Måkene har flyttet

Jeg har i sommer feriert på den svenske vestkysten, men aldri har jeg sett så få måkefugler ved sjøkanten. For få år siden kunne vi sitte på en uterestaurant ved sjøkanten og være plaget ved at måkene jaktet på restene fra de rikes bord. Noen ganger var de så frekke at om vi ikke passet godt nok på, så landet de midt i matfatet vårt. Slik er det ikke nå lenger. Sist vi spiste ute så vi bare en håndfull måker, - i det fjerne.

Derimot ser jeg langt flere over land og i media leser jeg om at de har flyttet til byen, blitt urbane, fordi det er lettere å finne mat i byene enn ved sjøen.

Egentlig litt rart for sjøen koker av sild og noen ganger hopper småfisken høyt opp av vannet.

Denne unge Terna hadde ikke lykken med seg hver gang, enda silda sto tett i sjøen.

Omsider ble det en liten fisk også på denne. 

Livet er for kjipt , - tenkte nok denne ungmåken.

Hvordan blir man kvitt duene?

Jeg synes at duer er flotte fugler, men likevel lurer jeg på hvordan man kan bli kvitt dem. Jeg har en foringsplass for småfugler som besøker den flittig. Men jeg har et problem med at stadig flere duer også kommer til plassen. Dels skremmer de bort småfuglene, dels synes vi de er irriterende ved at de nærmest har etablert seg på hustaket, skiter mye og kurrer så høyt at man våkner av dem om morgenen. De lar seg heller ikke skremme bort så lett. Får jeg de bort fra bakken på foringsplassen så flyr de bare til hustaket og vice versa.

Den eneste gode og enkle løsningen ser ut til å slutte å gi småfuglene frø, - med andre ord stenge foringsplassen. Jeg har også prøvd å flytte plassen til en annen del av hagen lenger fra huset, men da kommer desto flere skjærer, kråker og kaier også dit.

Noen gode forslag? :-)

Pilfinkens unger

Det blir mange bilder av fugleunger for tiden. Det er jo ikke så rart for nå er tiden hvor de har forlatt redet og en kritisk tid for å bli sterke nok til å klare seg før vinteren eller før trekket sydover starter. Jeg synes det er herlig å betrakte ungenes avhengighet til sine foreldrenes kjærlighet.

For ikke mange dager siden ble jeg veldig bekymret. Et fuglerede med Pilfinker hadde plutselig blitt helt stille. Var ungene døde eller ute av redet? Jeg har fulgt svært godt med dette redet i taket på vår garasje godt synlig fra både kjøkkenvinduet og vår inngangsdør.

Det kan se ut til at de har klart å komme seg ut uten at jeg har merket det. Jeg hengte opp en fuglemater med frø og i dag fikk treet med materen besøk av Pilfinker med to unger. Kanskje var det bare disse to som klarte seg fra dette kullet. Vanligvis får Pilfinken 5-6 unger, så enten kommer den med bare to av ungene av gangen til foringsplassen eller så er det bare disse to igjen av kullet.

Ungen er nesten større enn den voksne fuglen, men dette er nok bare fordi den har mer dunete fjærdrakt enn så lenge.

Noe komisk er det å se at ungen ikke skjønner hvor maten kommer fra selvom den sitter på matfatet! De må få frøene servert av foreldrene. Den knekker vel koden snart håper jeg for foreldrenes del. :-)

Én fugl i hånden er bedre enn ti på taket

Vel, - jeg hadde ikke én fugl i hånden, og ei heller ti på taket, - bare seks denne gangen. Der satt svaleungene igjen på taket i morgensolen og ventet på mat fra de voksne. Forventningsfulle skuet de etter de voksnes ville jakt etter mat. Jeg tror mange av ungene nok satt der svært sultne, for det var ikke ofte det kom noen voksne med mat til dem. Det er lite insekter i år og følgelig lite mat for våre svaler. De voksne fløy runde på runde før de endelig kom tilbake med mat.

