Også i år flokket låvesvalene med unger seg på hustaket vårt. Et fint sted å sitte mens de voksne fuglene var på jakt. Ungene er flyvedyktige, men åpenbart ennå ikke i stand til å fange insektene selv. Det kan se ut som at ungenes vinger ennå ikke er fullt utviklet. De virker kortere enn de voksnes og følgelig behersker de ikke kunsten med å fange insekter i flukten.
Og mange munner skal mettes. Vi talte 9 unger samtidig på taket. Trolig kull fra flere svalepar.
Straks de voksne var i nærheten kunne man se det på de små som nærmest skalv av forventning og matlyst og gapte så høyt de bare kunne og strakte hals mot innflyvende svale. Ta meg, ta meg, uttrykte deres kroppsspråk.
Og de voksne landet sjelden. Med sine utmerkede flyveferdigheter skjedde matingen vanligvis fra flyvende posisjon.
Her ser man tydelig at ungens vinger er noe korte og stutte ennå.
Ups! Her forsvinner svalemor nesten ned i gapet på den sultne ungen.
Best å rygge fort! Jeg vil også ha mat, sier den andre! Nå er det jammen meg min tur! Urettferdig altså! Bare så dere vet det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar