Grønnfink (Carduelis chloris)

Denne dumpet ned på fugleforinga mi her en dag. Det er den eneste gangen jeg har sett den der. Skjønner ikke helt det, fordi jeg serverer førsteklsses mat for finker. Det var nok en tilfeldig streifende fugl dette. Og der det er mye mat pleier de å samle seg i store flokker.

Hos meg er Pilfinkene i klart flertall. Så kanskje de skremmer bort Grønnfinkene? Ikke vet jeg. Kanskje har de andre trukket sydover for vinteren?

Les mer om Grønnfinken her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Grönfink

Løvsanger (Phylloscopus trochilus)

Jeg tror dette er en Løvsanger, men jeg synes mange fugler er vanskelig å bestemme. Denne dumpet ned på fugleforinga mi hvilket er litt rart da den ikke finner yndlingsretten sin der. Den spiser gjerne insekter og bær og ikke frø som jeg serverer.

Om Løvsangerer skriver Wikipedia:
Løvsanger (vitenskapelig navn Phylloscopus trochilus) tilhører sangerfamilien. Sammen med heipiplerke er den Norges mest tallrike fugl.


Løvsangeren er en liten og nett fugl med lyst grønngul fjærdrakt. Det mest karakteristiske med fuglen er den hvite eller gulhvite øyenbrynstripa. Brystet og strupen er gulhvit, hvitere på buken. På oversiden er den gråbrungrønn. De tynne beina er som oftest grårosa, men kan iblant være mørk brungrå. 

Løvsangeren er knapt mulig å skjelne fra gransanger i felten bare på utseende. Sangen er imidlertid svært ulik, og lokketonen - et tostavet huit - kan med noe trening skilles fra gransangerens enstavelses lokketone.

Granmeis

Like vanskelig hver gang dette, synes jeg. Å se forskjell på Granmeis og Løvmeis er jammen ikke lett. Så korriger meg gjerne om det er åpenbart at jeg har tatt feil.

Kvinand hunn (Bucephala clangula)

Trodde jeg hadde bilder av denne fra før, men oppdaget at jeg bare hadde bilder av hannfuglen. Den er mye flottere, som hannnfugler flest, enn hunnen.

Gøy å fange de begge på brikka. Her finner du bildene av hann fuglen:
http://knutsfugler.blogspot.no/2013/02/kvinand-bucephala-clangula.html

Grågåsa trekker tidligere

Det er ekstra mange Grågjess på Østensjøvannet akkurat nå. De er i ferd med å samles for å trekke sydover. Og de ses og høres godt når de i samlet flokk kommer inn for landing.

Norsk Ornitologisk forening forteller på sitt nettsted:

Trekktellingene ved Lista fuglestasjon gir mye interessant informasjon. En analyse av trekktellingene i perioden 1990-2012 viser at grågåsa har framskyndet både vårtrekk og høsttrekk. Tidligere vårtrekk kan være forårsaket av mildere vårvær, mens tidligere sørtrekk om høsten har en sammenheng med jaktstart.

Data fra norske fuglestasjoner har stor verdi i overvåkingen av norske fuglebestander, noe som framskaffes både gjennom trekktellinger og standardisert nettfangst. Ved Lista fuglestasjon har man nylig analysert trekktallene for grågås i perioden 1990-2012. Det viser seg at grågåsa har framskyndet både vårtrekk og høsttrekk i denne perioden.


På 90-tallet var gjennomsnittlig dato for trekktopp 12. april, mens tilsvarende dato for 2000-tallet er 4. april. En mulig forklaring på tidligere trekktopp kan være mildere vær tidligere om våren. 

Grågåsbestanden har også økt kraftig de seneste årene, og dersom økningen i de sørlige bestandene er større enn lenger nord, vil dette også kunne forskyve trekktoppen mot en tidligere dato på våren. Fugler som ankommer Norge tidlig vil ha gode muligheter for å erobre de beste hekkeplassene, så det kan lønne seg å være tidlig ute.

Også høsttrekket foregår tidligere nå enn det gjorde før. Gjennomsnittlig trekktopp under første halvdel av 90-tallet ligger på 29. august, mens gjennomsnittet fra 1997 til og med 2012 ligger på 14. august, det vil si det har skjedd en framskynding av trekket med ca. to uker. Den store forskyvningen av høsttrekket skyldes mest sannsynlig starten på gåsejakta. Fram til og med 1996 startet den ordinære jakta på grågås den 21. august, mens fra og med 1997 var jaktstarten flyttet til 10. august.

