tirsdag 31. desember 2013

Godt Nytt År!


Jeg gleder meg allerede til sommeren og til svalene kommer!

En enslig svale gjør ingen sommer, heter det jo. 

Dette er det bildet jeg selv husker best fra 2013. Hustaket var fullt av svaleunger og svalene fløy i skytteltrafikk med de insektene de fant i en svært insektsfattig sommer. Jeg håper mange av de små klarte å få i seg nok mat.

Jeg takker alle som har besøkt bloggen min og ønsker dere alle et riktig Godt Nytt År!

mandag 30. desember 2013

Skjæreflokken inntar fugleforinga


I dag inntok en flokk med Skjærer fugleforingsplassen min. Jeg tror det var ca 10-12 av dem, og de var spesielt glade i en kokosnøtt fylt med meisebolle.

Skjærene er veldig sky, og bare jeg tar i dørklinken, så forsvinner de med en gang. Så sitter de i hvert sitt tre og kommer ikke tilbake før lenge etter at jeg har gått inn igjen. Tror de hjelper hverandre med å holde utsikt. Skjærer er kloke fugler og ikke lette å lure.

For å få tatt bilder av de måtte jeg derfor ta frem et superzoom kamera jeg har og ta bilder gjennom et vindu. Det er ikke enkelt fordi vinduet fungerer som et gråfilter og avstanden til fuglene er så stor at jeg må opp i en brennvidde på 1200mm. Heldigvis har kameraet innebygget bildestabilisering (tok de på frihånd) og med litt jobbing med etterredigering (øke kontrast og skarphet og fjerne litt bildestøy) så ble bildene ganske bra. De duger for å fortelle en historie, men de holder ikke noen høy teknisk kvalitet. Likevel, - tatt under de rådene forhold, så er de faktisk ganske bra. Tenk, - her ville jeg ellers ikke fått noen bilder i det hele tatt.




Her er halvparten av Skjæreflokken sittende oppe i nærmeste tre etter at jeg hadde skremt de bort. De er ganske frekke og skremmer bort småfuglene på fugleforingsplassen, men straks jeg viser meg i vinduet tar de til vingene og setter seg i treet. Etter en stund er de tilbake. Noen av de har opparbeidet en akrobatisk teknikk for å komme til maten i foringsautomatene.

fredag 27. desember 2013

Mitt første år som fuglefotograf



Når det nå nærmer seg slutten av året er det på sin plass å gjøre opp status for mitt første år som fuglefotograf. Jeg startet denne bloggen med mitt første innlegg den 27. januar 2013. Etter det har det blitt mange innlegg og mange har besøkt bloggen min. Over 18.000 visninger har det blitt. Det er gøy å se på statistikken at jeg har hatt besøkende fra 10 land og med USA på andre plass. Ikke vet jeg hvem som der besøker meg så ofte, men hyggelig er det i alle fall.

Det mest sette bildet på bloggen min er bildet dere ser av Linerlen øverst i dette innlegget. Våt og pjuskete er det vel kanskje mange som føler med den.

Jeg har ikke helt tallet på antall forskjellige arter jeg har klart å ta bilder av, men det er i alle fall over 50 arter så langt. De fleste er fotografert i området der vår hytte ligger i  Bohuslän i Sverige. En opptelling jeg foretok i går sa meg at bare her har jeg sett mer enn 35 forskjellige arter. I tillegg har jeg fotografert en del ved Østensjøvannet i Oslo.

Men av artslisten til den norske ornitologiske foreningen ser jeg at det er mange fler å ta bilder av. Listen er nå på 368 forskjellige arter i Norge.

Jeg har fulgt med på det svenske mesterskapet i fuglefotografering (se min liste over linker: SM i Fågelfoto) og blitt imponert over hva "proffene" får til og på mangfoldet av arter også i Sverige. Skjønner da at jeg nok vil måtte kalle meg amatør så lenge jeg lever for proffene legger nok ned mye mer tid enn jeg noen gang vil få anledning til, - tror jeg. Og investerer i langt dyrere utstyr enn jeg kan forsvare. Og har så enormt mye mer kunnskap om dette enn meg.

