Ærfugl

Stup

Jeg har hørt om svalestup, men dette er jo ingen svale, men en hettemåke. Jeg moret meg med å betrakte denne foreta hopp og dykk på jakt etter mat.

Også i år har hettemåkeparet inntatt bukta ved båthavnen. De var først i år, men de pleier å få konkurranse av både et svanepar og noe tjelder. Blir spennende å se hvordan kampen om revir vil bli også i år.

Når isen går på Kolbotnvannet

Isen er iferd med å forsvinne på Kolbotnvannet og med det kommer det også andre fugler dit enn de stokkendene som har overvintret. Jeg observerer flere måker, både hettemåke og sildemåke (har blitt innlandsfugl nå), grågåsa er her og et kvinandpar. I høst så jeg også en storskarv.

Ingenting hadde vært hyggeligere enn at vannet fikk besøk av flere fuglearter. Det er fisk i vannet og mye insekter og frodig med vannplanter selv om oksygeninnholdet kunne vært bedre. Det forskes på hvordan man kan bedre vannkvaliteten der. Det ser imidlertid ikke ut til at fuglene tar noen skade av det.

Her et lite knippe bilder fra et kort besøk ved vannet. Kvinendene var som vanlig svært sky så jeg kom ikke på skuddhold.

Dagen etter passerte jeg Kolbotnvannet igjen på en aftentur ca 19:30. Sola var i ferd med å gå ned, så lyset var heller dårlig. Men gleden var stor da jeg oppdaget at det faktisk var flere par med kvinender der og også et silandpar.

De var alle veldig sky og dukket og svømte så langt de kunne vekk fra meg. Jeg satte meg på huk på en brygge og etter hvert begynte de å bevege seg noe nærmere.

Jeg hadde bare med meg en kompaktzoom hvor jeg måtte helt ut i det digitale zoomområdet (832mm) for i det hele tatt kunne ta bilder hvor fugleartene er gjenkjennelige. Bildene under er i tillegg croppet, så jeg ber om unnskyldning for den dårlige bildekvaliteten. Bildene er mest for min egen dokumentasjon av at disse fuglene er observert på vannet.

Spurvehauk (Accipiter nisus) på besøk på foringsplassen

Jeg trodde ikke mine egne øyne, da jeg gløttet ut av vinduet. Der under en furubusk noen få meter fra foringsplassen satt det, tror jeg, spurvehauk. Har aldri sett en slik en før, men denne var liten og åpenbart en rovfugl.

Jeg våget meg ikke til annet enn å prøve å ta et bilde av den innenfra og gjennom vindu. Det blir aldri helt gode bilder av det, men et bilde er bedre enn intet bilde.

Først skjønte jeg ikke hva som var galt med kamera, - ingenting fungerte, - det ville ikke fokusere. Da i min nervøse tilstand kom jeg på at jeg hadde jo satt batteriet til ladning i går kveld. Forsiktig fikk jeg rotet frem batteriet og til min store lykke hadde ennå ikke fuglen fløyet.

Jeg fikk et par bilder, men gråvær og svært lang brennvidde håndholdt ga meg ikke blinkskuddene dessverre. Men morro var det lell.

Vennligst korriger meg dersom det ikke skulle være en spurvehauk.

Flaggspett "spotted"

Jeg har en gammel Canon Powershot SX50 liggende i bilen (et kompaktkamera med lang zoom), og da jeg satt i bilen på en parkeringsplass oppdaget jeg aktivitet i en gammel furu like i nærheten.

Frem med kamera, ned med sidevinduet, fokuser med maksimal brennvidde og så ble det noen bilder av den veldig fine spetta. Ikke verdens flotteste bilder, men som kjent det beste kameraet er det du har med deg.

Synkron touchdown

Grågjessene er tilbake fler og fler og det ser ut til at de ofte holder sammen som par. Hører de på lang vei der de kommer flyvende med sine kraftige trompetliknende og hese skrik.

Det er Kråkas dag i dag

7. mars er Kråkas dag. I gamle dager på denne tid begynte kråka å samle kvister til å lage reir. Dette anså man for å være et sikkert vårtegn og 7. mars ble derfor kråkas dag. Man mente at man kunne spå vær, avlinger og utsikter u i fra hvordan kråka oppførte seg på denne dagen.

Kråker har gjennom historien blitt tillagt større betydning enn mange andre fugler fordi man anså disse fuglene som klokere enn andre.

På Wikipedia står det: I folketroen har kråka blitt sett på som et varsel om død og fordervelse, noe som Theodor Kittelsen sine svartdauden/«Pesta-motiv» og André Bjerke/Kåre Bergstrøms «De dødes tjern» har vært med på å holde i hevd.

Likevel er det ivrige naturforvaltere (rype- og storfuglforvaltere) som har påført størst skade på kråke.[trenger referanse]

At kråka trakk innover i landet ble ansett som et sikkert vårtegn. Et kjent rim om kråka lyder: «Gregorsmesse må de venta meg, Marimess kjem eg visst, kjem eg ikkje førSumardagen, då skal eg koma om det er på ein stav!»

I det kinesiske medisinske kompendium Bencao gangmu fra 1500-tallet heter det at kråkene er snille fugler som mater sine gamle og svekkede foreldre, og at de derfior er gode eksempler på og forbilder for barnlig pietet.