fredag 30. desember 2016

God romjul for Skarven


På en av de få virkelig solfylte dagene i romjulen hvor det heller ikke blåste så mye satt Skarven på skuddhold på en av bryggene i båthavnen og tørket vingene sine. Kjent positur.

For det meste har det vært veldig dårlig vær for å fotografere fugler, - svært mye vind og grått og for mørkt. Nå går det heldigvis mot lysere tider og med det langt bedre forhold.

lørdag 17. desember 2016

God jul til svanene


Jeg har fulgt en svanefamilie i hele sommer og nå i desember var det godt å se at så mange som fire unger i kullet ser ut til å være i beste velgående. De har jammen vokst mye i løpet av noen måneder og begynner å nærme seg sine foreldre i størrelse.

søndag 2. oktober 2016

"Nesten" nærkontakt med Gråhegren


I dag tidlig hadde vinden stilnet og jeg dro nok en gang på jakt etter Hegren. Først med sykkel ned til havna, men der fant jeg bare masse kråker.

Så dro jeg hjem og satte meg i bilen. Tenkte jeg bare skulle kjøre langs sjøkanten gjennom sentrum av byen og se om jeg kunne se noe spennende.

Og jo da! Midt i svingen ved badestranden satt Gråhegren der i sjøkanten. Jeg svingte bilen inn på siden av veien (dessverre på den siden av veien som var lengst bort fra sjøen). Langs veien er det et veigjerde så jeg rygget bilen akkurat nok metere tilbake slik at jeg fikk en åpning i gjerdet og gjennom denne fikk jeg tatt noen bilder gjennom åpent vindu i bilen. (Se bildet under.) Hadde jeg gått ut av bilen ville den helt sikkert fløyet sin vei.

Straks jeg så på bildene skjønte jeg at forholdene nok ikke var helt ideelle for fotografering. Overskyet vær og klokken 7 om morgenen i oktober krevde svært høye ISO-tall. Når jeg ved redigeringen så gjennom bildene mine var det høyeste ISO-tallet over 50.000.

Men jeg har ikke så veldig mange muligheter. 1) Jeg må tidlig opp og helst i grålysningen for det er som regel mange personer ute selv tidlig på morgenen, - på gå- eller joggetur og disse skremmer bort fuglene. 2) Jeg må opp i minimum f/7.1 for å få skarpe bilder med min telezoom.

Jeg har riktignok en 300mm f/4 og i ettertid skjønner jeg jo at det var denne jeg i dag burde ha valgt. Den er skarp selv på full blender og denne gangen var jeg nære nok, men kanskje for nære faktisk, da jeg ser at brennvidden på det minste ikke var mer enn 80mm.


Straks det kom en joggende tok hegren til vingene og fløy bort til steinrøysa som er fundamentet til veien som fører ut til noen brygger lengre ut. Der var den godt kamuflert.


Når så noen kom spaserende i nærheten av hegren, flyttet den seg tilbake til en annen kant av stranden. Jeg flyttet bilen bilen til et bedre sted og fikk tatt noen bilder av hegren i sjøkanten.


Men nok en gang kom noen gående og stakkars fugl, - sky som den er fløy den nok en gang sin vei.


Når jeg vel hjemme så gjennom bildene, så oppdaget jeg en "linselus". En annen fugl hadde kommet seg med på ett av bildene. Denne fuglen har jeg aldri sett her nede. Så nå ser jeg gjennom fugleboka mi for å finne ut hva dette kan være. Kort i formen, brun i kroppen, grått hode, hvit flekk på siden av halsen, grått ytterst på vingene. Se helt nederst i bildet under.

Noen som vet hva dette er? Jeg blir svært glad om noen kan fortelle meg det!

Så nå har jeg funnet en ny fugl å jakte på med kameraet!!!

ooOoo

Svein Ove Linde forteller meg i dag at dette trolig er en Isfugl! Så kuult! Det har jeg aldri sett her før, en nå skal jeg selvfølgelig se enda bedre etter.


søndag 25. september 2016

Hegren


Dette er nok en historie om nesten, - da jeg nesten fikk tatt gode bilder av Gråhegren.

Vi er så heldige å ha en hytte ved den svenske vestkysten i det vakre Bohuslän. Ofte står jeg opp i grålysningen på min jakt etter sjøfugler for det er et rikt dyreliv her med Ærfugl, Siland, Skarv, Måker og Terner, Knoppsvaner, Gjess og faktisk også en del Gråhegrer.

