mandag 7. mars 2016

Det er Kråkas dag i dag



7. mars er Kråkas dag. I gamle dager på denne tid begynte kråka å samle kvister til å lage reir. Dette anså man for å være et sikkert vårtegn og 7. mars ble derfor kråkas dag. Man mente at man kunne spå vær, avlinger og utsikter u i fra hvordan kråka oppførte seg på denne dagen.

Kråker har gjennom historien blitt tillagt større betydning enn mange andre fugler fordi man anså disse fuglene som klokere enn andre.



På Wikipedia står det: I folketroen har kråka blitt sett på som et varsel om død og fordervelse, noe som Theodor Kittelsen sine svartdauden/«Pesta-motiv» og André Bjerke/Kåre Bergstrøms «De dødes tjern» har vært med på å holde i hevd.

Likevel er det ivrige naturforvaltere (rype- og storfuglforvaltere) som har påført størst skade på kråke.[trenger referanse]

At kråka trakk innover i landet ble ansett som et sikkert vårtegn. Et kjent rim om kråka lyder: «Gregorsmesse må de venta meg, Marimess kjem eg visst, kjem eg ikkje førSumardagen, då skal eg koma om det er på ein stav!»

I det kinesiske medisinske kompendium Bencao gangmu fra 1500-tallet heter det at kråkene er snille fugler som mater sine gamle og svekkede foreldre, og at de derfior er gode eksempler på og forbilder for barnlig pietet.







fredag 26. februar 2016

Musvåk under månen


I dag tidlig var dette det første jeg så da jeg tittet ut av vinduet. Musvåken hadde satt seg i et nærliggende tre. Med månen rett ved siden av treet syntes jeg det var et flott motiv.

Sola hadde ennå ikke stått opp, så lyset var dårlig. Ikke lett da å få både måne og fugl skarpe. Jeg valgte å legge fokus på fuglen og derfor ble månen noe mer diffus.

Jeg har sett den flere ganger og kom tett inn på den i går da den fløy forbi meg med noe stort og tungt i nebbet. Nesten for stor til å være en rotte. Kunne det ha vært en kattunge? Når fuglen så meg fløy den korteste veien inn i skogen.

Klart jeg er på utkikk etter den hver dag nå.

torsdag 25. februar 2016

Vårtegn


Nå brytes stillheten av hese trompetskrik fra gjessene som kommer inn for landing. Gjessene har begynt å samle seg på åkeren. Her fotografert i den lave aftensola i ettermiddag.

Det var mye gøy å oppleve på min ettermiddagstur i dag. En Musvåk kom flyvende bare noen meter fra meg med et stort bytte i nebbet, - trolig en rotte ut fra størrelsen å bedømme. Jeg var dessverre ikke parat med kamera, - den kom for brått på meg, så det får bli med historien. Bak et tre tittet en røyskatt (tror jeg) frem. Fikk bare en kort titt på den, men kan vanskelig tro det var noe annet. Og på den aftenrøde kveldshimmelen så jeg store svermer av fugler, men på så langt holdt var det umulig å fastslå hva slags fugler det var.

Våren er på gang! I skjærgården har det allerede vært mange nok dager med gjennomsnittstemperatur over null til å kunne si at det er vår. På fastlandet er det ennå for kaldt om nettene.

søndag 14. februar 2016

Svarttrosten på foringsplassen


En hyppig gjest på foringa mi i vinter har vært Svarttrosten. I mangel på annen føde spiser den også frø og av og til smaker den også på meisebollene.

Dette er en voksen hannfugl.


torsdag 31. desember 2015

Mørketid i Bohuslän


Jeg vet hva jeg skal ønske meg til neste jul. Et langt mer lyssterkt teleobjektiv! I denne mørketid er det ikke lett å ta gode bilder på mørke gråværsdager. Høy ISO og lange lukkertider er ikke å ønske seg dersom fugler er motivet.

Dette er et lite knippe av bildene jeg tok i julen. Godt å se at fuglene ser ut til å være i stor aktivitet her ved kysten.

Skarver så jeg mange av.


En og annen enslig Kvinand var også å se.


Silender var det mange av og disse likte seg best i flokk. Vanskelig å snike seg inn på de. Det så ut til at de hjalp hverandre med å holde utkikk. Kom jeg for nære bare endret de kursen og styrte unna.


Silendene var morsomme å betrakte. De så ut til å erte hverandre og småsloss og utførte akrobatiske øvelser.


En enslig svane fløy forbi. De fleste svanene som finnes her er knoppsvaner, men jeg tror dette er en sangsvane.


Ærfuglene likte seg også best i flokk. 


Gråhegrene sto og frøs på de nærmeste øyene. Det virket ikke som de var så opptatt av å finne mat. De sto stort sett helt stille på ett bein.


Og dette tror jeg er en Lomvi, en fugl jeg aldri har sett her nede på den svenske vestkyst.

Heldigvis har sola snudd og det går mot lysere tider. Hver dag blir lenger og sola kommer opp tidligere for hver morgen.

Ønsker dere alle et riktig godt nytt år!

søndag 27. desember 2015

Skarven besøker havna


Så plutselig satt den bare der og sendte ut et hyl da den oppdaget meg.


Den spente fra lykten så skikkelig at lampa bøyde seg.


For så med et svalestup, - unnskyld, et skarvestup landet midt i båthavna.


Så seg noe fortumlet omkring, virket litt forvirret. 


Kikket begge veier.


Oppdaget at dette var jo et privat sted så ...


... da var det bare å dykke ned i vannet og svømme vekk.

Og det var det siste jeg så av Skarven denne dagen.

Men neste dag var Skarven tilbake igjen. Jeg oppdaget den der den satt på kanten av en av bryggene.


Det var ettermiddag og sola var i ferd med å gå ned. Aftensolas stråler skinte gjennom fuglens vinger. Jeg dristet meg ut på en av de bryggene nærmest fuglen, den voktet meg stille og tillot meg til slutt å komme ganske nært.

Jeg synes at Skarv er en av de flotteste fugler jeg kjenner til.