Men "So what"? Det er jo gleden av å fotografere, - gleden av å vite at nå, akkurat nå klarte jeg å ta et godt bilde av en så vakkert fugl, som betyr noe. Og det å jakte med kamera for å fange det vakre og studere det enda bedre når man sitter og betrakter detaljene i vår vakre natur når man får det opp på skjermen.

Hva er så mine mål, eller kanskje jeg heller burde si håp, om å fotografere neste år?

Det er to fugler jeg har jaktet på i år, men som jeg fortsatt ikke synes jeg har fått de bildene av som jeg hadde ønsket. Og de finnes også i stort omfang i vårt område på hytta. Det er Storskarv og Gråhegre. Disse er meget sky, veldig på vakt og har så langt stukket av når jeg har kommet dem for nære. Men jeg har ønske om at jeg til neste år, - kanskje sommer, skal klare det. Planene er i alle fall klare i mitt hode. Så får vi bare se om det lar seg gjøre.

Så takker jeg alle som har besøkt bloggen min og spesielt takker jeg de som har lagt igjen kommentarer. Godt Nytt År ønsker jeg dere alle!


mandag 9. desember 2013

Rødstrupe i hagen


Plutselig dukket denne Rødstrupen opp på fugleforingsplassen i hagen min. Den var alene blant mange andre mer vanlige vinterfugler som meiser og finker og til og med en Flaggspett. Har lest at dette er ganske vanlig, for den er en såkalt solitær, det vil si en fugl som lever for det meste alene, i motsetning til mange andre fugler som er svært sosiale.

Litt overrasket over å se en Rødstrupe som jeg trodde dro sydover før vinteren kom, men jeg har lest at noen kan overvintre.

I motsetning til de andre fuglene som forsynte seg godt av maten i treet mitt, så spiste denne kun det som havnet på bakken. Det har snødd godt de siste to dagene, så bakken var dekket av et tykt teppe av hvit snø.

Selv om snøen hjalp godt på lysforholdene, så besøkte Rødstrupen meg kun om morgen og kvelden hvilket gjorde at jeg måtte øke ISO en del for å få tilfredstillende eksponeringer.

Den var også veldig sky, og stakk av bare av lyden av lukkeren på kamera. Heldigvis kom den tilbake igjen, gang på gang, etter en stund.


Du kan lese mer om Rødstrupen eller Rödhake som den heter på svensk her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Rödhake




lørdag 30. november 2013

Speilbilde av en Stokkand


Fikk lyst til å leke meg litt med detaljene av bakstjerten til en Stokkand. Den har så flotte farger og former og mot en speilblank vannflate ble det enda vakrere, - syntes jeg. Foten som skinner rød gjennom vannet ble liksom prikken over i'en.


søndag 24. november 2013

Jakten på Gråhegren fortsetter


Ikke verdens beste bilde, - jeg vet, men dette var det beste jeg fikk til. Også i dag tidlig på morgenen, ved soloppgang,  prøvde jeg å komme på skuddhold av denne flotte fuglen. Jeg vet omtrentlig hvor den pleier å være om morgenen, og jeg kom så nære som ca 10 meter, da den oppdaget meg. Men kamera var ikke forberedt på nærkontakt. 600mm på 10 meters avstand av en så stor fugl gir ikke noe bra bilde og spesielt ikke når fuglen er i bevegelse.

Den fløy i en stor bue og landet på en brygge ca 200 meter unna (bildet over). Sakte beveget jeg meg i retning av bryggen. Ikke lett å komme på skuddhold så godt synlig som jeg var på en annen naken brygge. Jeg kom vel så nære som kanskje 150 meter før den bare slapp seg rolig fremover og fløy til øya enda noen hundre meter lenger borte.




