Knoppsvane (Cygnus olor)

Jeg hørte noe leven bak meg som kom fra denne svanen som kom inn for landing i full fart. Den var godt hørbar, for å si det sånn. 

Jeg bråsnudde meg, hev opp kameraet og knipset løs. Heldigvis var kameraet innstilt på seriebilder og autofokusen fungerte perfekt.

Knoppsvanen er Damarks nasjonalfugl.

Svaner er monogame hvilket betyr at når de har valgt seg sin make så lever de sammen hele livet som et par. Ofte kan man se at de kurtiserer og kjærtegner hverandre som på bildet under hvor de har formet et hjerte. 

Dette var et stort kull. Det kan legges opp til 9 egg, men det er vel ikke alle som klekkes og både egg og ungfugler kan bli spist av måker eller rovfugler.

Digitalisert fra filmbasert bilde

"Grimme ellinger" ref fortellingen til H.C.Andersen: http://visithcandersen.dk/eventyr_den_grimme_aelling.htm

Du kan lese mer om Knoppsvanen på Wikipedia her: http://no.wikipedia.org/wiki/Knoppsvane

Og vil du høre lyden av en, så kan du gå hit: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Fotografert i Grebbestad, Bohuslän, Sverige.

Filmet av Gunnar Fernqvist:

Flaggspett (Dendrocopos major)

Dette var en meget iherdig Flaggspett, - en hannfugl. Her sitter han fornøyd og hviler etter å ha plassert en kongle i en åpning i trestammen.

På Wikipedia står det: Om vinteren lever flaggspetten av bær, frø fra gran og furu, men kan også ete barkbiller. Flaggspetten plukker kongler og benytter «spettesmier», der de settes fast og frøene kan plukkes ut.

Og det er en "spettesmie" den har laget i trestammen her.

Og her hakker den i full fart. Med lang lukkertid ble det fin bevegelsesuskarphet i bildet som fremhever den intense hakkingen.

Her har den funnet en fin kongle.

Her blir konglen plassert i "spettesmien".

Her skuer den fornøyd på hva den har fått til. Jeg tror ikke den spiste opp konglen med en gang, så kanskje lagrer den kongler i forskjellige trær og spiser de først til vinteren?

Bildene ble tatt fra mitt soveromsvindu på  Bjørndal, Søndre Nordstrand, Oslo med en Nikon D300 og et Tamron 200-500mm objektiv. Effektiv brennvidde her er nok 750mm.

Jeg fulgte den over flere dager. Det var lett å høre når den var på besøk i toppen av den gamle, tørre, døde furua. 

Toppen av furua brakk under en høststorm etter at den og andre spetter hadde hakket mange hull i stammen.

Hakkespetter flyr på en egen spesiell måte. De aksellerer med noen raske vingeslag for så å hvile et par  sekunder innen de flakser videre igjen. Dermed blir flukten bølgeaktig.

Du kan lese mer om Flaggspetten på Wikipedia her: http://no.wikipedia.org/wiki/Flaggspett

Grønnspett (Picus viridis)

Denne er fotografert fra mitt soveromsvindu med en 500mm telezoom. Jeg antar at dette er en ungfugl siden brystet ser ut til å være så dunete.

Treet den satt i var en gammel furu hvor toppen var helt død. På bildet under ser man hull i stammen som en annen hakkespett har hakket ut.

Jeg tror det er en Grønnspett siden den også er rød i nakken, men jeg har lest at det kan være vanskelig å se forskjell på Gønnspett og Gråspett.

Her kan du lese mer om Grønnspetten: http://no.wikipedia.org/wiki/Grønnspett

Full kontroll Guffen?

Jeg tror dette er en Grågås (Anser anser), men amatør som jeg er på fugler er jeg takknemlig om noen korrigerer meg om jeg tar feil.

Kameraten til Guffen gliste bredt da han så Guffens noe ukontrollerte landing.

