fredag 19. september 2014

Mitt møte med Skarven


Nå på fredags ettermiddag i solnedgangen satt den der bare på brygga vår og lot meg ta alle de bildene jeg har prøvd på i hele sommer. Tok flere hundre. Lyset var hardt motlys og bakgrunnen var ikke den beste på mange av bildene, men den lot meg plassere meg der de beste forholdene var.

Her er et lite utvalg av de bildene jeg likte best.













søndag 14. september 2014

Rødstrupe unge


Inne i en busk gjemte den seg, men den var nok like nysgjerig på meg som jeg var på den. Jeg våget ikke å flytte meg sideveis for å få hele den med på bildet, og så lenge jeg sto stille fikk jeg tatt et par tre bilder. Nydelig, lite nøste med en ennå ikke ferdig utviklet fjærdrakt.






fredag 12. september 2014

Morgenstund med Skarven


Denne morgenen var sjøveien mellom øyene den reneste motorveien. Gråhegrer og Skarver fløy frem og tilbake og ga rikelige muligheter til å fotografere fugler i flukt.

Mens Hegrene gjerne valgte høyere luftrom, så fløy Skarvene gjerne bare i en meters høyde så det var nesten bare så vidt vingene gikk klar av vannflaten.



tirsdag 9. september 2014

Gråsisik (Carduelis flammea)


Denne kom tilfeldigvis på en kort visitt på foringsplassen. Den ble vel nysgjerrig etter å ha sett alle de andre fuglene der, men forsvant like fort som den kom. Heldigvis satt jeg der helt tilfeldig slik at jeg fikk knipset et par tre bilder av den.

Har vært usikker på hva dette er, men endelig har jeg fått bekreftet at dette er en ung Gråsisik. Som voksen vil den få en karakteristisk rødflammet kalott, - kanskje derfor den har det latinske navnet "flammea"?


På Wkipedia kan man blant annet lese: Gråsisiken er en selskapelig fugl og lever som oftest i flokker med mange individer. Den lever ofte sammen med grønnsisiken når den ikke hekker.

Gråsisiken er liten og mørkstripet fugl med en tydelig rød panneflekk. Nebbet er lite og gulaktig med en svart, liten flekk rett under. På oversiden er den lys og har mørke striper, mens på vingene kan man tydelig se lyse bånd.

Svenske Wikipedia har en langt mer utfyllende beskrivelse av fuglen: http://sv.wikipedia.org/wiki/Gråsiska


mandag 8. september 2014

Tornirisk (Carduelis cannabina)


Så har jeg endelig fått svar, og også fra en ornitolog på Norsk Ornitologisk Forening, og det viser seg da at mine antakelser var riktige. Dette er unge Tornirisker.

For meg var dette en ukjent fugl som jeg nå har blitt litt bedre kjent med. Disse kommer ikke på foringsplassen min, men besøker de ytterste deler av hagen min. De er ganske så sky og flyr fort bort straks jeg viser meg. Det ser ut til at de liker frøene på denne visne planten.


På svensk heter fuglen Hämpling og på den svenske Wikipediaen (står som regel mer på de svenske enn de norske nettsidene) kan man lese dette:

Hämplingen är en liten och slank, ganska långstjärtad fink med grå kort näbb. Ovansidan av stjärten är svart med vit sida och vingovansida är svart där vingpennorna är vitkantade.[2] Den adulta fågeln är 12,5 - 14 centimeter lång,[2] har ett vingspann på 21-26 centimeter och upp till 18 gram. Den adulta hanen i sommardräkt har mörkt kanelbrun rygg, rött övre bröst och panna, grått huvud och ljusare strupe. Det röda är brunare på hösten och delvis dolt av ljusa bräm.[2] Honan ochjuvenilen saknar det röda i sin fjäderdräkt och har en streckad brun rygg.[2]

Hämplingen förekommer i södra och mellersta Sverige samt vid kusten i Norrland. Det förekommer i mindre omfattning att hämplingar övervintrar i södra Sverige.

Hämplingen föredrar öppna landskap, med buskar och träddungar omväxlande med ogräsrika fält, och har minskat i antal när odlingslandskapet växer igen. Hämplingen uppträder nästan alltid i par.[2] Den kan bli upp till nio år gammal.[källa behövs]

Födan utgörs till större delen av små frön men på sommaren äter den också insekter.

Det svenska trivialnamnet "hämpling", liksom det vetenskapliga artnamnet cannabina, kommer av att den äter frön av hampa.

Les mere her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Hämpling

søndag 7. september 2014

Morgenstund med Gråhegrene


Dette er historien om hvorfor jeg i dag ble dobbelt opp irritert.

Jeg våknet tidlig, - allerede kl 6. Sto opp og pakket fotosekken. Fint vær og morgensola farget de få skyene svakt rød.

Vel ned i havna så jeg noen fugler i flukt og disse virket langt større enn de største måkene. Frem med kamera og jeg snek meg innpå innimellom sjøbodene. Det var tre Gråhegrer som hadde inntatt båthavna!

Vel innpå skuddhold fikk jeg tatt mine første bilder. Selv om jeg beveget meg med den største forsiktighet oppdaget de meg fort, sendte ut noen trompetaktige varselshyl og fløy til tre forskjellige kanter.

Jeg valgte å jakte på den ene som hadde slått seg ned innerst i en vik fordi denne hadde de beste omgivelsene for å ta fine bilder. Heller en bakgrunn med siv enn en stygg cabincruiser, tenkte jeg.

Snek meg enda nærmere og på fint skuddhold fikk jeg tatt et par bilder idet to unge, forelskede par kom gående, passerte meg som satt på huk halvt gjemt bak en vegg på en av sjøbodene, før de stoppet opp, ropte opprømt til hverandre: Se på den Hägern!

Det neste som skjedde var et kraftig trompethyl fra Hegren som raskt tok vingene fatt og forsvant, mens jeg sto irritert tilbake og hadde lyst til å bruke noen stygge gloser om de opprørte unge som sikkert syntes de hadde fått et fint øyeblikk, men som sikkert ikke hadde noen forståelse for min skuffelse over hva jeg hadde gått glipp av.

Jeg fikk heldigvis tatt et par bilder av Hegren i flukten fra stedet. Og senere på min tur fant jeg at den hadde slått seg ned på et skjær et stykke fra land.

Vel hjemme igjen lastet jeg inn bildene på Macen min. Skuffelsen ble stor, da jeg oppdaget at mesteparten av bildene var uskarpe! Jeg så fort at jeg hadde satt ISOen for lavt hvilket hadde gitt altfor lange lukkertider. Så vendte min irritasjon seg mot meg selv og første bud når det gjelder fotografering: Sjekk alltid innstillingene på kamera før du legger ut på tur!

Men jeg hadde hatt en flott tur med store opplevelser så vel med Gråhegre som med Skarv. Disse har vært ganske så fraværende hos oss under sommeren, men nå som det meste av feriefolket har avsluttet sine ferier, så er disse fuglene tilbake. Godt å vite for jeg står nok også opp tidlig en annen dag i håp om å komme enda tettere på disse flotte fuglene.