Litt senere på dagen tok jeg meg nok en tur. Jeg så ingen Gråhegre så nære denne gangen, men jeg så noe rart ute på øya. Trodde først at det var noen steiner som jeg ikke hadde lagt merke til før og tenkte at det kanskje var lyset som var forklaringen på dette. Så tok jeg et par bilder og zoomet inn. Da først oppdaget jeg til min store forbauselse at det var en hel koloni av Hegrer. Jeg kunne telle mer enn tredve av dem! Så det har altså ikke vært én Gråhegre jeg har jaktet på, men mange av dem, - veldig mange av dem!


Desto bedre tenker jeg. Kanskje jeg skal sette opp kamuflasjeteltet mitt ved stranden der jeg pleier å se de og sette meg der enda tidligere en morgen. Kanskje jeg da kan få besøk av en eller flere Gråhegrer? Kanskje verdt å prøve neste gang jeg er på hytta?

Så jakten på Gråhegra fortsetter til jeg har fått ordentlige bilder av den.


Her har jeg laget et utsnitt av bildet over slik at man bedre kan se hegrene som står der på rad og rekk på ett bein og hviler.

onsdag 13. november 2013

Gråspurv


Gråspurven er en så vanlig fugl at jeg nesten ikke tar bilder av den, men da jeg kom over dette bildet blant arkiverte bilder så likte jeg det og bestemte meg for å legge det ut på bloggen min.

Kanskje var det lyset som appellerte til meg? Og så vakker den er! En hunnfugl.

Og hvorfor heter den Gråspurv? Den er jo heller brun og burde heller hatt navnet Brunspurv. Men hannfuglen har jo langt mere grått i sin fjærdrakt, så der ligger nok forklaringen.

lørdag 9. november 2013

Granmeis (Parus montanus borealis)


Og her jeg like usikker hver gang på om det er en Granmeis eller en Løvmeis. Tror det er en Granmeis fordi jeg mener å se hvite kanter på vingene.

En flittig gjest på foringsplassen min.

Jeg anbefaler et besøk på denne nettsiden hvis man vil høre mer om Granmeisen:
http://sverigesradio.se/sida/gruppsida.aspx?programid=3275&grupp=6564&artikel=2777847



søndag 3. november 2013

Gulspurv (Emberiza citrinella)


Jeg tror dette er en Gulspurv hann, men her trenger hjelp fra dere andre om jeg har rett eller tar helt feil. Den våget seg aldri helt frem til fugleforingsplassen min. Den holdt seg på avstand i busker og trær. Kanskje våget den seg helt frem til matfatet når jeg ikke satt der for å fotografere?


Og dette tror jeg er en Gulspurv hunn. Den var enda mer sky enn hannen. Den gjemte seg stort sett inne i buskene. Du kan lese mer om Gulspurven her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Gulsparv


Fotografert i Grebbestad, Bohuslän, med Nikon D7100 og Nikon 300mm f/4.

fredag 1. november 2013

onsdag 30. oktober 2013

Toppand


Observerte disse to Toppendene på Østensjøvannet sist søndag. Hunnen (bildet over) var langt mindre sky enn hannen (bildet under). Hunnen var også vesentlig mindre enn hunnen. Kanskje var dette en ungfugl siden den hadde mer islett av grått i fjærdrakten. Den hadde heller ikke den mørke tuppen på nebbet som voksne fugler har.


På svensk heter den Vigg hvilket minner meg om en av Sveriges mest kjente seilbåter som het Albin Viggen. Sikkert oppkalt etterdenne fuglen.


På den svenske Wikipedia (som jeg liker bedre enn den norske fordi det står så mye mer på den svenske) står det:
Viggen är en liten kompakt fågel med ganska lång hals. Dess mest signifikanta drag är tofsen i nacken som hos häckande hanar är lång och nedhängande men mer eller mindre synlig på båda könen och i alla dräkter. Näbben är kort och bred och blågrå till färgen, bredare mot spetsen som är svart. Fågelns totala längd är 40-47 cm, vingspannet 65-72 cm.