Det var ikke første gangen Guffen hadde problemer med landingen.

Gasse Gås hadde funnet seg en isfri råk. Han fungerte som flygeleder og med sine åpenbare vingebevegelser sendte han klare signaler til alle under innflyvning. Noen ganger måtte dirigeringen også ledsages av høylytte kommandoer som ble skreket ut i et forferdelig uvesen.

De andre gjessene ønsket å vise at de kunne lande med større kontroll enn Guffen. På den islagte og meget glatte rullebanen måtte samtlige fjør i deres fantastiske vingeprakt tas i bruk.

Guffen selv var meget stolt av sin spektakulære landing. Han var dagens store samtaleemne, og hver gang han hørte sitt navn nevnt strakte han stolt sin lange hals. Han gikk rundt med hodet høyt hevet og viste seg frem for damene.

Guffens spektakulære landing kommer for all tid til å bli husket.

Wikipedia er alltid en god kilde til mer informasjon: http://no.wikipedia.org/wiki/Grågås


Og vil du høre lyden av en, kan du gå hit: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Fotografert ved Kolbotnvannet, Oppegård, Akerhus.

Ærfugl (Somateria mollissima)

Ærfuglen er en meget dyktig svømmer og dykker. 

Jeg klarte å komme meg på "skuddhold" med kamera ved at jeg nærmet meg den hver gang den dykket. Den kan være under vann alt fra noen sekunder og opptil halvannet minutt. Så sto jeg musestille så lenge den var over vann, for så å nærme meg noen flere meter når den igjen dykket. Denne metoden så ut til å fungere godt. Og det er jo det som det ofte handler om når man skal fotografere fugler, - å komme på skuddhold. 

På bildet under har den fanget en krabbe som det så ut til at den ikke hadde noe problem med å svelge. 

Bildene ble tatt på flere dager i forskjellig vær. Området den er fotografert i er på den svenske vestkysten i Bohuslän hvor det er svært mye skalldyr og muslinger som er god føde for den.

Her har Ærfuglen kommet opp av vannet bare noen få meter fra meg. Jeg var ikke forberedt på det så jeg måtte zoome kraftig ut. Da den oppdaget meg endret den kurs og svømte raskt bort fra meg.

 Dette er en hunnfugl. Den likner på en vanlig stokkand, men den er større. 

Her kan du lese mer om Ærfuglen: http://no.wikipedia.org/wiki/Ærfugl

Visste du at man lager dundyner av fjærene dens? Edderdunsdyner er noe av det flotteste og dyreste man kan få tak i av dundyner. Myke og varme.

Og vil du høre lyden av en Ærfugl, kan du gå hit: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Spettmeis (Sitta europaea)

I dag prøvde jeg meg som fuglefotograf på fugleforingsplassen min. Her er jeg virkelig amatør. Fuglefotografer: Dere har min fulle respekt!

Sola skinte og det blåste en meget kald vind.

Stort sett var det de vanlige småfuglene som Kjøttmeis og Blåmeis som kom på besøk, men også spurver og finker hadde lyst på frøene jeg serverte.

Da kom plutselig denne enslige Spettmeisen (Sitta europaea) på besøk. Og den er artig fordi den er den eneste av våre småfugler som kan krype nedover en stamme med hodet først. (Det leste jeg i alle fall på Wikipedia.) Den har også et lengre og spissere nebb enn de andre meisene.

Og jeg synes den ser ut som en røver med det sorte båndet/stripen over/gjennom øynene. Kvikk og rask som den er skiller den seg lett ut blant de andre småfuglene.

Visste du at Spettmeisen heter Nötväcka på svensk, Pähkinänakkeli på finsk og Nuthatch på engelsk?

Wikipedia er alltid en god kilde til mer informasjon: http://no.wikipedia.org/wiki/Spettmeis

Og her kan du høre lyden av en Spettmeis: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Fotografert i Grebbestad, Bohuslän, Sverige.