MEN, det er et stort MEN. Jeg lykkes svært sjelden å komme på skuddhold på hegrene. Jeg har bokstavelig talt snublet over de flere ganger, men før jeg har fått kameraet klart så skjer det som også skjedde denne morgenen.

Jeg så den tynne halsen til hegren som en strek der den sto på odden ved sjøkanten og bare 100 meter foran meg. MEN jeg hadde bare åpent lende foran meg og den så også meg. Den tok til vingene, utstøtte sine karakteristiske hese kroak, kroak lyder og det eneste jeg fikk av bilder var en serie hvor hegren flyr bort fra meg slik som på bildet øverst.

Jeg tok min vanlige runde langs sjøkanten og observerte mange spennende fuglearter, men bare på lang avstand. En Siland i lav flukt over vannflaten med sine raske vingeslag og stor fart. Et vakkert syn, og selv om jeg fikk bilder, så var den på for langt hold til at bildene ble gode.

Til slutt slo jeg meg ned på dampskipsbrygga hvor jeg satt og gikk gjennom meldingene på mobilen min. Så mens jeg sitter der kommer en gråhegre flyvende og lander på en badebrygge noen hundre meter lenger bort. Endelig fikk jeg tatt en hel serie med bilder av den, - dessverre med den sjenerende badestigen som nærmeste nabo, men dog.

Hegren inntok etterhvert den karakteristiske hvilestillingen hvor den lange halsen krølles sammen og den bare blir halvparten så høy og stående på ett ben.

Jeg tenkte da at tidspunktet var kommet til å prøve å komme seg enda litt nærmere den, - forsiktig, forsiktig, og slik at jeg fikk et perspektiv hvor badebrygga kunne bli mindre dominerende i bildet.

SÅ skjer det som ALLTID skjer. Jeg er vel kanskje noe kategorisk i måten jeg sier det, men poenget er at jeg veldig ofte opplever at jeg ikke er alene i denne verden og at flere enn meg synes dagene kan være flotte tidlig på morgenen. SÅ også i dag. En eldre mann kom spankulerende. Han av alle burde være gammel nok til å forstå at da skremmer man en fugl som dette hvilket da også skjedde. Hegren tok til vingene, utbrøt sine hese kroak, kroak og takket for seg. Og jeg takket for besøket, - for de få minuttene i nesten nærkontakt med Gråhegren, en meget spesiell og etter min smak meget vakker fugl.

Jeg gir meg ikke! En dag kommer nok hvor alt klaffer og jeg får mine bilder og mitt adrenalinkick hvor jeg er så nære at jeg ser alle de vakre detaljene i kameraets søker.

Her er en nesten lik historie om et annet møte med Hegren hvor et forelsket par i morgentimene forstyrret min fotoshoot: http://knutsfugler.blogspot.se/2014/09/morgenstund-med-grahegrene.html





fredag 23. september 2016

Måker


Bare en liten samling med måkebilder jeg tok ved Østensjøvannet.




søndag 18. september 2016

Gråspurv (Passer domesticus)


"Bare" en spurv kan man lett si fordi denne fuglen er så vanlig, men når man begynner å studere den så er den både pen og sjarmerende og lett å bli glad i. Den er uredd ennesker og tillitsfull og bygger gjerne reir i nærheten av mennesker.

Under gunstige forhold fikk jeg tatt en del bilder av denne arten som jeg må innlemme i samlingen min av fuglebilder.

Hannfuglen har den karakteristiske sorte flekken under nebbet, mens hunnfuglene er mer ensfarget og kjedelige i drakten. Hannfuglen forveksles ofte med Pilfinken, men denne har en sort flekk på hvitt kinn.





Bildene under er av hunnfuglen. Du kan lese mer om Gråspurven her: https://no.wikipedia.org/wiki/Gråspurv





lørdag 17. september 2016

Sothøne ved Østensjøvannet


Det ser ikke ut til at Sothønene ved Østensjøvannet har tenkt å trekke sørover, - i alle fall ikke før det blir kaldere i været og isen begynner å legge seg på vannet. Det er mange av disse å se på vannet i motsetning til Sivhøner som jeg bare kunne observere ett eksemplar av, men som jeg faktisk har sett flere av på Kolbotnvannet.