Nesten voksne Sothøne unger

Det har blitt mange bilder av Sothøna i år. Jeg har fotografert den som voksen og som ungfugl. I begynnelsen av august tok jeg disse bildene av en nesten voksen ungfugl. Nå har den snart voksen størrelse, men er fortsatt lysere grå enn den mer svarte drakten som en voksen fugl har. Panneskjoldet er mindre og har ennå ikke fått den helt hvite fargen som kjennetegner Sothøna. 

Jeg fulgte denne på Østensjøvannet hvor den stadig dykket etter mat. På bildet under har den virkelig gjort en storfangst. Den virket meget fornøyd med det den hadde klart å bringe til overflaten. Ser ut som noe røtter eller knoller.

Jakten på Gråhegren (Ardea cinerea)

Jakten på Gråhegren viste seg å bli en enda vanskeligere jakt enn den på Storskarven for en amatør som meg. To ganger nærmest snublet jeg over den, den flakset opp, men uten at jeg hadde kamera klart til å få noe godt bilde av den.

Det ble stort sett bare til at jeg sto på den ytterste brygga i havna og fanget noen bilder av den der den vadet på grunt vann på den nærmeste øya rett over sundet. Selv med 600mm var avstanden for stor til å få gode og detaljerte bilder av denne flotte fuglen. Likevel synes jeg at noen av bildene formidler den stemningen jeg opplevde ved å betrakte den i tidlige morgentimer mens sola sto opp i øst.

Hvilken praktfull fugl! Lang og slank med et stort vingespenn. Og jammen klarte den å fange en ganske så stor fisk som hadde forvillet seg inn på grunt vann. Kanskje en makrell, hva vet jeg. Ganske umulig å si på den avstanden, men den sprellet skikkelig der hegra flakset opp på land for å få full kontroll.

Så har jeg i alle fall bilder av Gråhegre i samlingen min. Kanskje en dag klarer jeg å komme nære nok til å få bedre bilder. I det området jeg ferdes, Bohuslän, er den ikke så vanlig. Den er mer vanlig på Vestlandet og nordover.

Om Gråhegren skriver Wikipedia:
Gråhegre eller fiskeheire (Ardea cinerea) er en stor fjæretilknyttet fugleart som tilhører gruppen hegrer. Den har lang hals, lange vinger og ben, og langt dolkeformet nebb. I Norge også bare betegnet som hegre eller heire.

Lengde: 85–102 cm. Vingespenn: 155–175 cm. Vekt: Inntil 1,4 kg.


På oversiden er den askegrå. Skuldrene har forlengede lysegrå fjær. Vingene er gråsvarte. Vingens fremkant, hodet og strupen er hvit. Issen med lange nakkefjær er svarte. Halsen er gråaktig, med svarte flekker i rader langs fremsiden. Brystet har forlengede hvite fjær, og buken er hvit. Nebbet, benene og øyets iris er gulfarget. Hannen og hunnen er tilnærmet like.


I flukten holdes den lange halsen inntrukket. Fluktbildet kan minne om en rovfugl, med rolige og tunge vingeslag. Den korte halen og de lange benene, avslører imidlertid lett at det er en hegre. Gråhegren er en sky fugl, som gjerne danner kolonier på opptil 50 par.

Føden er fortrinnsvis fisk, den jakter ved å sitte stille i vannkanten i timevis for å vente på bytte.

Og her kan du høre lyden av en Gråhegre: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php

Jakten på Storskarven

Du verden som jeg beundrer denne fuglen her. Den er raskere enn meg, smartere og listigere enn meg.

I hele sommer har jeg prøvd å komme på skuddhold, men alltid stikker den av enten ved å ta til vingene og fly sin vei eller bare dukke og forsvinne helt for så å dukke opp altfor langt unna meg.

Sist søndag lekte den seg med meg. Jeg hadde observert den på den vanlige plassen nede ved båthavnen. Jeg tok mange bilder av den på lang avstand hvor den syntes bare som en prikk i bildeflaten.

Men så hørte jeg et plask rett bak meg. Jeg snudde meg brått rundt og der var den bare 6-7 meter bak meg inne i båthavna! Den så på meg bare noen få sekunder, og jeg var så paff at jeg ikke rakk å flytte stativet og ta bilde før den enda en gang dykket og forsvant.

I det jeg skulle pakke sammen utstyret mitt og komme meg hjem til frokost, oppdaget jeg til min store forbauselse at den satt rolig på nabobrygga og tørket vingene. Skarvens fjær trekker til seg vann hvilket gjør at den ikke får den samme oppdriften under vann som andre sjøfugler. Dette gjør den til en fantastisk dykker og den svømmer både hurtig og dypt og lenge under vann.

Noen få bilder fikk jeg av den der den satt på nabobrygga (se til slutt i bildeserien) før den fløy av gårde igjen. Denne gangen var jeg bedre forberedt og nærmere så jeg fikk noen bra fluktbilder av den i alle fall.