Hare (Lepus timidus)

Det er ikke ofte jeg kommer så nære på harer som det jeg gjorde i dag. De løp bortover veien denne tidlige morgenen foran bilen. Så hoppet de inn til siden av veien og satt helt stille. Jeg stoppet bilen, rullet ned vindu og oppdaget til min store overraskelse at en bil faktisk kan være en utmerket kamuflasje så lenge man bare sitter stille i bilen.

Frem med kamera og så var det bare å knipse bilder. Typisk var ikke kamera innstilt på hverken riktig ISO eller med bildestabilisering, men lyset var så bra at det gikk bra likevel.

Nærbilder av hare har jeg aldri fått tatt før. De hører vel kanskje ikke hjemme på en fugleblogg, men det handler i alle fall om noe i naturen.

Her kan du lese mer om haren: http://no.wikipedia.org/wiki/Hare

Når man ser de på kloss hold så blir man overrasket over hvor store de er. Denne var også veldig fyldig, så kanskje den var med barn? Den nærmeste var vesentlig større enn den andre, så det er trolig en hunn for hunn-harene er større enn hannene.

Gråmåke (Larus argentatus)

Jeg synes ikke det er lett å skille de forskjellige måketypene fra hverandre. Gråmåken ligner en stor fiskemåke, men har bredere vinger, lysere øyne, grårosa bein og et kraftigere nebb med rød markering på undersiden.

Da denne dalte ned på hustaket vårt, fikk jeg den på så nært hold at det var mulig å ta svært detaljerte bilder av den. 

Du kan lese mer om Gråmåken her: http://no.wikipedia.org/wiki/Gråmåke

Bildet under viser en ung Gråmåke.

Siland i flukt

Jeg var ute for å "jakte" på Storskarv, men jeg har knapt sett denne i år. Når jeg så denne formasjonen, så var min første tanke at dette måtte være Grågås. De er det jo så mange av nå om dagen. Fuglene var såpass langt unna at det var vanskelig å se godt. Jeg bare hev opp mitt kamera og fyrte av en serie med bilder.

Når jeg så kom hjem og så nærmere på bildene, så trodde jeg det var Skarv, men ved nærmere inspeksjon av bildene oppdaget jeg detaljer som den tafsen de har i nakken og jeg skjønte da at dette faktisk er Siland.

Den med mørkest hode er en hannfugl, så her ser vi to hunnfugler og en hann.

Bildene er kraftig beskåret, så bildene mangler de fine detaljene som bilder på nærmere hold ville gitt.

Våryre Tjelder

Jeg hadde ikke mitt beste kamera med meg, lyset var dårlig og muligheten til å overvære dette varte bare noen få sekunder. Motivet ble fanget, kanskje ble noen Tjeld-unger unnfanget, men bildekvaliteten kunne jeg ønsket meg bedre.

Åpenbart har våren kommet og med den de sterke følelsene i fuglene.

Fiskemåke (Larus canus)

Jeg tror folk flest har et meget blandet og kanskje ikke særlig positivt forhold til måker. Deres kamp for å overleve gjør at vi synes de er frekke og lite sympatiske.

Men når jeg fotograferer måker og studerer de litt nærmere slår det meg at de faktisk er meget vakre, renslige og som fugler flest meget interessante dyr.

Om Fiskemåken kan man på Wikipedia lese:
Fiskemåke (Larus canus), også kalt seing, er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen måsefugler.
Arten blir mellom 40 og 44 cm lang, og med et vingespenn på mellom 99 og 108 cm. Den veier rundt 360 gram.
Fiskemåken er en av Norges vanligste måkearter med et minimumsanslag på 150 000 hekkende par. Den er utbredt over hele landet fra ytre kyststrøk til høyereliggende områder opp til 1300 meter over havet.

Hvis du vil lese mer om Fiskemåken: http://sv.wikipedia.org/wiki/Fiskmås

Grønnsisik (Carduelis spinus)

Det er mange av disse på fugleforingsplassen min nå hvor jeg også ser Bokfink, Pilfink, Rødstrupe, Dompap, Gulspurv, Kjøttmeis og Blåmeis. Av større fugler er Kaie, Kråke og Skjære på besøk av og til. 

Wikipedia skriver om Grønsisiken:
Grønnsisik (Carduelis spinus) er en fink.

Grønnsisiken er en liten fugl med gulgrønn fjærdrakt, den har gule bånd på vingene og på stjerten. Hunnen er mer grå-grønn enn hannen, som også har et svart isse og en svart strupeflekk. Nebbet er spisst og stjerten har en dyp kløft. Lengden er ca. 12 cm, og vekten er på 12 gram. Grønsisiken har ei variert kvitring og herming etter andre fugler. Hannen lokker hunnen med plystring, der den ene lyden er «fallende» og den andre er stigende.
Arten lever i flokker som holder tett sammen, men i hekketiden trives den best alene. Den lever i granskog eller furuskog, og lever av frø.
Fuglen hekker fra april til juli og kan få opptil to kull. Reiret er bygd av strå, mose eller lav og er bygd i et bartre. Grønnsisiken får 4 – 6 egg, og rugetiden er 13 dager. Ungene forlater redet etter 13 – 15 dager.

Du kan lese mer om Grønnsisiken her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Grönsiska
Du kan høre lyden av den her: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Jakten på Kaiene - del 3

Måtte bare ta noen bilder av denne flotte Kaien selv om været var dårlig (det regnet) og lyset var heller ikke bra. Det førte til at lukkertiden bare ble 1/60 sekund og med 600mm og håndholdt var det nok bildestabiliseringen som reddet bildet sånn noenlunde. Skulle gjerne blendet ned for å få større dybdeskarphet, men det ville gitt enda lengre lukkertider. ISOen var allerede satt til 1250.

Så jakten på det perfekte bildet av en Kaie fortsetter med andre ord.