Den adulta hanen har svart huvud, bröst, ovansida och stjärt, medan sidorna, buken och undersidan av vingarna är vita. Ovansidan av handpennor och armpennor är vita med en tydlig svart avslutning som ett streck på vingkanten. Honan är färgad i olika nyanser av brunt, med en jämnt mörkbrun nyans på rygg och huvud och en ljusare brun på sidorna. Honans buk, undersida av vingar och ovansidan av handpennor och armpennor är vita, precis som på hanen.


Juvenilen är mattare gråbruna till färgen och påminner annars om honor.



Bildene under viser en typisk sekvens hvor den dykker. Først strekker den på halsen.


Så kroker den seg sammen og kaster seg med hodet ned under vannflaten.


Her forsvinner bakenden.


Hannen har som så ofte ellers i fugleverdenen den flotteste fjærdrakten. Hunnen har en ganske så kedelig fjærdrakt i gråbrunt.




mandag 28. oktober 2013

Fotoshoot med Stokkender


På Østensjøvannet i Oslo på søndag var det for det meste bare Stokkender å se. Skarven stakk av straks den så meg, men Toppand fikk jeg også bilder av. Ellers så jeg Sothøne, Grågås, Kvitkinngås, Svane, Kråke, Skjære og en masse duer.

Stokkender har jeg så mange bilder av at jeg tenkte jeg måtte finne på noe helt annet. Jeg valgte derfor å fokusere på det fotografiske fremfor det dokumentariske. I bildene har jeg derfor i større grad prøvd å tenke komposisjon, linjer og teksturer og tillater meg da å croppe bildene for å få dette til slik jeg vil ha det.

Selv om de er svært så vanlige, så er dette praktfulle fugler, og jeg synes at detaljene fremtrer enda bedre når man på denne måten får de mer i nærbilde. Nikon D7100 og Nikon 300mm f/4 er en flott kombinasjon som gir masse detaljer i bildene.

Og lyset var perfekt, - tunge regnskyer ga et bløtt lys.






lørdag 26. oktober 2013

Blåmeis (Cyanistes caeruleus)



Blåmeisen er en utrolig morsom liten krabat. Og nysgjerrig er den også. Da jeg satt i kamuflasjeteltet mitt kom den flere ganger helt bort til åpningen og satte seg nesten på objektivet. Den skjønte at det var noe der som den bare måtte finne ut av. Jeg skvatt til hver gang, for noe slikt hadde jeg ikke ventet meg. 

Den er betydeligere mindre enn Kjøttmeisen og den er veldig sosial. Den ses derfor gjerne sammen med andre fugler.

Jeg synes den mest likner på en fjærball og når den er våt, som på bildet under, kan den virke så pjuskete at man nesten synes synd på den.


Les mer om Blåmeisen her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Blåmes




Fotografert på fugleforingsplassen min i Grebbestad, Bohuslän, 
med Nikon D7100 og Nikon 300mm f/4.

torsdag 24. oktober 2013

Kjøttmeis (Parus major)




Også Kjøttmeisen, eller Talgoxen som den heter på svensk, har besøkt meg hyppig og forsynt seg av meisebollene og av frøblandingen jeg serverer. Den er betraktelig større enn Blåmeisen som også besøker plassen hyppig.

Kjøttmeisen er den av meisene som ikke hamstrer mat til vinteren, så derfor er den en hyppig gjest på foringsplassene.

Les mer om Talgoxen på Wikipedias svenske sider. Jeg foretrekker ofte de svenske sidene, da disse inneholder langt mer informasjon enn de norske.

http://sv.wikipedia.org/wiki/Talgoxe

Jeg tror disse bildene viser en hannfugl fordi den har sterke kontraster i fargene i motsetning til hunnfugler og ungfugler som gjerne kan være noe lysere. Disse har også en smalere midtstripe på brystet enn det hannfuglen har.







Fotografert med Nikon D7100 og Nikon 300mm f/4 i Grebbestad, Bohuslän.