Én fugl i hånden er bedre enn ti på taket

Vel, - jeg hadde ikke én fugl i hånden, og ei heller ti på taket, - bare seks denne gangen. Der satt svaleungene igjen på taket i morgensolen og ventet på mat fra de voksne. Forventningsfulle skuet de etter de voksnes ville jakt etter mat. Jeg tror mange av ungene nok satt der svært sultne, for det var ikke ofte det kom noen voksne med mat til dem. Det er lite insekter i år og følgelig lite mat for våre svaler. De voksne fløy runde på runde før de endelig kom tilbake med mat.

Godt syn hadde de unge i alle fall for lenge før jeg oppdaget det hadde ungene oppdaget at mat var på vei og gapte så høyt de bare kunne.

De voksne tar seg ikke tid til å lande, dyktige flygere som de er, og ungene kan vri hodet omtrent helt rundt. 

Fortsatt i flukt mates det. Det hele skjer på noen få sekunder.

Maten levert! Ny jakt etter mere mat. Ungen ennå med flue i munnen.

Tålmodig sitter ungene tilbake og venter. Vel, - ikke helt sant for jeg kunne faktisk se at flere av ungene ble så utålmodige at de fløy etter de voksne og ble matet i luften! Ungene er også svært flyvedyktige, men likevel ennå ikke i stand til selv å fange insekter i luften. Jeg ser de prøver, så de skjønner så absolutt hvordan det skal gjøres. Med litt mer øvelse får de det nok til.

Svale observert! Mat på vei inn! 

Jeg er faktisk bekymret for svalene våre. Får de nok mat til å klare seg?

Et fuglerede med Pilfink ble helt stille i går. Klarte ungene seg ut av redet eller døde de av for lite mat?