Godt syn hadde de unge i alle fall for lenge før jeg oppdaget det hadde ungene oppdaget at mat var på vei og gapte så høyt de bare kunne.

De voksne tar seg ikke tid til å lande, dyktige flygere som de er, og ungene kan vri hodet omtrent helt rundt. 

Fortsatt i flukt mates det. Det hele skjer på noen få sekunder.

Maten levert! Ny jakt etter mere mat. Ungen ennå med flue i munnen.

Tålmodig sitter ungene tilbake og venter. Vel, - ikke helt sant for jeg kunne faktisk se at flere av ungene ble så utålmodige at de fløy etter de voksne og ble matet i luften! Ungene er også svært flyvedyktige, men likevel ennå ikke i stand til selv å fange insekter i luften. Jeg ser de prøver, så de skjønner så absolutt hvordan det skal gjøres. Med litt mer øvelse får de det nok til.

Svale observert! Mat på vei inn! 

Jeg er faktisk bekymret for svalene våre. Får de nok mat til å klare seg?

Et fuglerede med Pilfink ble helt stille i går. Klarte ungene seg ut av redet eller døde de av for lite mat?

Morgenstund med Gråhegren

I dag tok jeg meg en tidlig morgentur i det fine sommerværet. Jeg passerte en vik med en del siv hvor jeg syntes jeg skimtet noe grått som beveget seg. Jeg gikk så nærme jeg kunne og der inne blant sivet var det en Gråhegre. Til å begynne med var det bare hodet som jeg kunne se og mye av sivgresset skjulte den så godt at jeg knapt kunne ta noe bilde. Etter hvert beveget den seg litt mere frem samtidig som jeg prøvde meg fra andre kanter. Endelig fikk jeg da i alle fall noen bilder. Det ble en fin morgenstund sammen med denne flotte fuglen.

Låvesvaler mater unger

I dag tidlig, på en gråværsdag satte svalene seg til rette i hengebjørka vår, en hel familie. Ungene var svært flyvedyktige, men ennå ikke godt nok i stand til å fange flyvende insekter. Det var gøy å se hvordan de prøvde der de forfulgte insekter i luften, men ennå ikke raske nok til å fange de. Slitne satte de seg i hengebjørka dit de voksne fløy etter tur for å mate ungene. 

Svaler er fantastisk dyktige flygere og matingen foregår mens de voksne fuglene er i lufta. Noen ganger lettet også de små og ble matet mens de befant seg i lufta. Dette klarte jeg dessverre ikke å ta bilde av, men jeg kan love dere jeg prøvde. 

Maten ble ikke likelig fordelt. Det kunne se ut som at svalemor favoriserte noen unger fremfor andre, - kanskje fordi noen trengte maten mer enn andre eller kanskje fordi maten ble gitt til de sterkeste ungene? Ikke vet jeg, men det kunne se ut til at det ikke var tilfeldighetene som rådet.

Å fotografere svaler synes jeg er svært vanskelig og spesielt en tidlig morgen i gråvær. De er svært raske og det krever korte lukkertider hvilket igjen krever høyere ISO-tall eller mindre blendere. Når fuglene derfor sitter i forskjellig avstand fra kamera blir det vanskelig å få alt rett. Fikk likevel en del brukbare bilder og hadde store problemer med å selektere de beste. Synes bildene likevel godt forteller om et for meg magisk øyeblikk der jeg sto og overvar det hele. Ikke mange meter unna var de likevel veldig tillitsfulle.

Er det den som gaper høyest eller den som roper høyest som får maten?

Voksen Låvesvale

Tornskate

Wow, - hvor jeg ble glad da jeg så at Tornskaten besøker åkern vår også i år. Det ble tatt på langt hold med 800mm brennvidde og med utsnitt av originalbildet. Jeg håper den kommer noe nærmere på skuddhold i løpet av sommeren. En flott, vakker og spennende fugl veldig annerledes andre småfugler. Selv om den er liten så er den en rovfugl som spiser småkryp, gnagere og større insekter.