søndag 31. august 2014

Grønnstilk (Tringa glareola)


Oppdaget denne inne i sivet innerst i en vik ved sjøen. Trodde først det var en måkeunge, men skjønte at det måtte være noe annet da jeg så det lange nebbet. Den var veldig sky og la godt merke til meg der jeg satt oppe på en odde dessverre altfor langt fra den til å kunne få gode nærbilder.

Hadde bare lett kamerautstyr med meg som i beste fall kunne gi 400mm. Løp derfor hjem og hentet fuglekameraet mitt som gir ca 800mm brennvidde. Løp så tilbake og fuglen var borte, - trodde jeg.

Den hadde bare flyttet seg til en annen del av viken, men dessverre enda lengre bort. Tålmodig ventet jeg til den flyttet seg litt nærmere. Likevel ble det bare utsnitt av de bildene jeg fikk som jeg her kan vise.

Vel hjemme begynte jeg å undre meg over hva slags fugl dette er. Nok en Brushane? Nei, jeg tror det er en Grønnstilk som også er en snipefugl. Håper på god hjelp fra mine fuglevenner til å bestemme hva jeg har funnet.


miljolare.no står det om Grønnstilken:

Grønnstilken er i Norge en utpreget innlandsfugl, som vi helst finner hekkende i høyereliggende strøk. Bestanden i Norge er anslått til å ligge rundt 27 000 par, hovedsaklig i indre og høyereliggende deler av Sør-Norge, og i Finnmark. Som sin nære slektning skogsnipa, kan grønnstilken hekke i gamle reir i trær, men det er vanligst å finne reir på bakken. Områder i bjørke- og vierregionen, med omkringliggende myrer, er de mest brukte hekkebiotoper. Næringssøket foregår på oversvømte myrer og områder med muddergrunn. Her finner de godsaker som forskjellige insekter og deres larver. Er oftest å se under trekket ved ferskvann, men også til en viss grad ved saltvann. Den overvintrer i innlandet sør for Sahara. Fuglene forlater oss fra juni til august, og kommer tilbake i april-mai.


Wikipedia finner du mer om den: http://sv.wikipedia.org/wiki/Grönbena


4 kommentarer:

  1. Fine bilder av Grønnstilken i sitt rette miljø.

    Ottar

    SvarSlett
  2. Tusen takk Ottar!
    Så antar jeg da at jeg hadde rett i at det faktisk var en Grønnstilk eller Grönbena som det heter i Sverige og det var jo der jeg fant den.

    SvarSlett
  3. Nærbilder blir ofte kjedelige. Fuglebilder som gir en stemning, en gjenkjennelse av egne opplevelser med fuglen og som har med en del av miljøet til fuglen, gir mye mer til betrakteren etter min mening. Slik som her.

    SvarSlett