god kombinasjon. Neste gang skal jeg både bruke stativ og sette kamera på lukkerprioritet og holde meg til regelen om 1/brennvidden. Med andre ord burde jeg benyttet 1/800 eller 1/1000 sekund. Siden anda også var ganske så urolig, så burde jeg skjønt at jeg skulle hatt kortere lukkertid.

Jeg skulle også benyttet spot lysmåling eller undereksponert litt med tanke på den veldig hvite kroppen. Hodet ser ut til å være rimelig bra eksponert og en undereksponering fikk jeg på noen av bildene. Hodet ble da helt svart, men jeg fikk mindre utbrenthet i de hvite partiene. Store kontraster som dette er veldig krevende å eksponere riktig.

Jeg burde også gått enda nærmere, - hvis bare anda hadde tillatt meg dette da. 

Så selv om dette er de fineste bildene jeg har tatt av en Kvinand, så ser jeg jo at dette må jeg prøve å gjøre bedre neste gang. Så lenge man lærer av de feil man gjør så blir det jo kanskje bedre neste gang.

Wikipedia skriver om Kvinand:
Kvinand en en fugl i andefamilien og tilhører de såkalte dykkendene.

Kvinanda har et påfallende stort hode for kroppen og en steil panne, som gir hodet en trekantet profil. Kroppen virker litt klumpete. Hunnene blir omkring 39 cm, mens hannen er noe større og gjerne blir omkring 49 cm. Hannen er sortgrønn i hodefargen og har en karakteristisk hvit kinnflekk på hver side av nebbroten. Hunnen er mer brunsort i hodefargen og kinnflekkene er mindre definerte. Hos hannen er buken og buksidene glinsende hvite, mens hunnen er mørk gråspettet. Hannens nebb er nærmest helt sort, mens hunnens har et lysere parti ytterst på overnebbet.

Det norske navnet på denne andefuglen stammer av hannens karakteristiske kvinende vingelyd under flukt. På engelsk kalles imidlertid denne andefuglen for «gulløye» (goldeneye), noe som stammer fra den karakteristiske gullgule fargen på øynene hos denne arten.

Her kan du lese mer om Kvinanden eller Knipa som den heter på svensk: http://sv.wikipedia.org/wiki/Knipa

Og her kan du høre lyden av en: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Fotografert i Grebbestad, Bohuslän, Sverige.

Filmet av Gunnar Fernqvist: